1 Dette er Herrens ord som kom til Jeremia den gang tørken herjet:
가뭄에 대하여 예레미야에게 임한 여호와의 말씀이라
2 Juda sørger, byene visner. De bøyer seg til jorden i sorg, klagerop stiger fra Jerusalem.
유다가 슬퍼하며 성문의 무리가 곤비하여 땅에 앉아 애통하니 예루살렘의 부르짖음이 위에 오르도다
3 Stormennene i byen sender sine gutter etter vann. Men når de kommer til brønnene, finner de ikke vann. De vender tilbake med tomme spann, skuffet og skamfulle dekker de hodet.
귀인들은 자기 사환들을 보내어 물을 길으라 하나 그들이 우물에 갔어도 물을 얻지 못하여 빈 그릇으로 돌아오니 부끄럽고 근심하여 그 머리를 가리우며
4 Jorden slår sprekker fordi det ikke kommer regn i landet, derfor dekker bøndene hodet i skam.
땅에 비가 없어 지면이 갈라지니 밭가는 자가 부끄러워서 그 머리를 가리는도다
5 Selv hinden ute på marken forlater sin nyfødte kalv, for det finnes ikke noe grønt.
들의 암사슴은 새끼를 낳아도 풀이 없으므로 내어버리며
6 På snaue høyder står villesler og snapper etter været som sjakalene; deres øyne er sløve og matte fordi det ikke finnes gress.
들 나귀들은 자산 위에 서서 시랑 같이 헐떡이며 풀이 없으므로 눈이 아득하여 하는도다
7 Om våre misgjerninger vitner mot oss, grip likevel inn for ditt navns skyld, Herre! Gang på gang har vi falt fra og syndet imot deg.
여호와여 우리의 죄악이 우리에게 대하여 증거할찌라도 주는 주의 이름을 위하여 일하소서 우리의 타락함이 많으니이다 우리가 주께 범죄하였나이다
8 Herre, du som er Israels håp og frelser i nødens stund, hvorfor er du bare som en gjest i landet, lik en vandringsmann som søker nattely?
이스라엘의 소망이시요 곤란한 때의 구원자시여 어찌하여 이 땅에서 거류하는자 같이, 하룻밤을 유숙하는 행인 같이 하시나이까
9 Hvorfor er du som en rådvill mann, lik en kriger som ikke kan hjelpe? Du er jo midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!
어찌하여 놀라 벙벙하는 자 같으시며 구원치 못하는 용사 같으시니이까 여호와여 주는 오히려 우리 중에 계시고 우리는 주의 이름으로 일컬음을 받는 자이오니 우리를 버리지 마옵소서
10 Så sier Herren om dette folket: De liker å streife omkring og sparer ikke føttene sine. Men Herren bryr seg ikke om dem. Nå vil han komme deres misgjerning i hu og straffe dem for deres synder.
여호와께서 이 백성에 대하여 말씀하시되 그들이 어그러진 길을 사랑하여 그 발을 금하지 아니하므로 나 여호와가 그들을 받지 아니하고 이제 그들의 죄를 기억하고 그 죄를 벌하리라 하시고
De falske profeter skal omkomme
11 Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå dette folket vel.
여호와께서 또 내게 이르시되 너는 이 백성을 위하여 복을 구하지 말라
12 Når de faster, hører jeg ikke på deres klagerop, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. Nei, med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.
그들이 금식할찌라도 내가 그 부르짖음을 듣지 아니 하겠고 번제와 소제를 드릴찌라도 내가 그것을 받지 아니할뿐 아니라 칼과 기근과 염병으로 그들을 멸하리라
13 Da svarte jeg: Men, Herre Gud, profetene sier jo til dem: «Dere skal ikke få kjenne sverd og ikke rammes av hungersnød, for jeg vil gi dere sann fred og trygghet på dette sted.»
이에 내가 가로되 슬프도소이다 주 여호와여 보시옵소서 선지자들이 그들에게 이르기를 너희가 칼을 보지 아니하겠고 기근은 너희에게 이르지 아니할 것이라 여호와께서 이곳에서 너희에게 확실한 평강을 주시리라 하나이다
14 Men Herren sa til meg: Disse profetene spår løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe påbud og har ikke talt til dem. Falske syner, gagnløse spådommer og svikefulle påfunn er det de bærer fram for dere.
여호와께서 내게 이르시되 선지자들이 내 이름으로 거짓 예언을 하도다 나는 그들을 보내지 아니하였고 그들에게 명하거나 이르지 아니하였거늘 그들이 거짓 계시와 복술과 허탄한 것과 자기 마음의 속임으로 너희에게 예언하도다
15 Derfor sier jeg, Herren, om de profetene som spår i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, og som sier at det ikke skal komme sverd og hunger her i landet: Ved sverd og hunger skal de omkomme, disse profetene.
그러므로 내가 보내지 아니하였어도 내 이름으로 예언하여 이르기를 칼과 기근이 이 땅에 이르지 아니하리라 하는 선지자들에 대하여 나 여호와가 이같이 이르노라 그 선지자들은 칼과 기근에 멸망할 것이요
16 Og folket som de spår for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater som offer for hunger og sverd. De skal ikke bli gravlagt, verken de selv eller deres koner, sønner og døtre. Slik øser jeg deres egen ondskap ut over dem.
그들의 예언을 받은 백성은 기근과 칼로 인하여 예루살렘 거리에 던짐을 입을 것인즉 그들을 장사할 자가 없을 것이요 그 아내와 그 아들과 그 딸도 그렇게 되리니 이는 내가 그들의 악을 그 위에 부음이니라
Har du helt forkastet oss?
17 Dette ordet skal du tale til dem: Tårene strømmer fra mine øyne natt og dag, uten stans. For mitt folk, den unge datter, har brutt fullstendig sammen og fått et ulegelig sår.
너는 이 말로 그들에게 이르라 내 눈이 밤낮으로 끊치지 아니하고 눈물을 흘리리니 이는 처녀 딸 내 백성이 큰 파멸, 중한 창상을 인하여 망함이라
18 Går jeg ut på marken, ser jeg folk som er gjennomboret av sverd, og kommer jeg inn i byen, blir jeg vitne til hungerens kvaler. Selv profeter og prester må dra til et land de ikke kjenner.
내가 들에 나간즉 칼에 죽은 자요 내가 성에 들어간즉 기근으로 병든 자며 선지자나 제사장이나 다 땅에 두루 다니며 어찌할 바를 알지 못하는도다
19 Har du helt forkastet Juda, har du bare motvilje mot Sion? Hvorfor har du ellers slått oss så det ikke finnes helsebot for oss? Vi har håpet på fred og lykke, men det kommer ikke noe godt; vi har ventet en tid med legedom, men se, det er redsel som rår.
주께서 유다를 온전히 버리시나이까 주의 심령이 시온을 싫어하시나이까 어찌하여 우리를 치시고 치료하지 아니하시나이까 우리가 평강을 바라도 좋은 것이 없고 치료받기를 기다려도 놀람을 보나이다
20 Vi kjenner vår ondskap, Herre, og våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
여호와여 우리가 우리의 악과 우리 조상의 죄악을 인정하나이다 우리가 주께 범죄하였나이다
21 For ditt navns skyld, støt oss ikke bort, og la ikke vanære komme over din herlighets trone. Kom i hu din pakt med oss, og gjør den ikke ugyldig!
주의 이름을 위하여 우리를 미워하지 마옵소서 주의 영광의 위를 욕되게 마옵소서 우리와 세우신 주의 언약을 기억하시고 폐하지 마옵소서
22 Kan andre folks gagnløse guder sende regn, eller kan himmelen selv gi væte? Herre, er det ikke du som gjør det? Vi venter på deg, vår Gud, for det er du som har skapt alt dette.
열방의 허무한 것 중에 능히 비를 내리게 할 자가 있나이까 하늘이 능히 소나기를 내릴 수 있으리이까 우리 하나님 여호와여 그리하는 자가 주가 아니시니이까 그러므로 우리가 주를 앙망하옵는 것은 주께서 이 모든 것을 만드셨음이니이다
댓글
댓글 쓰기