1 Min sønn, ta vare på mine ord, gjem mine bud i ditt sinn!
내 아들아 내 말을 지키며 내 명령을 네게 간직하라
2 Ta vare på budene, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten!
내 명령을 지켜서 살며 내 법을 네 눈동자처럼 지키라
3 Bind dem fast til dine fingrer, og skriv dem på ditt hjertes tavle!
이것을 네 손가락에 매며 이것을 네 마음판에 새기라
4 Si til visdommen: «Du er min søster», og kall forstanden din frende.
지혜에게 너는 내 누이라 하며 명철에게 너는 내 친족이라 하라
5 Så vokter de deg mot annen manns kone, mot fremmed kvinne som lokker så fint.
그리하면 이것이 너를 지켜서 음녀에게, 말로 호리는 이방 계집에게 빠지지 않게 하리라
6 En gang så jeg ut av mitt vindu, kikket ut gjennom gluggen.
내가 내 집 들창으로, 살창으로 내어다보다가
7 Da så jeg blant de unge en tankeløs gutt, jeg merket meg ham blant de umodne menn.
어리석은 자 중에, 소년 중에 한 지혜 없는 자를 보았노라
8 Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, gikk og drev på veien til hennes hus.
그가 거리를 지나 음녀의 골목 모퉁이로 가까이 하여 그 집으로 들어가는데
9 Det var i skumringen, da det ble kveld, på den tid nattemørket faller på.
저물 때, 황혼 때, 깊은 밤 흑암 중에라
10 Da kommer kvinnen imot ham, i skjøgeklær og med listige planer.
그 때에 기생의 옷을 입은 간교한 계집이 그를 맞으니
11 Hun er så rastløs og ustyrlig, hun kan ikke holde seg rolig hjemme.
이 계집은 떠들며 완패하며 그 발이 집에 머물지 아니하여
12 Snart er hun på gaten og snart på torget, hun står på lur ved hvert gatehjørne.
어떤 때에는 거리, 어떤 때에는 광장 모퉁이, 모퉁이에 서서 사람을 기다리는 자라
13 Så tar hun fatt i ham, kysser ham og sier til ham med freidig mine:
그 계집이 그를 붙잡고 입을 맞추며 부끄러움을 모르는 얼굴로 말하되
14 «Jeg skulle bringe et måltidsoffer, og nå har jeg innfridd mine løfter.
내가 화목제를 드려서 서원한 것을 오늘날 갚았노라
15 Så gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg.
이러므로 내가 너를 맞으려고 나와서 네 얼굴을 찾다가 너를 만났도다
16 Jeg har lagt tepper på min seng, fargerikt lin fra Egypt,
내 침상에는 화문 요와 애굽의 문채 있는 이불을 폈고
17 og over mitt leie har jeg strødd myrra, aloë og kanel.
몰약과 침향과 계피를 뿌렸노라
18 Kom, la oss nyte kjærlighetsrusen, fryde oss i elskov til morgenen gryr.
오라 우리가 아침까지 흡족하게 서로 사랑하며 사랑함으로 희락하자
19 For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra.
남편은 집을 떠나 먼 길을 갔는데
20 Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.»
은 주머니를 가졌은즉 보름에나 집에 돌아오리라 하여
21 Hun vant ham med lokkende ord, med falske lepper forførte hun ham.
여러가지 고운 말로 혹하게 하며 입술의 호리는 말로 꾀므로
22 Han følger etter henne med det samme; han ligner en okse som føres til slakting, eller en hjort som går rett i fellen,
소년이 곧 그를 따랐으니 소가 푸주로 가는 것 같고 미련한 자가 벌을 받으려고 쇠사슬에 매이러 가는 것과 일반이라
23 til pilen borer seg inn i leveren; han ligner fuglen som flyr i snaren og ikke skjønner at det gjelder livet.
필경은 살이 그 간을 뚫기까지에 이를 것이라 새가 빨리 그물로 들어가되 그 생명을 잃어버릴줄을 알지 못함과 일반이니라
24 Så hør nå på meg, mine barn, lytt til ordene fra min munn!
아들들아 나를 듣고 내 입의 말에 주의하라
25 La deg ikke lokke til å velge den fremmede kvinnes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier!
네 마음이 음녀의 길로 치우치지 말며 그 길에 미혹지 말찌어다
26 For mange har hun gitt banesår, tallrike er de hun har felt.
대저 그가 많은 사람을 상하여 엎드러지게 하였나니 그에게 죽은 자가 허다하니라
27 Det går veier til dødsriket fra hennes hus, de fører til dødens mørke rom.
그 집은 음부의 길이라 사망의 방으로 내려가느니라
댓글
댓글 쓰기