1 Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han?
그런즉 육신으로 우리 조상된 아브라함이 무엇을 얻었다 하리요
2 Dersom han ble rettferdig for Gud på grunn av sine gjerninger, da hadde han jo noe å rose seg av. Men for Gud hadde han ikke det.
만일 아브라함이 행위로써 의롭다 하심을 얻었으면 자랑할 것이 있으려니와 하나님 앞에서는 없느니라
3 Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
성경이 무엇을 말하느뇨 아브라함이 하나님을 믿으매 이것이 저에게 의로 여기신바 되었느니라
4 Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.
일하는 자에게는 그 삯을 은혜로 여기지 아니하고 빚으로 여기거니와
5 Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.
일을 아니할찌라도 경건치 아니한 자를 의롭다 하시는 이를 믿는 자에게는 그의 믿음을 의로 여기시나니
6 Slik priser også David et menneske salig når Gud tilregner det rettferdighet uten at det har noen gjerninger:
일한 것이 없이 하나님께 의로 여기심을 받는 사람의 행복에 대하여 다윗의 말한바
7 Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.
그 불법을 사하심을 받고 그 죄를 가리우심을 받는 자는 복이 있고
8 Salig er det menneske som Herren ikke tilregner synd.
주께서 그 죄를 인정치 아니하실 사람은 복이 있도다 함과 같으니라
9 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
그런즉 이 행복이 할례자에게뇨 혹 무할례자에게도뇨 대저 우리가 말하기를 아브라함에게는 그 믿음을 의로 여기셨다 하노라
10 Hvordan skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.
그런즉 이를 어떻게 여기셨느뇨 할례시냐 무할례시냐 할례시가 아니라 무할례시니라
11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik skulle han bli far til alle uomskårne som har troen, så rettferdigheten kan tilregnes dem.
저가 할례의 표를 받은 것은 무할례시에 믿음으로 된 의를 인친 것이니 이는 무할례자로서 믿는 모든 자의 조상이 되어 저희로 의로 여기심을 얻게 하려 하심이라
12 Men han skulle også bli far til de omskårne, når de ikke bare har omskjærelsen, men også går i vår far Abrahams fotspor og eier den tro han hadde før han var omskåret.
또한 할례자의 조상이 되었나니 곧 할례 받을 자에게 뿐아니라 우리 조상 아브라함의 무할례시에 가졌던 믿음의 자취를 좇는 자들에게도니라
Løftet til Abraham
13 For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.
아브라함이나 그 후손에게 세상의 후사가 되리라고 하신 언약은 율법으로 말미암은 것이 아니요 오직 믿음의 의로 말미암은 것이니라
14 Hvis det er de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen gjort til intet og løftet satt ut av kraft.
만일 율법에 속한 자들이 후사이면 믿음은 헛것이 되고 약속은 폐하여졌느니라
15 Loven fremkaller Guds vrede, men hvor det ikke er lov, er det heller ikke noe lovbrudd.
율법은 진노를 이루게 하나니 율법이 없는 곳에는 범함도 없느니라
16 Derfor fikk han løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. Da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
그러므로 후사가 되는 이것이 은혜에 속하기 위하여 믿음으로 되나니 이는 그 약속을 그 모든 후손에게 굳게 하려 하심이라 율법에 속한 자에게 뿐아니라 아브라함의 믿음에 속한 자에게도니 아브라함은 하나님 앞에서 우리 모든 사람의 조상이라
17 slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk. I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og byr det som ikke er, å bli til.
기록된바 내가 너를 많은 민족의 조상으로 세웠다 하심과 같으니 그의 믿은바 하나님은 죽은 자를 살리시며 없는 것을 있는 것 같이 부르시는 이시니라
18 Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli.
아브라함이 바랄 수 없는 중에 바라고 믿었으니 이는 네 후손이 이같으리라 하신 말씀대로 많은 민족의 조상이 되게 하려 하심을 인함이라
19 Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv.
그가 백세나 되어 자기 몸의 죽은 것 같음과 사라의 태의 죽은 것 같음을 알고도 믿음이 약하여지지 아니하고
20 Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
믿음이 없어 하나님의 약속을 의심치 않고 믿음에 견고하여져서 하나님께 영광을 돌리며
21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.
약속하신 그것을 또한 능히 이루실 줄을 확신하였으니
22 Derfor ble han regnet som rettferdig.
그러므로 이것을 저에게 의로 여기셨느니라
23 Det var ikke bare for hans skyld at dette ble skrevet om ham.
저에게 의로 여기셨다 기록된 것은 아브라함만 위한 것이 아니요
24 Det gjelder også oss. Vi skal få rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
의로 여기심을 받을 우리도 위함이니 곧 예수 우리 주를 죽은 자 가운데서 살리신 이를 믿는 자니라
25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud.
예수는 우리 범죄함을 위하여 내어줌이 되고 또한 우리를 의롭다 하심을 위하여 살아나셨느니라
댓글
댓글 쓰기