1 Herrens ord kom til meg i det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden, og det lød så:
제 구년 시월 십일에 여호와의 말씀이 내게 임하여 가라사대
2 Menneske, skriv opp for deg selv navnet på denne dagen. For nettopp i dag har babylonerkongen gått til angrep på Jerusalem.
인자야 너는 날짜 곧 오늘날을 기록하라 바벨론 왕이 오늘날 예루살렘에 핍근하였느니라
3 Du skal fortelle en lignelse til dette gjenstridige folket. Si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten over! Sett den over og øs vann i den!
너는 이 패역한 족속에게 비유를 베풀어 이르기를 주 여호와의 말씀에 한 가마를 걸라
4 Legg kjøttstykker oppi, bare gode stykker av lår og bog; fyll gryten med utsøkte knoker!
건 후에 물을 붓고 양떼에서 고른 것을 가지고 각을 뜨고 그 넓적다리와 어깨고기의 모든 좋은 덩이를 그 가운데 모아 넣으며 고른 뼈를 가득히 담고 그 뼈를 위하여 가마 밑에 나무를 쌓아 넣고 잘 삶되 가마 속의 뼈가 무르도록 삶을찌어다
5 Ta av de fineste sauene! Gjør så opp ild under gryten. Du skal koke kjøttstykkene i den, og knokene skal også kokes.
6 Så sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten som har rustet, og som rusten ikke går av. Ta stykke for stykke ut av den, uten at noen kaster lodd om dem.
그러므로 나 주 여호와가 말하노라 피 흘린 성읍, 녹슨 가마 곧 그 속의 녹을 없이 하지 아니한 가마여 화 있을찐저 제비 뽑을 것도 없이 그 덩이를 일일이 꺼낼찌어다
7 For det ble utøst blod der i byen. De lot det renne på nakne berget og helte det ikke ut på bakken, så jorden kunne dekke det.
그 피가 그 가운데 있음이여 피를 땅에 쏟아서 티끌이 덮이게 하지 않고 말간 반석 위에 두었도다
8 For å gi harmen fritt løp, for å kunne ta hevn lot jeg blodet renne på nakne berget, så det ikke skulle dekkes til.
내가 그 피를 말간 반석 위에 두고 덮이지 않게 함은 분노를 발하여 보응하려 함이로라
9 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Også jeg gjør bålet stort.
그러므로 나 주 여호와가 말하노라 화 있을찐저 피를 흘린 성읍이여 내가 또 나무 무더기를 크게 하리라
10 Ta mye ved og tenn opp ild! Kok kjøttet mørt, og hell suppen ut så knokene blir brent.
나무를 많이 쌓고 불을 피워 그 고기를 삶아 녹이고 국물을 졸이고 그 뼈를 태우고
11 La gryten stå tom på glørne, la den bli så varm at kobberet gløder. Så skal urenheten smeltes ut av den og rusten bli borte.
가마가 빈 후에는 숯불 위에 놓아 뜨겁게 하며 그 가마의 놋을 달궈서 그 속에 더러운 것을 녹게 하며 녹이 소멸하게 하라
12 Det har kostet strev og møye. Men ilden tar ikke bort all rusten.
이 성읍이 수고하므로 스스로 곤비하나 많은 녹이 그 속에서 벗어지지 아니하며 불에서도 없어지지 아니하는도다
13 Fordi du ble uren ved din skjendige ferd, og ikke ble kvitt din urenhet enda jeg ville rense deg, så skal du ikke bli ren igjen før jeg får stilt min harme på deg.
너의 더러운 중에 음란이 하나이라 내가 너를 정하게 하나 네가 정하여지지 아니하니 내가 네게 향한 분노를 풀기 전에는 네 더러움이 다시 정하여지지 아니하리라
14 Jeg, Herren, har talt, og det skal skje; jeg unnlater ikke å gjøre det. Jeg skåner ingen og angrer ikke. Etter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Gud.
나 여호와가 말하였은즉 그 일이 이룰찌라 내가 돌이키지도 아니하며 아끼지도 아니하며 뉘우치지도 아니하고 행하리니 그들이 네 모든 행위대로 너를 심문하리라 나 주 여호와의 말이니라 하셨다 하라
Profetens sorg, et tegn for folket
15 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
여호와의 말씀이 또 내게 임하여 가라사대
16 Menneske, se, ved en brå død tar jeg dine øynes lyst og glede fra deg. Men du skal ikke klage og gråte og ikke felle tårer.
인자야 내가 네 눈에 기뻐하는 것을 한번 쳐서 빼앗으리니 너는 슬퍼 하거나 울거나 눈물을 흘리거나 하지 말며
17 Du skal bare sukke i stillhet og ikke holde sørgehøytid. Bind turbanen på deg og ta sko på føttene! Dekk ikke skjegget til, og spis ikke sørgebrød!
죽은 자들을 위하여 슬퍼하지 말고 종용히 탄식하며 수건으로 머리를 동이고 발에 신을 신고 입술을 가리우지 말고 사람의 부의하는 식물을 먹지 말라 하신지라
18 Om morgenen talte jeg til folket, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg det jeg hadde fått påbud om.
내가 아침에 백성에게 고하였더니 저녁에 내 아내가 죽기로 아침에 내가 받은 명령대로 행하매
19 Da sa folket til meg: «Vil du ikke si oss hvorfor du gjør dette?»
백성이 내게 이르되 네가 행하는 이 일이 우리에게 무슨 상관이 되는지 너는 우리에게 고하지 아니하겠느냐 하므로
20 Jeg svarte: Herrens ord kom til meg, og det lød så:
내가 그들에게 대답하기를 여호와의 말씀이 내게 임하여 가라사대
21 Si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, det stolte vern som dere fryder dere over å se, og som dere lengter etter. Sønnene og døtrene som dere lot bli igjen, de skal falle for sverd.
너는 이스라엘 족속에게 이르기를 주 여호와의 말씀에 내 성소는 너희 세력의 영광이요 너희 눈의 기쁨이요 너희 마음에 아낌이 되거니와 내가 더럽힐 것이며 너희의 버려 둔 자녀를 칼에 엎드러지게 할찌라
22 Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke skjegget til og ikke spise sørgebrød.
너희가 에스겔의 행한 바와 같이 행하여 입술을 가리우지 아니하며 사람의 식물을 먹지 아니하며
23 Bind turbanen om hodet og ta sko på føttene! Dere må ikke klage og gråte. Men dere skal visne bort i deres synder og stønne med hverandre.
수건으로 머리를 동인채, 발에 신을 신은채로 두고 슬퍼하지도 아니하며 울지도 아니하되 죄악 중에 쇠패하여 피차 바라보고 탄식하리라
24 Esekiel skal være et tegn for dere. Akkurat som han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere sanne at jeg er Herren Gud.
이와 같이 에스겔이 너희에게 표징이 되리니 그가 행한대로 너희가 다 행할찌라 이 일이 이루면 너희가 나를 주 여호와인줄 알리라 하라 하셨느니라
25 Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det de gleder seg over å se, og det de lengter etter, deres sønner og døtre,
인자야 내가 그 힘과 그 즐거워하는 영광과 그 눈의 기뻐하는 것과 그 마음의 간절히 생각하는 자녀를 제하는 날
26 den dagen skal de som slipper unna, komme til deg og fortelle om det.
곧 그 날에 도피한 자가 네게 나아와서 네 귀에 그 일을 들리지 아니하겠느냐
27 Den dagen, når flyktningene kommer, skal din munn lukkes opp. Du skal ikke lenger være stum, men tale. Du skal være et tegn for dem, og de skal sanne at jeg er Herren.
그 날에 네 입이 열려서 도피한 자에게 말하고 다시는 잠잠하지 아니하리라 이와 같이 너는 그들에게 표징이 되고 그들은 내가 여호와인줄 알리라
댓글
댓글 쓰기