진바이블

1 Om ammonittene.  Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ikke noen arving? Hvorfor har da Milkom inntatt Gad og hans folk slått seg ned i byene der?  암몬 자손에 대한 말씀이라 여호와께서 이같이 말씀하시되 이스라엘이 무자하냐 상속자가 없느냐 말감이 갓을 점령하며 그 백성이 그 성읍들에 거함은 어찜이뇨 2 Se, derfor skal dager komme, lyder ordet fra Herren, da jeg lar hærrop runge for ammonittene i Rabba. Byen skal bli til en øde ruinhaug, dens datterbyer skal brennes opp. Israel skal ta arvelandet igjen fra dem som tok det fra ham, sier Herren.  그러므로 나 여호와가 말하노라 보라 날이 이르리니 내가 전쟁 소리로 암몬 자손의 랍바에 들리게 할 것이라 랍바는 거친 무더기가 되겠고 그 촌락들은 불에 탈 것이며 그 때에 이스라엘은 자기를 점령하였던 자를 점령하리라 여호와의 말이니라 3 Nå kan du jamre, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Skrik, dere Rabbas døtre, ta sørgeplagg på, stem i med klage og løp omkring ved kveene. For Milkom må gå i fangenskap og hans prester og høvdinger med ham. 헤스본아 애곡할지어다 아이가 황폐하였도다 너희 랍바의 딸들아 부르짖을지어다 굵은 베를 감고 애통하며 울타리 가운데서 앞 뒤로 달릴지어다 말감과 그 제사장들과 그 방백들이 다 사로잡혀 가리로다 4 Hvorfor roser du deg av dalene, av overfloden i d...