1 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
여호와의 말씀이 또 내게 임하여 가라사대
2 Menneske, du bor midt iblant en trassig ætt, et folk som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for de er en trassig ætt.
인자야 네가 패역한 족속 중에 거하도다 그들은 볼 눈이 있어도 보지 아니하고 들을 귀가 있어도 듣지 아니하나니 그들은 패역한 족속임이니라
3 Men du, menneske, rust deg ut som om du skal bli bortført, og dra av sted om dagen, like for øynene på folk. Dra bort fra ditt hjem til et annet sted, mens de ser på. Kanskje de da får åpnet øynene selv om de er en trassig ætt.
인자야 너는 행구를 준비하고 낮에 그들의 목전에서 이사하라 네가 네 처소를 다른 곳으로 옮기는 것을 그들이 보면 비록 패역한 족속이라도 혹 생각이 있으리라
4 Det du vil ha med deg når du drar bort, skal du bære ut om dagen like for øynene på folk. Og om kvelden skal du dra av sted, mens de ser på, lik folk som blir ført bort.
너는 낮에 그 목전에서 네 행구를 밖으로 내기를 이사하는 행구 같이 하고 저물 때에 너는 그 목전에서 밖으로 나가기를 포로되어 가는 자 같이 하라
5 Bryt deg et hull i veggen og bær sakene ut gjennom det, mens de ser på.
너는 그 목전에서 성벽을 뚫고 그리로 좇아 옮기되
6 Du skal løfte dem opp på skulderen like for øynene på folk, og når det blir mørkt, skal du bære dem bort. Ansiktet ditt skal du dekke til så du ikke kan se landet. Slik gjør jeg deg til et tegn for Israels ætt.
캄캄할 때에 그 목전에서 어깨에 메고 나가며 얼굴을 가리우고 땅을 보지 말찌어다 이는 내가 너를 세워 이스라엘 족속에게 징조가 되게 함이니라 하시기로
7 Jeg gjorde slik som det ble sagt meg. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle føres bort. Om kvelden tok jeg og brøt hull i veggen, og da det ble mørkt, bar jeg dem bort. Jeg la sakene på skulderen mens folk stod og så på.
내가 그 명대로 행하여 낮에 나의 행구를 이사하는 행구 같이 내어 놓고 저물 때에 내 손으로 성벽을 뚫고 캄캄할 때에 행구를 내어다가 그 목전에서 어깨에 메고 나가니라
8 Morgenen etter kom Herrens ord til meg, og det lød så:
이튿날 아침에 여호와의 말씀이 또 내게 임하여 가라사대
9 Menneske, har ikke Israel, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?»
인자야 이스라엘 족속 곧 그 패역한 족속이 네게 묻기를 무엇을 하느냐 하지 아니하더냐
10 Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Dette domsordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele den ætten av Israel som er i byen.
너는 그들에게 말하기를 주 여호와의 말씀에 이것은 예루살렘 왕과 그 가운데 있는 이스라엘 온 족속에 대한 예조라 하셨다 하고
11 Og du skal si: Jeg er et tegn for dere. Det som jeg har gjort, skal skje med folket i byen. De skal føres som fanger til fremmed land.
또 말하기를 나는 너희 징조라 내가 행한대로 그들이 당하여 사로잡혀 옮겨 갈찌라
12 Fyrsten som er hos dem, skal ta sine saker på skulderen og dra bort når det blir mørkt. De skal bryte hull i muren og føre ham ut gjennom det. Ansiktet skal han dekke til, så han ikke kan se landet med sine øyne.
무리가 성벽을 뚫고 행구를 그리로 가지고 나가고 그 중에 왕은 어두울 때에 어깨에 행구를 메고 나가며 눈으로 땅을 보지 아니하려고 자기 얼굴을 가리우리라 하라
13 Men jeg vil strekke ut mitt garn og fange ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylon i Kaldeerlandet, men det får han ikke se. Der skal han dø.
내가 또 내 그물을 그의 위에 치고 내 올무에 걸리게 하여 그를 끌고 갈대아 땅 바벨론에 이르리니 그가 거기서 죽으려니와 그 땅을 보지 못하리라
14 Alle som er i hans følge, både medhjelperne og hele hans fylking, vil jeg spre for alle vinder og forfølge med løftet sverd.
내가 그 호위하는 자와 부대들을 다 사방으로 흩고 또 그 뒤를 따라 칼을 빼리라
15 De skal sanne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene.
내가 그들을 이방인 가운데로 흩으며 열방 중에 헤친 후에야 그들이 나를 여호와인줄 알리라
16 Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og hunger og pest. Og blant folkene som de kommer til, skal de fortelle om all den styggedom de har vært med på. Da skal de sanne at jeg er Herren.
그러나 내가 그 중 몇 사람을 남겨 칼과 기근과 온역을 벗어나게 하여 그들로 이르는 이방인 중에 자기의 모든 가증한 일을 자백하게 하리니 그들이 나를 여호와인줄 알리라
Herrens ord slår ikke feil
17 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
여호와의 말씀이 또 내게 임하여 가라사대
18 Menneske! Ditt brød skal du spise skjelvende, og vann skal du drikke med frykt og beven.
인자야 너는 떨면서 네 식물을 먹고 놀라고 근심하면서 네 물을 마시며
19 Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem i Israels land: De skal spise sitt brød med frykt og drikke vann med redsel. Landet deres og alt som er i det, skal bli uhyggelig øde, fordi alle som bor der, har gjort urett.
이 땅 백성에게 말하되 주 여호와께서 예루살렘 거민과 이스라엘 땅에 대하여 이르시기를 그들이 근심하면서 그 식물을 먹으며 놀라면서 그 물을 마실 것은 이 땅 모든 거민의 강포를 인하여 땅에 가득한 것이 황무하게 됨이라
20 Byene som nå er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli til en ørken. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
사람의 거하는 성읍들이 황폐하며 땅이 황무하리니 너희가 나를 여호와인줄 알리라 하셨다 하라
21 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
여호와의 말씀이 또 내게 임하여 가라사대
22 Menneske! Hva er det for et ordtak dere har i Israels land? Dere sier: «Dagene går, og alle syner slår feil.»
인자야 이스라엘 땅에서 이르기를 날이 더디고 모든 묵시가 응험이 없다 하는 너희의 속담이 어찜이뇨
23 Nå skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, så de ikke skal bruke det mer i Israel. Ja, du skal si til dem at tiden nærmer seg da alt som er åpenbart i syner, skal bli oppfylt.
그러므로 너는 그들에게 이르기를 주 여호와의 말씀에 내가 이 속담을 그치게 하리니 사람이 다시는 이스라엘 가운데서 이 속담을 못하리라 하셨다 하고 또 그들에게 이르기를 날과 모든 묵시의 응함이 가까우니
24 For ingen skal lenger ha svikefulle syner eller komme med falske spådommer i Israels ætt.
이스라엘 족속 중에 허탄한 묵시나 아첨하는 복술이 다시 있지 못하리라 하라
25 Det er jeg, Herren, som taler; og det ord jeg taler, skal settes i verk. Det skal ikke utsettes lenger. For ennå mens dere er i live, dere som tilhører den trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, lyder ordet fra Herren Gud.
나는 여호와라 내가 말하리니 내가 하는 말이 다시는 더디지 아니하고 응하리라 패역한 족속아 내가 너희 생전에 말하고 이루리라 나 주 여호와의 말이니라 하셨다 하라
26 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
여호와의 말씀이 또 내게 임하여 가라사대
27 Menneske! Israels-ætten sier: «Det synet han har, gjelder langt fram i tiden; det er fjerne tider han spår om.»
인자야 이스라엘 족속의 말이 그의 보는 묵시는 여러날 후의 일이라 그가 먼 때에 대하여 예언하는도다 하나니
28 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Det jeg har sagt, skal ikke utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det settes i verk, lyder ordet fra Herren Gud.
그러므로 너는 그들에게 이르기를 주 여호와의 말씀에 나의 말이 하나도 다시 더디지 않을찌니 나의 한 말이 이루리라 나 주 여호와의 말이니라 하셨다 하라
댓글
댓글 쓰기