구약 성경 예레미야 11장을 소개합니다.

1 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren: 

여호와께로부터 예레미야에게 임한 말씀이라 가라사대

2 Hør ordene i denne pakten og tal til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem. 

너희는 이 언약의 말을 듣고 유다인과 예루살렘 거민에게 고하라

3 Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den som ikke adlyder ordene i denne pakten, 

그들에게 이르기를 이스라엘의 하나님 여호와께서 이같이 말씀하시되 이 언약의 말을 좇지 않는 자는 저주를 받을 것이니라

4 som jeg bød deres fedre å holde den gang jeg førte dem ut av Egypt, av smelteovnen. Da sa jeg: Adlyd meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 

이 언약은 내가 너희 열조를 쇠풀무 애굽 땅에서 이끌어 내던 날에 그들에게 명한 것이라 곧 내가 이르기를 너희는 나의 목소리를 청종하고 나의 모든 명령을 좇아 행하라 그리하면 너희는 내 백성이 되겠고 나는 너희 하나님이 되리라

5 Jeg vil holde det løfte jeg gav deres fedre med ed: å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik som det nå har skjedd. Da svarte jeg: «Herre, det skal skje.»

내가 또 너희 열조에게 한 맹세 곧 그들에게 젖과 꿀이 흐르는 땅을 주리라 한 언약을 이루리라 한 것인데 오늘날이 그것을 증거하느니라 하라 하시기로 내가 대답하여 가로되 아멘 여호와여 하였노라

6 Herren sa til meg: Rop alle disse ordene ut over byene i Juda og på gatene i Jerusalem: Hør ordene i denne pakten og lev etter dem! 

여호와께서 내게 이르시되 너는 이 모든 말로 유다 성읍들과 예루살렘 거리에서 선포하여 이르기를 너희는 이 언약의 말을 듣고 준행하라

7 Jeg formante deres fedre den gang jeg førte dem ut av Egypt, og siden har jeg til denne dag formant dem sent og tidlig: «Hør hva jeg sier!»

내가 너희 열조를 애굽 땅에서 인도하여 낸 날부터 오늘까지 간절히 경계하며 부지런히 경계하기를 너희는 내 목소리를 청종하라 하였으나

8 Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. Alle fulgte sitt onde og harde hjerte. Da påla jeg dem alle ordene i denne pakten, som jeg bød dem å holde, men som de ikke har holdt. 

그들이 청종치 아니하며 귀를 기울이지도 아니하고 각각 그 악한 마음의 강퍅한대로 행하였으므로 내가 그들에게 행하라 명하였어도 그들이 행치 아니한 이 언약의 모든 말로 그들에게 응하게 하였느니라 하라

9 Siden sa Herren til meg: Det er avslørt en sammensvergelse blant mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem. 

여호와께서 또 내게 이르시되 유다인과 예루살렘 거민 중에 반역이 있도다

10 De har vendt tilbake til sine første fedres misgjerninger. De ville ikke adlyde mine ord, men holdt seg til andre guder og dyrket dem. Israels ætt og Judas ætt har brutt den pakten jeg sluttet med deres fedre. 

그들이 내 말 듣기를 거절한 자기들의 선조의 죄악에 돌아가서 다른 신들을 좇아 섬겼은즉 이스라엘 집과 유다 집이 내가 그 열조와 맺은 언약을 파하였도다

11 Derfor sier Herren: Nå fører jeg over dem en ulykke som de ikke kan slippe fra. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem. 

그러므로 나 여호와가 이같이 말하노라 보라 내가 재앙을 그들에게 내리리니 그들이 피할 수 없을 것이라 그들이 내게 부르짖을찌라도 내가 듣지 아니할 것인즉

12 Da skal folk i Judas byer og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene de ofrer til, men de vil slett ikke hjelpe dem i nødens stund. 

유다 성읍들과 예루살렘 거민이 그 분향하는 신들에게 가서 부르짖을찌라도 그 신들이 그 곤액 중에서 절대로 그들을 구원치 못하리라

13 Du har jo like mange guder som du har byer, Juda! Og dere har reist like mange altere for Skammen som det er gater i Jerusalem, altere der dere ofrer til Ba’al. 

유다야 네 신들이 네 성읍의 수효와 같도다 너희가 예루살렘 거리의 수효대로 그 수치되는 물건의 단 곧 바알에게 분향하는 단을 쌓았도다

14 Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke bære fram klagerop og bønner for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i nødens stund.

그러므로 너는 이 백성을 위하여 기도하지 말라 그들을 위하여 부르짖거나 구하지 말라 그들이 그 곤액을 인하여 내게 부르짖을 때에 내가 그들을 듣지 아니하리라

Oliventreet som Herren har plantet

15 Hva vil min elskede i mitt hus, hun som har lagt svikefulle planer? Kan løfter og hellig offerkjøtt ta bort din ondskap? Da kunne du juble.

나의 사랑하는 자가 많이 행음하였으므로 거룩한 제육이 그에게서 떠났거늘 나의 집에서 무엇을 하는고 그가 악을 행하며 기뻐하도다

16 Herren har kalt deg et oliventre, frodig, med vakker frukt. Men med bulder og brak setter ilden det i brann, så grenene blir ødelagt. 

나 여호와가 그 이름을 일컬어 좋은 행실 맺는 아름다운 푸른 감람나무라 하였었으나 큰 소동 중에 그 위에 불을 피웠고 그 가지는 꺾였도다

17 Herren, Allhærs Gud, som plantet deg, truer deg nå med ulykke for det onde som Israels og Judas ætt gjorde mot seg selv, da de ofret til Ba’al og således vakte min harme. 

바알에게 분향함으로 나의 노를 격동한 이스라엘 집과 유다 집의 악을 인하여 그를 심은 만군의 여호와 내가 그에게 재앙을 선언하였느니라

Profeten møter fiendskap i sin hjemby

18 Herren selv gjorde det kjent for meg, så jeg fikk vite om det; da lot du meg se deres gjerninger. 

여호와께서 내게 알게 하셨으므로 내가 그것을 알았나이다 그 때에 주께서 그들의 행위를 내게 보이셨나이다

19 Jeg hadde vært troskyldig, lik et lam som føres bort for å slaktes. Jeg visste ikke at de tenkte ut onde planer mot meg og sa: «La oss ødelegge både treet og frukten. Vi utrydder ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir nevnt.»

나는 끌려서 잡히러 가는 순한 어린 양과 같으므로 그들이 나를 해하려고 꾀하기를 우리가 그 나무와 과실을 함께 박멸하자 그를 산 자의 땅에서 끊어서 그 이름으로 다시 기억되지 못하게 하자 함을 내가 알지 못하였나이다

20 Herre, Allhærs Gud, du rettferdige dommer, som gransker hjerter og nyrer, la meg få se at du tar hevn over dem; for jeg har overlatt min sak til deg.

공의로 판단하시며 사람의 심장을 감찰하시는 만군의 여호와여 나의 원정을 주께 아뢰었사오니 그들에게 대한 주의 보수를 내가 보리이다 하였더니

21 Derfor sier Herren så om mennene fra Anatot, som står meg etter livet og sier: «Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd», 

여호와께서 아나돗 사람들에 대하여 이같이 말씀하시되 그들이 네 생명을 취하려고 찾아 이르기를 너는 여호와의 이름으로 예언하지 말라 두렵건대 우리 손에 죽을까 하노라 하도다

22 ja, så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg vil kreve dem til regnskap. De unge menn skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult. 

그러므로 만군의 여호와가 이같이 말하노라 보라 내가 그들을 벌하리니 청년들은 칼에 죽으며 자녀들은 기근에 죽고

23 De skal ikke få en rest tilbake; for jeg fører ulykke over Anatots menn i det året de kreves til regnskap. 

남는 자가 없으리라 내가 아나돗 사람에게 재앙을 내리리니 곧 그들을 벌할 해에니라