구약 성경 예레미야 34장을 소개합니다.

1 Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren, da babylonerkongen Nebukadnesar og hele hans hær, sammen med alle riker på jorden som stod under hans herredømme, og alle folkeslag førte krig mot Jerusalem og alle byene der omkring: 

바벨론 왕 느부갓네살과 그 모든 군대와 그 통치하에 있는 땅의 모든 나라와 모든 백성이 예루살렘과 그 모든 성읍을 칠 때에 말씀이 여호와께로서 예레미야에게 임하니라 가라사대

2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Juda-kongen Sidkia. Du skal si til ham at Herren sier: Nå gir jeg denne byen i babylonerkongens vold, og han skal brenne den opp. 

이스라엘의 하나님 나 여호와가 이같이 말하노라 너는 가서 유다 왕 시드기야에게 고하여 이르기를 여호와의 말씀에 보라 내가 이 성을 바벨론 왕의 손에 붙이리니 그가 이 성을 불사를 것이라

3 Du skal ikke slippe ut av hans hånd, men gripes og overgis til ham. Du skal se babylonerkongen i øynene og tale øye til øye med ham, og til Babylon skal du komme. 

네가 그 손에서 벗어나지 못하고 반드시 사로잡혀 그 손에 붙임을 입고 네 눈은 바벨론 왕의 눈을 볼 것이며 그 입은 네 입을 마주 대하여 말할 것이요 너는 바벨론으로 가리라

4 Men hør nå Herrens ord, Sidkia, du som er konge i Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke falle for sverd,  

그러나 유다 왕 시드기야여 나 여호와의 말을 들으라 나 여호와가 네게 대하여 이같이 말하노라 네가 칼에 죽지 아니하고

5 men dø i fred. Og likesom de tente ild til ære for dine forfedre, som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er mine ord, sier Herren. 

평안히 죽을 것이며 사람이 너보다 먼저 있은 네 열조 선왕에게 분향하던 일례로 네게 분향하며 너를 위하여 애통하기를 슬프다 주여 하리니 이는 내가 말하였음이니라 여호와의 말이니라

6 Alt dette talte profeten Jeremia til Juda-kongen Sidkia i Jerusalem, 

선지자 예레미야가 이 모든 말씀을 예루살렘에서 유다 왕 시드기야에게 고하니라

7 mens babylonerkongens hær angrep Jerusalem og de andre byene som var igjen i Juda: Lakisj og Aseka. Det var de eneste befestede byer som var igjen i Juda. 

때에 바벨론 왕의 군대가 예루살렘과 유다의 남은 모든 성을 쳤으니 곧 라기스와 아세가라 유다의 견고한 성읍 중에 이것들만 남았음이더라

Brudd på avtalen om å frigi treller

8 Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde gjort en avtale med hele befolkningen i Jerusalem om å utlyse frigivelse av treller. 

시드기야왕이 예루살렘에 있는 모든 백성과 언약하고 자유를 선언한 후에 여호와께로서 말씀이 예레미야에게 임하니라

9 Enhver som hadde en hebraisk trell eller trellkvinne, skulle gi dem fri; ingen skulle holde sin judeiske landsmann i trelldom. 

그 언약은 곧 사람으로 각기 히브리 남녀 노비를 놓아 자유케 하고 그 동족 유다인으로 종을 삼지 못하게 한 것이라

10 Alle høvdingene og hver mann av folket som var med på avtalen, overholdt den og satte sin trell eller trellkvinne i frihet, så de slapp å tjene dem lenger. De adlød og lot dem gå. 

이 언약에 참가한 방백들과 모든 백성이 각기 노비를 자유케 하고 다시는 종을 삼지 말라 함을 듣고 순복하여 놓았더니

11 Men siden snudde de om; trellene og trellkvinnene som de hadde frigitt, tok de tilbake og tvang dem til trelldom igjen. 

후에 그들의 뜻이 변하여 자유케 하였던 노비를 끌어다가 다시 복종시켜 노비를 삼았더라

12 Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød: 

그러므로 여호와의 말씀이 여호와께로서 예레미야에게 임하니라 가라사대

13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet pakt med fedrene deres den gang jeg førte dem ut av Egypt, ut av trellehuset. Da sa jeg: 

이스라엘 하나님 나 여호와가 이같이 말하노라 내가 너희 선조를 애굽 땅 종 되었던 집에서 인도하여 낼 때에 그들과 언약을 세워 이르기를

14 «Når sju år er gått, skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du gi ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. 

너희 형제 히브리 사람이 네게 팔렸거든 칠년만에 너희는 각기 놓으라 그가 육년을 너를 섬겼은즉 그를 놓아 자유케 할지니라 하였으나 너희 선조가 나를 듣지 아니하며 귀를 기울이지도 아니하였느니라

15 Nå hadde dere vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å kunngjøre at enhver skulle frigi den landsmann han holdt som trell; dere gjorde en avtale om det i mitt nærvær, i det huset som bærer mitt navn. 

그러나 너희는 이제 돌이켜 내 목전에 정당히 행하여 각기 이웃에게 자유를 선언하되 내 이름으로 일컬음을 받는 집에서 내 앞에서 언약을 세웠거늘

16 Men så snudde dere om og vanæret mitt navn da dere tok tilbake de treller eller trellkvinner dere hadde gitt fri, og tvang dem til trelldom igjen. 

너희가 뜻을 변하여 내 이름을 더럽히고 각기 놓아 그들의 마음대로 자유케 하였던 노비를 끌어다가 다시 너희에게 복종시켜서 너희 노비를 삼았도다

17 Derfor sier Herren: Fordi dere ikke ville høre på meg og lyse ut frigivelse for frende og landsmann, lyser jeg ut frigivelse for dere, sier Herren. Dere skal frigis til sverd, pest og hunger, og jeg vil gjøre dere til et skremmebilde for alle riker på jorden. 

그러므로 나 여호와가 이같이 말하노라 너희가 나를 듣지 아니하고 각기 형제와 이웃에게 자유를 선언한 것을 실행치 아니하였은즉 내가 너희에게 자유를 선언하여 너희를 칼과 염병과 기근에 붙이리라 나 여호와의 말이니라 내가 너희를 세계 열방 중에 흩어지게 할 것이며

18 De menn som brøt min pakt og ikke oppfylte vilkårene for den avtalen de gjorde for mitt åsyn, med dem gjør jeg som med den kalven de skar i to så de kunne gå mellom stykkene. 

송아지를 둘에 쪼개고 그 두 사이로 지나서 내 앞에 언약을 세우고 그 말을 실행치 아니하여 내 언약을 범한 너희를

19 Høvdingene i Juda og Jerusalem, hoffmennene og prestene og alt folket i landet som gikk mellom stykkene av kalven, 

곧 쪼갠 송아지 사이로 지난 유다 방백들과 예루살렘 방백들과 환관들과 제사장들과 이 땅 모든 백성을

20 gir jeg i hendene på deres fiender og på folk som står dem etter livet. Likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og for dyrene på marken. 

내가 너희 원수의 손과 너희 생명을 찾는 자의 손에 붙이리니 너희 시체가 공중의 새들과 땅 짐승의 식물이 될 것이며

21 Juda-kongen Sidkia og høvdingene hans gir jeg i hendene på deres fiender, folk som står dem etter livet. Jeg overgir dem til babylonerkongens hær, som nå har dratt bort fra dere. 

또 내가 유다 왕 시드기야와 그 방백들을 그 원수의 손과 그 생명을 찾는 자의 손과 너희에게서 떠나간 바벨론 왕의 군대의 손에 붙이리라

22 Se, jeg gir min befaling, lyder ordet fra Herren, og fører dem tilbake til denne byen. De skal gå til angrep på den, innta den og brenne den opp. Og byene i Juda gjør jeg til en ørken der ingen kan bo. 

나 여호와가 말하노라 보라 내가 그들에게 명하여 이 성에 다시 오게 하리니 그들이 이 성을 쳐서 취하여 불사를 것이라 내가 유다 성읍들로 황무하여 거민이 없게 하리라