구약 성경 요나 1장을 소개합니다.

1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og det lød så: 

여호와의 말씀이 아밋대의 아들 요나에게 임하니라 이르시되

2 «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!»

너는 일어나 저 큰 성읍 니느웨로 가서 그것을 쳐서 외치라 그 악독이 내 앞에 상달하였음이니라 하시니라

3 Men Jona gjorde seg klar til å rømme for Herren til Tarsis. Han drog ned til Jaffa og fant et skip som skulle dit. Så betalte han for reisen og gikk om bord. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren. 

그러나 요나가 여호와의 낯을 피하려고 일어나 다시스로 도망하려 하여 욥바로 내려갔더니 마침 다시스로 가는 배를 만난지라 여호와의 낯을 피하여 함께 다시스로 가려고 선가를 주고 배에 올랐더라

4 Men Herren sendte en sterk storm over havet. Det blåste så hardt at skipet holdt på å bli knust.

여호와께서 대풍을 바다 위에 내리시매 바다 가운데 폭풍이 대작하여 배가 거의 깨어지게 된지라

5 Da ble sjømennene redde og ropte hver på sin gud, og for å lette skipet kastet de lasten som var om bord, på sjøen. Jona var gått ned i skipet og lå og sov fast. 

사공이 두려워하여 각각 자기의 신을 부르고 또 배를 가볍게 하려고 그 가운데 물건을 바다에 던지니라 그러나 요나는 배 밑층에 내려가서 누워 깊이 잠이 든지라

6 Skipsføreren gikk da til ham og sa: «Hvordan kan du ligge og sove så godt? Stå opp og rop til din gud! Kanskje guden vil komme oss i hu, så vi ikke går under.»

선장이 나아가서 그에게 이르되 자는 자여 어찜이뇨 일어나서 네 하나님께 구하라 혹시 하나님이 우리를 생각하사 망하지 않게 하시리라 하니라

7 Og sjømennene sa til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd, så vi får vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona. 

그들이 서로 이르되 자 우리가 제비를 뽑아 이 재앙이 누구로 인하여 우리에게 임하였나 알자 하고 곧 제비를 뽑으니 제비가 요나에게 당한지라

8 Da sa de til ham: «Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva ærend er du ute i, og hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra, og hvilket folk hører du til?»

무리가 그에게 이르되 청컨대 이 재앙이 무슨 연고로 우리에게 임하였는가 고하라 네 생업이 무엇이며 어디서 왔으며 고국이 어디며 어느 민족에 속하였느냐

9 Han svarte: «Jeg er hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og fastlandet.»

그가 대답하되 나는 히브리 사람이요 바다와 육지를 지으신 하늘의 하나님 여호와를 경외하는 자로라 하고

10 Da ble sjømennene grepet av en stor redsel og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» For de visste at han hadde rømt fra Herren; det hadde han fortalt dem. 

자기가 여호와의 낯을 피함인줄을 그들에게 고하였으므로 무리가 알고 심히 두려워하여 이르되 네가 어찌하여 이렇게 행하였느냐 하니라

11 «Hva skal vi gjøre med deg,» sa de, «så havet kan legge seg?» For havet ble mer og mer opprørt. 

바다가 점점 흉용한지라 무리가 그에게 이르되 우리가 너를 어떻게 하여야 바다가 우리를 위하여 잔잔하겠느냐

12 Han svarte: «Ta og kast meg i havet, så skal det stilne! For jeg vet at det er for min skyld den sterke stormen er kommet over dere.»

그가 대답하되 나를 들어 바다에 던지라 그리하면 바다가 너희를 위하여 잔잔하리라 너희가 이 큰 폭풍을 만난 것이 나의 연고인줄을 내가 아노라 하니라

13 Sjømennene prøvde å ro tilbake til land, men de greide det ikke. For sjøen slo sterkere og sterkere mot dem. 

그러나 그 사람들이 힘써 노를 저어 배를 육지에 돌리고자 하다가 바다가 그들을 향하여 점점 더 흉용하므로 능히 못한지라

14 Da ropte de til Herren: «Å, Herre, la oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»

무리가 여호와께 부르짖어 가로되 여호와여 구하고 구하오니 이 사람의 생명 까닭에 우리를 멸망시키지 마옵소서 무죄한 피를 우리에게 돌리지 마옵소서 주 여호와께서는 주의 뜻대로 행하심이니이다 하고

15 Så tok de Jona og kastet ham på sjøen. Da holdt havet opp å rase, 

요나를 들어 바다에 던지매 바다의 뛰노는 것이 곧 그친지라

16 og folkene ble grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og gav løfter. 

그 사람들이 여호와를 크게 두려워하여 여호와께 제물을 드리고 서원을 하였더라