진바이블

1 Til korlederen. En Davids-salme. 2 Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.  하늘이 하나님의 영광을 선포하고 궁창이 그 손으로 하신 일을 나타내는도다 3 Den ene dag bærer bud til den andre, en natt gir sin kunnskap til den neste.  날은 날에게 말하고 밤은 밤에게 지식을 전하니 4 Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres.  언어가 없고 들리는 소리도 없으나 5 Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende. Der har han reist et telt for solen.  그 소리가 온 땅에 통하고 그 말씀이 세계 끝까지 이르도다 하나님이 해를 위하여 하늘에 장막을 베푸셨도다 6 Den går som en brudgom ut av sitt kammer, glad som en helt tar den fatt på sitt løp.  해는 그 방에서 나오는 신랑과 같고 그 길을 달리기 기뻐하는 장사 같아서 7 Fra den ene himmelrand går den ut og gjør sin rundgang til den andre; ingen ting er skjult for dens glød. 하늘 이 끝에서 나와서 하늘 저 끝까지 운행함이여 그 온기에서 피하여 숨은 자 없도다 8 Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom. 여호와의 율법은 완전하여 영혼을 소성케 하고 여호와의 증거는 확실하여 우둔한 자로 지혜롭게 하며 ...

1 Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul. 2 Han sa: Herre, min styrke, deg har jeg kjær. 나의 힘이 되신 여호와여 내가 주를 사랑하나이다 3 Herren er mitt berg og min borg, min befrier, min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til, mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern. 여호와는 나의 반석이시요 나의 요새시요 나를 건지시는 자시요 나의 하나님이시요 나의 피할 바위시요 나의 방패시요 나의 구원의 뿔이시요 나의 산성이시로다 4 Jeg kaller på Herren, han som lovsynges, og jeg blir frelst fra mine fiender. 내가 찬송 받으실 여호와께 아뢰리니 내 원수들에게서 구원을 얻으리로다 5 Dødens lenker sluttet seg om meg, undergangsstrømmene skremte meg. 사망의 줄이 나를 얽고 불의의 창수가 나를 두렵게 하였으며 6 Dødsrikets bånd snørte seg om meg, dødens snarer lå i min vei. 음부의 줄이 나를 두르고 사망의 올무가 내게 이르렀도다 7 Da kalte jeg på Herren i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop. 내가 환난에서 여호와께 아뢰며 나의 하나님께 부르짖었더니 저가 그 전에서 내 소리를 들으심이여 그 앞에서 나의 부르짖음이 그 귀에 들렸도다 8 Da skalv og skaket jorden, fjellenes grunnvo...

1 En bønn. Av David. Hør, Herre, du rettferdige Gud, lytt til mitt rop og merk min bønn fra lepper som er uten svik. 여호와여 정직함을 들으소서 나의 부르짖음에 주의하소서 거짓되지 않은 입술에서 나오는 내 기도에 귀를 기울이소서 2 La meg frikjennes ved din dom! Dine øyne ser jo hva som er rett! 나의 판단을 주 앞에서 내시며 주의 눈은 공평함을 살피소서 3 Om du prøver mitt hjerte og gransker det om natten, ja, om du prøver meg med ild, finner du ikke noe skjendig hos meg. Jeg syndet ikke med min munn, 주께서 내 마음을 시험하시고 밤에 나를 권고하시며 나를 감찰하셨으나 흠을 찾지 못하셨으니 내가 결심하고 입으로 범죄치 아니하리이다 4 slik mange mennesker gjør. Etter det ord du har talt, holdt jeg meg borte fra røverstier. 사람의 행사로 논하면 나는 주의 입술의 말씀을 좇아 스스로 삼가서 강포한 자의 길에 행치 아니하였사오며 5 Jeg fulgte i dine spor og gikk med faste skritt. 나의 걸음이 주의 길을 굳게 지키고 실족지 아니하였나이다 6 Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud. Vend øret til meg og hør mine ord! 하나님이여 내게 응답하시겠는고로 내가 불렀사오니 귀를 기울여 내 말을 들으소서 7 Vis din godhet i underfull gjerning! Du frelser dem som flykter for fiender og søker tilflukt ved din høyre hånd. 주께 피하는 자를 그 일어나 치는 자에게서 ...

1 En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for jeg søker tilflukt hos deg. 하나님이여 나를 보호하소서 내가 주께 피하나이다 2 Jeg sier til Herren: «Du er min herre, du er mitt eneste gode.» 내가 여호와께 아뢰되 주는 나의 주시오니 주 밖에는 나의 복이 없다 하였나이다 3 Jeg holder meg til de hellige i landet, de gjeve menn setter jeg høyt. 땅에 있는 성도는 존귀한 자니 나의 모든 즐거움이 저희에게 있도다 4 Mange plager må de tåle, de som jager etter andre guder. Jeg vil ikke øse ut blodoffer for dem og ikke ta deres navn i min munn. 다른 신에게 예물을 드리는 자는 괴로움이 더할 것이라 나는 저희가 드리는 피의 전제를 드리지 아니하며 내 입술로 그 이름도 부르지 아니하리로다 5 Herre, du er min del og mitt beger, det er du som bestemmer min lodd. 여호와는 나의 산업과 나의 잔의 소득이시니 나의 분깃을 지키시나이다 6 Jeg fikk min del på fager grunn, ja, en herlig arv er blitt min. 내게 줄로 재어 준 구역은 아름다운 곳에 있음이여 나의 기업이 실로 아름답도다 7 Jeg priser Herren, som gir meg råd; ja, også om natten får jeg rettledning i mitt indre. 나를 훈계하신 여호와를 송축할찌라 밤마다 내 심장이 나를 교훈하도다 8 Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. 내가 여호와를 항상 내 앞에 모심이여 그가 내 우편에 계시므로 내가 요...

1 Til korlederen. Av David. Til Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly opp i fjellet som en fugl! 내가 여호와께 피하였거늘 너희가 내 영혼더러 새 같이 네 산으로 도망하라 함은 어찜인고 2 For se, de onde spenner buen og legger sin pil på strengen; i mørket vil de skyte på dem som er oppriktige av hjertet. 악인이 활을 당기고 살을 시위에 먹임이여 마음이 바른 자를 어두운데서 쏘려 하는도다 3 Når grunnvollen rives bort, hva kan da den rettferdige gjøre?» 터가 무너지면 의인이 무엇을 할꼬 4 Herren er i sitt hellige tempel, i himmelen har Herren sin trone. Hans øyne skuer utover, han prøver menneskene med sitt blikk. 여호와께서 그 성전에 계시니 여호와의 보좌는 하늘에 있음이여 그 눈이 인생을 통촉하시고 그 안목이 저희를 감찰하시도다 5 Han ransaker rettferdige og onde, han hater dem som elsker vold. 여호와는 의인을 감찰하시고 악인과 강포함을 좋아하는 자를 마음에 미워하시도다 6 Over de onde lar han det regne glødende kull og svovel; glohet vind er den lodd de får. 악인에게 그물을 내려 치시리니 불과 유황과 태우는 바람이 저희 잔의 소득이 되리로다 7 Rettferdig er Herren, han elsker rettferd; de oppriktige får se hans åsyn.  여호와는 의로우사 의로운 일을 좋아하시나니 정직한 자는 그 얼굴을 뵈오리로다