구약 성경 하박국 1장을 소개합니다.

1 Dette er de domsord som profeten Habakkuk fikk i sine syner. 

선지자 하박국의 묵시로 받은 경고라

Klage over urettferdighet

2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser?

여호와여 내가 부르짖어도 주께서 듣지 아니하시니 어느 때까지리이까 내가 강포를 인하여 외쳐도 주께서 구원치 아니하시나이다

3 Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare ødeleggelse og vold, det kommer til strid og trette. 

어찌하여 나로 간악을 보게 하시며 패역을 목도하게 하시나이까 대저 겁탈과 강포가 내 앞에 있고 변론과 분쟁이 일어났나이다

4 Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram. For gudløse omringer de rettvise, og dermed blir retten forvrengt. 

이러므로 율법이 해이하고 공의가 아주 시행되지 못하오니 이는 악인이 의인을 에워쌌으므로 공의가 굽게 행함이니이다

  

Guds straffedom ved kaldeerne

5 Gi akt på folkene, se dere om, lamslått av undring! For mens dere lever, gjør jeg en gjerning – dere ville ikke tro det om det ble fortalt! 

이러므로 율법이 해이하고 공의가 아주 시행되지 못하오니 이는 악인이 의인을 에워쌌으므로 공의가 굽게 행함이니이다

6 Se, jeg vekker kaldeerne, det harde og voldsomme folket som farer vidt omkring på jorden og tar andres boliger i eie. 

보라 내가 사납고 성급한 백성 곧 땅의 넓은 곳으로 다니며 자기의 소유 아닌 거할 곳들을 점령하는 갈대아 사람을 일으켰나니

7 Grufulle og skremmende er de; de avgjør selv sin rett og sin ære. 

그들은 두렵고 무서우며 심판과 위령이 자기로 말미암으며

8 Deres hester er raskere enn leoparder, de løper fortere enn steppeulver. Deres ryttere sprenger fram, deres ridehester kommer fra fjerne land. Som ørnen på jakt etter føde

그 말은 표범보다 빠르고 저녁 이리보다 사나우며 그 기병은 원방에서부터 빨리 달려오는 기병이라 마치 식물을 움키려하는 독수리의 날음과 같으니라

9 kommer de alle for å gjøre voldsverk. Stridslystne går de på, de samler fanger som sand. 

그들은 다 강포를 행하러 오는데 앞을 향하여 나아가며 사람을 사로잡아 모으기를 모래 같이 많이 할 것이요

10 De spotter konger, og høvdinger er til latter for dem. De ler av hver festning, kaster opp en voll og tar den. 

열왕을 멸시하며 방백을 치소하며 모든 견고한 성을 비웃고 흉벽을 쌓아 그것을 취할 것이라

11 Så drar de sin vei og blir borte som vinden. De gjør sin egen styrke til sin gud. 

그들은 그 힘으로 자기 신을 삼는 자라 이에 바람 같이 급히 몰아 지나치게 행하여 득죄하리라

Hvorfor bærer du over med de troløse?

12 Er ikke du fra gammel tid, Herre, min hellige Gud, du som aldri dør? Du, Herre, har satt dem til å straffe, du, vår klippe, har sendt dem for å tukte.

선지가 가로되 여호와 나의 하나님, 나의 거룩한 자시여 주께서는 만세 전부터 계시지 아니하시니이까 우리가 사망에 이르지 아니하리이다 여호와여 주께서 심판하기 위하여 그를 두셨나이다 반석이시여 주께서 경계하기 위하여 그를 세우셨나이다

13 Ditt blikk er for rent til å se på det onde, og ulykke orker du ikke å se. Hvorfor bærer du da over med de troløse og tier når gudløse sluker dem som er rettferdigere enn de selv? 

주께서는 눈이 정결하시므로 악을 참아 보지 못하시며 패역을 참아 보지 못하시거늘 어찌하여 궤휼한 자들을 방관하시며 악인이 자기보다 의로운 사람을 삼키되 잠잠하시나이까

14 Du gjør med mennesket som med fisken i sjøen, som med krypet uten hersker. 

주께서 어찌하여 사람으로 바다의 어족 같게 하시며 주권자 없는 곤충 같게 하시나이까

15 De drar dem alle opp med krok og haler dem inn med not, de samler dem i garnet. Derfor er de jublende glade. 

그가 낚시로 모두 취하며 그물로 잡으며 초망으로 모으고 인하여 기뻐하고 즐거워하여

16 Derfor ofrer de til noten og brenner røkelse for garnet. For fangsten disse gir dem, er fet, og nærende er føden. 

그물에 제사하며 초망 앞에 분향하오니 이는 그것을 힘입어 소득이 풍부하고 식물이 풍성케 됨이니이다

 

17 Skal de da alltid få tømme sin not og uten skånsel gjøre ende på folkeslag? 

그가 그물을 떨고는 연하여 늘 열국을 살륙함이 옳으니이까