1 Berg dere, Benjamins sønner,kom dere bort fra Jerusalem! Blås i horn i Tekoa, reis en merkestang på Bet-Hakkerem! For en ulykke truer fra nord, en veldig ødeleggelse.
베냐민 자손들아 예루살렘 중에서 피난하라 드고아에서 나팔을 불고 벧학게렘에서 기호를 들라 재앙과 큰 파멸이 북방에서 엿보아 옴이니라
2 Jeg gjør ende på Sions datter, den fine, forvente damen.
아름답고 묘한 딸 시온을 내가 멸절하리니
3 Til henne skal gjetere komme med saueflokkene sine. De slår opp telt omkring henne og hver beiter snaut sitt stykke.
목자들이 그 무리 양을 몰고 와서 그 사면에 자기 장막을 치고 각기 처소에서 먹이리로다
4 «Lys hellig krig mot henne! Kom, vi angriper midt på dagen!» «Ve oss, det lir mot kveld, og skyggene blir lange.»
너희는 그를 치기를 준비하라 일어나라 우리가 정오에 올라가자 아하 아깝다 날이 기울어 저녁볕 그늘이 길었구나
5 «Kom, så går vi til angrep i natt og ødelegger byens borger.»
일어나라 우리가 밤으로 올라가서 그 전각들을 헐자 하도다
6 Så sier Herren, Allhærs Gud: Fell trær og bygg opp en voll til beleiringen av Jerusalem! Byen skal kreves til regnskap, den er full av vold og urett.
나 만군의 여호와가 이같이 말하노라 너희는 나무를 베어서 예루살렘을 향하여 흉벽을 쌓으라 이는 벌 받을 성이라 그 중에는 오직 포학한 것 뿐이니라
7 Som en kilde lar vannet strømme fram, lar byen ondskapen strømme. Der hører en om vold og ran; stadig ser jeg lidelse og sår.
샘이 그 물을 솟쳐냄 같이 그가 그 악을 발하니 강포와 탈취가 거기서 들리며 질병과 창상이 내 앞에 계속하느니라
8 Jerusalem, ta lærdom av dette, ellers vender jeg meg fra deg og gjør deg til en ørken, til et land der ingen kan bo.
예루살렘아 너는 훈계를 받으라 그리하지 아니하면 내 마음이 너를 싫어하고 너로 황무케 하여 거민이 없는 땅을 만들리라
Advarsel til dem som ikke vil høre
9 Så sier Herren, Allhærs Gud: Hold etterhøst som på et vintre, hold etterhøst på Israels rest! Gå over rankene igjen med hånden lik en som plukker druer!
만군의 여호와께서 이같이 말씀하시되 포도를 땀 같이 그들이 이스라엘의 남은 자를 말갛게 주우리라 너는 포도 따는 자처럼 네 손을 광주리에 자주자주 놀리라 하시나니
10 «Hvem skal jeg tale til og advare slik at de hører det? Deres ører er uomskåret, de kan ikke høre etter. De driver spott med Herrens ord og bryr seg ikke om det.
내가 누구에게 말하며 누구에게 경책하여 듣게 할꼬 보라 그 귀가 할례를 받지 못하였으므로 듣지 못하는도다 보라 여호와의 말씀을 그들이 자기에게 욕으로 여기고 이를 즐겨 아니하니
11 Men jeg er fylt av Herrens harme. Jeg greier ikke å holde den tilbake.» Så øs den ut over barna på gaten og over hele ungdomsflokken! Både mann og kvinne skal fanges, gamle menn og oldinger.
그러므로 여호와의 분노가 내게 가득하여 참기 어렵도다 그것을 거리에 있는 아이들과 모인 청년들에게 부으리니 지아비와 지어미와 노인과 늙은이가 다 잡히리로다
12 Husene deres skal overgis til andre, jordene og kvinnene med. For nå rekker jeg hånden ut mot dem som bor i landet, lyder ordet fra Herren.
여호와께서 말씀하시되 내가 그 땅 거민에게 내 손을 펼 것인즉 그들의 집과 전지와 아내가 타인의 소유로 이전되리니
13 Alle sammen, små og store, søker urett vinning. Profeter og prester farer alle med svik.
이는 그들이 가장 작은 자로부터 큰 자까지 다 탐남하며 선지자로부터 제사장까지 다 거짓을 행함이라
14 Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» – og så er det ingen fred.
그들이 내 백성의 상처를 심상히 고쳐주며 말하기를 평강하다 평강하다 하나 평강이 없도다
15 De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. Likevel skjemmes de ikke, de eier ikke skam i livet. Derfor skal de falle som de andre; på den tid jeg krever dem til regnskap, skal de stupe, sier Herren.
그들이 가증한 일을 행할 때에 부끄러워하였느냐 아니라 조금도 부끄러워 아니할뿐 아니라 얼굴도 붉어지지 않았느니라 그러므로 그들이 엎드러지는 자와 함께 엎드러질 것이라 내가 그들을 벌하리니 그 때에 그들이 거꾸러지리라 여호와의 말이니라
Spør etter de gamle stiene!
16 Så sa Herren: Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile. Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.»
여호와께서 이같이 말씀하시되 너희는 길에 서서 보며 옛적 길 곧 선한 길이 어디인지 알아보고 그리로 행하라 너희 심령이 평강을 얻으리라 하나 그들의 대답이 우리는 그리로 행치 않겠노라 하였으며
17 Jeg satte vaktmenn over dere og sa: «Lytt når hornet gjaller!» Men de svarte: «Vi vil ikke lytte.»
내가 또 너희 위에 파숫군을 세웠으니 나팔소리를 들으라 하나 그들의 대답이 우리는 듣지 않겠노라 하였도다
18 Hør derfor, dere folkeslag, og dere som er samlet, merk dere det som skal skje iblant dem.
그러므로 너희 열방아 들으라 회중아 그들의 당할 일을 알라
19 Lytt, du jord! Nå fører jeg ulykke over dette folket, en frukt av deres onde tanker. For de lyttet ikke til mine ord og ringeaktet min lov.
땅이여 들으라 내가 이 백성에게 재앙을 내리리니 이것이 그들의 생각의 결과라 그들이 내 말을 듣지 아니하며 내 법을 버렸음이니라
20 Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det beste krydder fra fjerne land? Brennofrene dere bringer, vil jeg ikke ha, slaktofrene bryr jeg meg ikke om.
시바에서 유향과 원방에서 향품을 내게로 가져옴은 어찜이뇨 나는 그들의 번제를 받지 아니하며 그들의 희생을 달게 여기지 않노라
21 Derfor sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket, så det faller; fedre og sønner skal miste livet, granne skal dø sammen med granne.
그러므로 나 여호와가 이같이 말하노라 보라 내가 이 백성 앞에 거침을 두리니 아비와 아들들이 한가지로 거기 거치며 이웃과 그 친구가 함께 멸망하리라
Fienden fra nord
22 Så sier Herren: Det kommer et folk fra landet i nord, et mektig folk bryter opp fra jordens ytterste ende.
여호와께서 이같이 말씀하시되 보라 한 민족이 북방에서 오며 큰 나라가 땅 끝에서부터 떨쳐 일어나나니
23 Spyd og bue har de i hånden, grusomme er de og skåner ingen. Larmen av dem lyder som havdur, på hester kommer de ridende. Rustet som stridsmenn rykker de fram imot deg, Sions datter.
그들은 활과 창을 잡았고 잔인하여 자비가 없으며 그 목소리는 바다가 흉용함 같은 자라 그들이 말을 타고 전사 같이 다 항오를 벌이고 딸 시온 너를 치려하느니라 하시도다
24 Da vi hørte ryktet om dem, ble våre hender kraftløse. Vi ble grepet av angst, vi skalv som en fødende kvinne.
우리가 그 소문을 들었으므로 손이 약하여졌고 고통이 우리를 잡았으므로 아픔이 해산하는 여인 같도다
25 Gå ikke ut på marken og ferdes ikke på veien; for fienden har sverd, rundt omkring rår redsel.
너희는 밭에도 나가지 말라 길로도 행치 말라 대적의 칼이 있고 사방에 두려움이 있음이니라
26 Bind sørgeplagg om deg, mitt folk, og velt deg i støvet! Hold sørgehøytid med bitter klage som når det eneste barnet dør. For brått skal han som herjer, komme over dere.
딸 내 백성이 굵은 베를 두르고 재에서 굴며 독자를 잃음 같이 슬퍼하며 통곡할찌어다 멸망시킬 자가 홀연히 우리에게 올 것임이니라
Profeten skal prøve folket
27 Jeg har satt deg til å prøve mitt folk lik en som prøver gull; du skal kjenne og prøve deres ferd.
주께서 가라사대 내가 이미 너로 내 백성 중에 살피는 자와 요새를 삼아 그들의 길을 알고 살피게 하였노라
28 Trassige opprørere er de alle, de går rundt og baktaler folk; de er som bronse og jern og bærer seg ondt at, alle sammen.
그들은 다 심히 패역한 자며 다니며 비방하는 자며 그들은 놋과 철이며 다 사악한 자라
29 Belgen blåser, men blyet er uberørt av ilden. Det nytter ikke å smelte, de onde skilles ikke ut.
풀무를 맹렬히 불면 그 불에 납이 살라져서 단련하는 자의 일이 헛되게 되느니라 이와 같이 악한 자가 제하여지지 아니하나니
30 De skal kalles vraket sølv, for Herren har vraket dem.
사람들이 그들을 내어버린 은이라 칭하게 될 것은 나 여호와가 그들을 버렸음이니라
댓글
댓글 쓰기