진바이블

1 Israel var et frodig vintre, som bar mye frukt. Jo mer frukt det bar, dess flere altere bygde de. Jo bedre det gikk deres land, dess vakrere steinstøtter laget de. 이스라엘은 열매 맺는 무성한 포도나무라 그 열매가 많을수록 제단을 많게 하며 그 땅이 아름다울수록 주상을 아름답게 하도다 2 Deres hjerte er falskt, nå skal de få bøte. Herren skal bryte ned deres altere og ødelegge steinstøttene.  저희가 두 마음을 품었으니 이제 죄를 받을 것이라 하나님이 그 제단을 쳐서 깨치시며 그 주상을 헐으시리라 3 Ja, nå må de si: «Vi har ingen konge, for vi har ikke fryktet Herren. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?» 저희가 이제 이르기를 우리가 여호와를 두려워 아니하므로 우리에게 왕이 없거니와 왕이 우리를 위하여 무엇을 하리요 하리로다 4 De har talt tomme ord, sverget falskt og sluttet pakt. Dommen skyter opp som giftige planter i plogfurene på åkeren. 저희가 헛된 말을 내며 거짓 맹세를 발하여 언약을 세우니 그 재판이 밭이랑에 돋는 독한 인진같으리로다 5 De som bor i Samaria, er redde for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens prester klager, for dens herlighet er ført bort fra dem. 사마리아 거민이 벧아웬의 송아지를 인하여 두려워할 것이라 그 백성이 슬퍼하며 그것을 기뻐하던 제사장들도 슬퍼하리니 이는 그 영광이 떠나감이며 6 Også kalven s...