1 Hvorfor er folkeslag i opprør,hvorfor legger folkene unyttige planer?
어찌하여 열방이 분노하며 민족들이 허사를 경영하는고
2 Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede:
세상의 군왕들이 나서며 관원들이 서로 꾀하여 여호와와 그 기름 받은 자를 대적하며
3 «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!»
우리가 그 맨 것을 끊고 그 결박을 벗어 버리자 하도다
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
하늘에 계신 자가 웃으심이여 주께서 저희를 비웃으시리로다
5 Så taler han til dem i sin vrede, med brennende harme skremmer han dem:
그 때에 분을 발하며 진노하사 저희를 놀래어 이르시기를
6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»
내가 나의 왕을 내 거룩한 산 시온에 세웠다 하시리로다
7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.
내가 영을 전하노라 여호와께서 내게 이르시되 너는 내 아들이라 오늘날 내가 너를 낳았도다
8 Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie.
내게 구하라 내가 열방을 유업으로 주리니 네 소유가 땅 끝까지 이르리로다
9 Du skal knuse dem med jernstav og slå dem i stykker som leirkar.»
네가 철장으로 저희를 깨뜨림이여 질그릇 같이 부수리라 하시도다
10 Vær nå forstandige, konger, ta imot advarsel, herskere på jorden!
그런즉 군왕들아 너희는 지혜를 얻으며 세상의 관원들아 교훈을 받을지어다
11 Tjen Herren med ærefrykt og glede,
여호와를 경외함으로 섬기고 떨며 즐거워할지어다
12 kyss skjelvende jorden for hans føtter, så han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For lett kan hans vrede bli tent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.
그 아들에게 입맞추라 그렇지 아니하면 진노하심으로 너희가 길에서 망하리니 그 진노가 급하심이라 여호와를 의지하는 자는 다 복이 있도다
댓글
댓글 쓰기