1 Hør dette ordet som Herren taler til dere, Israels ætt.
이스라엘 집이여 여호와께서 너희에게 이르시는 말씀을 들을찌어다
2 Så sier Herren: Venn dere ikke til å gjøre som andre folk og frykt ikke tegn på himmelen, selv om andre folk frykter dem.
여호와께서 이같이 말씀하시되 열방의 길을 배우지 말라 열방인은 하늘의 징조를 두려워하거니와 너희는 그것을 두려워 말라
3 For folkenes skikker er ingenting verd. De hogger et tre i skogen, en treskjærer former det til med øks,
열방의 규례는 헛된 것이라 그 위하는 것은 삼림에서 벤 나무요 공장의 손이 도끼로 만든 것이라
4 han pynter det med sølv og gull og fester det med nagler og hammer, så det står støtt.
그들이 은과 금으로 그것에 꾸미고 못과 장도리로 그것을 든든히 하여 요동치 않게 하나니
5 Gudebildene ligner fugleskremslene i en agurkåker; de kan ikke snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt ikke for dem! De gjør ingen skade, men kan heller ikke gjøre noe godt.
그것이 갈린 기둥 같아서 말도 못하며 걸어다니지도 못하므로 사람에게 메임을 입느니라 그것이 화를 주거나 복을 주지 못하나니 너희는 두려워 말라 하셨느니라
6 Ingen er som du, Herre. Stor er du, stort og mektig er ditt navn.
여호와여 주와 같은 자 없나이다 주는 크시니 주의 이름이 그 권능으로 인하여 크시니이다
7 Hvem må ikke frykte deg, folkenes konge, slik som det sømmer seg? For blant alle vismenn hos folkene, i alle riker er det ingen som du.
열방의 왕이시여 주를 경외치 아니할 자가 누구리이까 이는 주께 당연한 일이라 열방의 지혜로운 자들과 왕족 중에 주와 같은 자 없음이니이다
8 Alle sammen er dumme som fe, fra gagnløse treguder har de sin lærdom.
그들은 다 무지하고 어리석은 것이니 우상의 도는 나무 뿐이라
9 Det hamrede sølv er innført fra Tarsis og gullet fra Ufas. Det er verk av treskjærer og gullsmed, kledd i purpur, fiolett og rødt; alt er laget av kunstnere.
다시스에서 가져온 은박과 우바스에서 가져온 금으로 꾸미되 공장과 장색의 손으로 만들었고 청색 자색 감으로 그 옷을 삼았나니 이는 공교한 사람의 만든 것이어니와
10 Men Herren, han er i sannhet Gud, en levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans harme, folkene kan ikke holde ut hans vrede.
오직 여호와는 참 하나님이시요 사시는 하나님이시요 영원한 왕이시라 그 진노하심에 땅이 진동하며 그 분노하심을 열방이 능히 당치 못하느니라
11 Så skal dere si til dem: «De guder som ikke skapte himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.»
너희는 이같이 그들에게 이르기를 천지를 짓지 아니한 신들은 땅 위에서, 이 하늘 아래서 망하리라 하라
12 Herren skapte jorden med sin kraft, han grunnla fastlandet i sin visdom og utspente himmelen med kyndig hånd.
여호와께서 그 권능으로 땅을 지으셨고 그 지혜로 세계를 세우셨고 그 명철로 하늘들을 펴셨으며
13 Når han tordner, bruser vannet i himmelen, han lar skodde stige opp fra jordens ende, han lar lynene blinke og regnet falle og sender vinden fra dens opplagsrom.
그가 목소리를 발하신즉 하늘에 많은 물이 생기나니 그는 땅 끝에서 구름이 오르게 하시며 비를 위하여 번개하게 하시며 그 곳간에서 바람을 내시거늘
14 Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over sine gudebilder; hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem.
사람마다 우준하고 무식하도다 금 장색마다 자기의 조각한 신상으로 인하여 수치를 당하나니 이는 그 부어만든 우상은 거짓 것이요 그 속에 생기가 없음이라
15 Gagnløse er de, et verk som spottes, i regnskapsstunden er det ute med dem.
그것들은 헛 것이요 망령되이 만든 것인즉 징벌하실 때에 멸망할 것이나
16 Slik er ikke han som er Jakobs del, for det er han som skaper alt. Israel er hans egen stamme. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
야곱의 분깃은 이같지 아니하시니 그는 만물의 조성자요 이스라엘은 그 산업의 지파라 그 이름은 만군의 여호와시니라
Mitt telt er herjet
17 Pakk sekken, dra ut av landet, du som bor i en kringsatt by!
에워싸인 가운데 앉은 자여 네 꾸러미를 이 땅에서 수습하라
18 For så sier Herren: Denne gangen slenger jeg bort dem som bor i landet; jeg fører dem ut i trengsel for at de skal finne meg.
여호와께서 이같이 말씀하시되 보라 내가 이 땅에 거하는 자를 이번에는 내어던질 것이라 그들을 괴롭게 하여 깨닫게 하리라 하셨느니라
19 Ve meg, for et slag! Mitt sår kan ikke leges. Dette er bare en lidelse som jeg må tåle, tenkte jeg.
슬프다 내 상처여 내가 중상을 당하였도다 그러나 내가 말하노라 이는 참으로 나의 고난이라 내가 참아야 하리로다
20 Men mitt telt er herjet, alle teltsnorer revet av. Mine barn har forlatt meg, de er borte; det er ikke lenger noen som setter opp mitt telt og spenner ut teltdukene.
내 장막이 훼파되고 나의 모든 줄이 끊어졌으며 내 자녀가 나를 떠나가고 있지 아니하니 내 장막을 세울 자와 내 장을 칠 자가 다시 없도다
21 For gjeterne er dumme som fe, de søker ikke Herren. Derfor har de ikke hell med seg, og hele deres flokk er spredt.
목자들은 우준하여 여호와를 찾지 아니하므로 형통치 못하며 그 모든 양떼는 흩어졌도다
22 Hør, det kommer en melding og et kraftig drønn fra landet i nord. Byene i Juda skal gjøres til ørken, et tilholdssted for sjakaler.
들을찌어다 북방에서부터 크게 떠드는 풍성이 오니 유다 성읍들로 황폐케 하여 시랑의 거처가 되게 하리로다
Profetens bønn
23 Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.
여호와여 내가 알거니와 인생의 길이 자기에게 있지 아니하니 걸음을 지도함이 걷는 자에게 있지 아니하니이다
24 Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i vrede, så du utsletter meg.
여호와여 나를 징계하옵시되 너그러이 하시고 진노로 하지 마옵소서 주께서 나로 없어지게 하실까 두려워하나이다
25 La din harme komme over folkeslag som ikke kjenner deg, over slekter som ikke påkaller deg. For de har oppslukt Jakob, fortært og gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.
주를 알지 못하는 열방과 주의 이름으로 기도하지 아니하는 족속들에게 주의 분노를 부으소서 그들은 야곱을 씹어 삼켜 멸하고 그 거처를 황폐케 하였나이다
댓글
댓글 쓰기