진바이블

1 Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær, jeg kalte min sønn fra Egypt.  이스라엘의 어렸을 때에 내가 사랑하여 내 아들을 애굽에서 불러 내었거늘 2 Men jo mer jeg ropte på folket, dess mer gikk de bort fra meg. De ofret til Ba’al-gudene, tente offerild for gudebilder,  선지자들이 저희를 부를수록 저희가 점점 멀리하고 바알들에게 제사하며 아로새긴 우상 앞에서 분향하였느니라 3 – enda jeg lærte Efraim å gå og tok dem på armene mine; men de skjønte ikke at jeg leget dem.  그러나 내가 에브라임에게 걸음을 가르치고 내 팔로 안을찌라도 내가 저희를 고치는 줄을 저희가 알지 못하였도다 4 Jeg drog dem med milde bånd, ja, med kjærlighetens tømmer. Jeg stelte med dem likesom bonden som løfter åket fra nakken; jeg bøyde meg ned og gav dem mat. 내가 사람의 줄 곧 사랑의 줄로 저희를 이끌었고 저희에게 대하여 그 목에서 멍에를 벗기는 자 같이 되었으며 저희 앞에 먹을 것을 두었었노라 5 De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assur skal være deres konge, for de vil ikke vende om.  저희가 애굽 땅으로 다시 가지 못하겠거늘 내게 돌아 오기를 싫어하니 앗수르 사람이 그 임금이 될 것이라 6 Sverdet skal rase i deres byer, bryte bommene i stykker og ete om seg, fordi deres planer er onde.  칼이 저희의 성읍들을 치며 빗장을 깨뜨려 없이 하리니 ...