1 Som snø om sommeren og regn i skurden, så lite høver ære for en dåre.
미련한 자에게는 영예가 적당하지 아니하니 마치 여름에 눈오는 것과 추수 때에 비오는것 같으니라
2 Lik spurv og svale som flyr uten mål, er grunnløs forbannelse – den rammer ikke.
까닭 없는 저주는 참새의 떠도는 것과 제비의 날아가는 것 같이 이르지 아니 하느니라
3 Som svepe til hesten og tømme til eselet er riset til dårenes rygg.
말에게는 채찍이요 나귀에게는 자갈이요 미련한 자의 등에는 막대기니라
4 Svar ikke dåren like dumt som han spør, for at ikke også du skal bli som han.
미련한 자의 어리석은 것을 따라 대답하지 말라 두렵건대 네가 그와 같을까 하노라
5 La dåren få svar som passer til hans dumhet, så han ikke blir vis i egne øyne.
미련한 자의 어리석은 것을 따라 그에게 대답하라 두렵건대 그가 스스로 지혜롭게 여길까 하노라
6 Den som sender bud med en dåre, hogger føttene av seg og må tåle hard medfart.
미련한 자 편에 기별하는 것은 자기의 발을 베어 버림이라 해를 받느니라
7 Slappe henger den lammes legger, likeså ordspråk i munnen på dårer.
저는 자의 다리는 힘 없이 달렸나니 미련한 자의 입의 잠언도 그러하니라
8 Lik den som legger en stein i slyngen, er den som gir en dåre heder.
미련한 자에게 영예를 주는 것은 돌을 물매에 매는 것과 같으니라
9 Som en tornebusk i hånden på drukken mann er ordspråk i munnen på dårer.
미련한 자의 입의 잠언은 술 취한 자의 손에 든 가시나무 같으니라
10 Lik en skytter som sårer alle og enhver, er den som leier en dåre eller folk som tilfeldig går forbi.
장인이 온갖 것을 만들찌라도 미련한 자를 고용하는 것은 지나가는 자를 고용함과 같으니라
11 Lik hunden som snur seg til sitt spy, er en dåre som gjentar sin dumhet.
개가 그 토한 것을 도로 먹는 것 같이 미련한 자는 그 미련한 것을 거듭 행하느니라
12 Ser du en mann som tror han er vis, er det større håp for dåren enn for ham.
네가 스스로 지혜롭게 여기는 자를 보느냐 그보다 미련한 자에게 오히려 바랄 것이 있느니라
Den late gidder ingenting
13 Den late sier: «Det er en løve på veien, en ungløve ute i gatene.»
게으른 자는 길에 사자가 있다 거리에 사자가 있다 하느니라
14 Døren dreier seg om tappen, den late snur seg i sengen.
문짝이 돌쩌귀를 따라서 도는 것 같이 게으른 자는 침상에서 구으느니라
15 Den late stikker hånden i fatet, men gidder ikke føre den til munnen.
게으른 자는 그 손을 그릇에 넣고도 입으로 올리기를 괴로와하느니라
16 Den late tror han er visere enn sju som gir kloke svar.
게으른 자는 선히 대답하는 사람 일곱보다 자기를 지혜롭게 여기느니라
Glatte lepper og ondskap i hjertet
17 Lik en som tar fatt i ørene på en hund som løper forbi, er den som farer opp i sinne for en trette han ikke har noe med.
길로 지나다가 자기에게 상관 없는 다툼을 간섭하는 자는 개 귀를 잡는 자와 같으니라
18 Lik en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd,
횃불을 던지며 살을 쏘아서 사람을 죽이는 미친 사람이 있나니
19 er den som har sveket sin venn og sier: «Jeg gjorde det bare for spøk.»
자기 이웃을 속이고 말하기를 내가 희롱하였노라 하는 자도 그러하니라
20 Er det slutt på veden, slokner ilden; er baktaleren borte, stilner tretten.
나무가 다하면 불이 꺼지고 말장이가 없어지면 다툼이 쉬느니라
21 Det trengs kull til glør og ved til ild og en trettekjær mann til å tenne strid.
숯불 위에 숯을 더하는 것과 타는 불에 나무를 더하는 것 같이 다툼을 좋아하는 자는 시비를 일으키느니라
22 En baktalers ord er som lekre retter, de synker ned i kroppen.
남의 말하기를 좋아하는 자의 말은 별식과 같아서 뱃속 깊은데로 내려가느니라
23 Som sølvbelegg på et leirkar er glatte lepper og ondskap i hjertet.
온유한 입술에 악한 마음은 낮은 은을 입힌 토기니라
24 En uvenn skaper seg til med leppene, men i sitt indre bærer han på svik.
감정 있는 자는 입술로는 꾸미고 속에는 궤휼을 품나니
25 Gjør han røsten blid, så tro ham ikke, for det er sju slags styggedom i hans hjerte.
그 말이 좋을찌라도 믿지 말 것은 그 마음에 일곱 가지 가증한 것이 있음이라
26 Selv om en skjuler sitt hat med list, kommer ondskapen fram når folket samles.
궤휼로 그 감정을 감출찌라도 그 악이 회중 앞에 드러나리라
27 Den som graver en grav, faller selv i den, den som velter opp en stein, får den over seg.
함정을 파는 자는 그것에 빠질 것이요 돌을 굴리는 자는 도리어 그것에 치이리라
28 Den som taler med falsk tunge, hater den han knuser; en sleip munn volder manges fall.
거짓말 하는 자는 자기의 해한 자를 미워하고 아첨하는 입은 패망을 일으키느니라
댓글
댓글 쓰기