구약 성경 잠언 14장을 소개합니다.

1 Kvinners visdom bygger huset, men dårskapen river det ned med sine hender.

무릇 지혜로운 여인은 그 집을 세우되 미련한 여인은 자기 손으로 그것을 허느니라

2 Den som ferdes rett, har frykt for Herren, den som går krokveier, ringeakter ham.

정직하게 행하는 자는 여호와를 경외하여도 패역하게 행하는 자는 여호와를 경멸히 여기느니라

3 Dårens munn blir et ris for hans hovmod, men for vismenn er leppene et vern.

미련한 자는 교만하여 입으로 매를 자청하고 지혜로운 자는 입술로 스스로 보전하느니라

4 Når en ikke har okser, er krybben tom, med sterke stuter følger stor avling.

소가 없으면 구유는 깨끗하려니와 소의 힘으로 얻는 것이 많으니라

5 Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn.

신실한 증인은 거짓말을 아니하여도 거짓 증인은 거짓말을 뱉느니라

6 En spotter søker visdom, men finner den ikke; for den som er klok, er det lett å få kunnskap.

거만한 자는 지혜를 구하여도 얻지 못하거니와 명철한 자는 지식 얻기가 쉬우니라

7 Hold deg borte fra tåpelige menn, du finner ikke forstand på deres lepper.

너는 미련한 자의 앞을 떠나라 그 입술에 지식 있음을 보지 못함이니라

8 Det er den klokes visdom at han kjenner sin vei, og det er dårenes dumhet at de narrer seg selv.

슬기로운 자의 지혜는 자기의 길을 아는 것이라도 미련한 자의 어리석음은 속이는 것이니라

9 Dårene spotter skyldofferet, men velvilje rår blant rettsindige.

미련한 자는 죄를 심상히 여겨도 정직한 자 중에는 은혜가 있느니라

10 Hjertet kjenner sin egen kvide, og ingen annen er med det i gleden.

마음의 고통은 자기가 알고 마음의 즐거움도 타인이 참여하지 못하느니라

11 De ugudeliges hus blir lagt øde, men det gror i de rettsindiges telt.

악한 자의 집은 망하겠고 정직한 자의 장막은 흥하리라

12 Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.

어떤 길은 사람의 보기에 바르나 필경은 사망의 길이니라

13 Selv når en ler, kan hjertet lide, og gleden ender ofte med sorg.

웃을 때에도 마음에 슬픔이 있고 즐거움의 끝에도 근심이 있느니라

14 Den frafalne får igjen for sin ferd, og en god mann holder seg borte fra ham.

마음이 패려한 자는 자기 행위로 보응이 만족하겠고 선한 사람도 자기의 행위로 그러하리라

15 En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.

어리석은 자는 온갖 말을 믿으나 슬기로운 자는 그 행동을 삼가느니라

16 Den vise frykter og skyr det onde, dåren går på og kjenner seg trygg.

지혜로운 자는 두려워하여 악을 떠나나 어리석은 자는 방자하여 스스로 믿느니라

17 Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som rolig tenker seg om, blir mislikt.

노하기를 속히 하는 자는 어리석은 일을 행하고 악한 계교를 꾀하는 자는 미움을 받느니라

18 Dumhet blir troskyldige til del, men de kloke blir kronet med kunnskap.

어리석은 자는 어리석음으로 기업을 삼아도 슬기로운 자는 지식으로 면류관을 삼느니라

19 De onde må bøye seg for de gode, de ugudelige står ved de rettferdiges dører.

악인은 선인 앞에 엎드리고 불의자는 의인의 문에 엎드리느니라

20 Selv av venner blir den fattige hatet, men mange er de som elsker den rike.

가난한 자는 그 이웃에게도 미움을 받게 되나 부요한 자는 친구가 많으니라

21 Synd gjør den som forakter sin neste, sæl er den som har medynk med de arme.

그 이웃을 업신여기는 자는 죄를 범하는 자요 빈곤한 자를 불쌍히 여기는 자는 복이 있는 자니라

22 De som tenker ut ondt, farer vill, de som har godt i sinne, møter miskunn og troskap.

악을 도모하는 자는 그릇 가는 것이 아니냐 선을 도모하는 자에게는 인자와 진리가 있으리라

23 Alt strev fører vinning med seg, men tomt snakk gir bare tap.

모든 수고에는 이익이 있어도 입술의 말은 궁핍을 이룰 뿐이니라

24 De vise blir kronet med rikdom, dårenes dumhet er og blir dumhet.

지혜로운 자의 재물은 그의 면류관이요 미련한 자의 소유는 다만 그 미련한 것이니라

25 Et troverdig vitne berger liv, men den som farer med løgn, er en sviker.

진실한 증인은 사람의 생명을 구원하여도 거짓말을 뱉는 사람은 속이느니라

26 Den som frykter Herren, har et sikkert vern, det er en tilflukt for hans barn.

여호와를 경외하는 자에게는 견고한 의뢰가 있나니 그 자녀들에게 피난처가 있으리라

27 Frykt for Herren er en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer.

여호와를 경외하는 것은 생명의 샘이라 사망의 그물에서 벗어나게 하느니라

28 En tallrik befolkning er til heder for kongen, men mangel på folk gjør at fyrsten faller.

백성이 많은 것은 왕의 영광이요 백성이 적은 것은 주권자의 패망이니라

29 Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap.

노하기를 더디 하는 자는 크게 명철하여도 마음이 조급한 자는 어리석음을 나타내느니라

30 Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap er som råttenskap i ben.

마음의 화평은 육신의 생명이나 시기는 뼈의 썩음이니라

31 Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.

가난한 사람을 학대하는 자는 그를 지으신 이를 멸시하는 자요 궁핍한 사람을 불쌍히 여기는 자는 주를 존경하는 자니라

32 Den gudløse felles av sin egen ondskap, i sin ærlighet finner den rettferdige ly.

악인은 그 환난에 엎드러져도 의인은 그 죽음에도 소망이 있느니라

33 I klok manns hjerte finner visdommen ro, og hos dårer gir den seg til kjenne.

지혜는 명철한 자의 마음에 머물거니와 미련한 자의 속에 있는 것은 나타나느니라

34 Rettferd løfter et folk, men synd er en skam for folkene.

의는 나라로 영화롭게 하고 죄는 백성을 욕되게 하느니라

35 Kongen er velvillig mot den kloke tjener, men harm på den som gjør noe skammelig. 

슬기롭게 행하는 신하는 왕의 은총을 입고 욕을 끼치는 신하는 그의 진노를 당하느니라