구약 성경 예레미야 15장을 소개합니다.

1 Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel trådte fram for meg, ville jeg ikke ha medkjensle med dette folket. Send dem bort fra meg, la dem fare!  

여호와께서 내게 이르시되 모세와 사무엘이 내 앞에 섰다 할찌라도 내 마음은 이 백성을 향할 수 없나니 그들을 내 앞에서 쫓아내치라

2 Og spør de deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren:  Til døden med dem som skal dø, la sverd ramme dem som skal falle for sverd, og hunger dem som skal sulte i hjel, i fangenskap med dem som skal tas til fange!

그들이 만일 네게 말하기를 우리가 어디로 나아가리요 하거든 너는 그들에게 이르기를 여호와의 말씀에 사망할 자는 사망으로 나아가고 칼을 받을 자는 칼로 나아가고 기근을 당할 자는 기근으로 나아가고 포로 될 자는 포로 됨으로 나아갈찌니라 하셨다 하라

 

3 På fire måter vil jeg straffe dem, lyder ordet fra Herren: med sverd til å drepe, med hunder til å slepe bort, med fuglene under himmelen og med dyrene i marken til å ete og ødelegge. 

나 여호와가 말하노라 내가 그들을 네 가지로 벌하리니 곧 죽이는 칼과 찢는 개와 삼켜 멸하는 공중의 새와 땅의 짐승으로 할 것이며

4 Jeg gjør dem til et skremmebilde for alle riker på jorden, på grunn av det som Juda-kongen Manasse, Hiskias sønn, har gjort i Jerusalem.

유다 왕 히스기야의 아들 므낫세가 예루살렘에 행한 바를 인하여 내가 그들을 세계 열방 중에 흩으리라

5 Ja, Jerusalem, hvem har medynk med deg, hvem viser medkjensle med deg? Hvem tar av fra veien for å spørre hvordan det står til med deg? 

예루살렘아 너를 불쌍히 여길 자 누구며 너를 곡할 자 누구며 돌이켜 네 평안을 물을 자 누구뇨

6 Du forkastet meg, lyder ordet fra Herren, og vendte ryggen til. Derfor strakte jeg hånden ut for å gjøre ende på deg; jeg var trett av å vise skånsel. 

여호와께서 가라사대 네가 나를 버렸고 내게서 물러갔으므로 네게로 내 손을 펴서 너를 멸하였노니 이는 내가 뜻을 돌이키기에 염증이 났음이로다

7 Med kasteskuffel spredte jeg dem rundt om i landets byer. Barnløst gjorde jeg mitt folk og lot det gå til grunne, for det vendte ikke om fra sin onde ferd. 

내가 그들을 그 땅의 여러 성문에서 키로 까불러 그 자식을 끊어서 내 백성을 멸하였나니 이는 그들이 그 길에서 돌이키지 아니하였음이라

8 Det ble flere enker hos dem enn det er sandkorn ved havet. Jeg sendte mot dem unge stridsmenn, som herjet ved høylys dag. Brått lot jeg en voldsom skrekk komme over dem. 

그들의 과부가 내 앞에 바다 모래보다 더 많아졌느니라 내가 대낮에 훼멸할 자를 그들에게로 데려다가 그들과 청년들의 어미를 쳐서 놀람과 두려움을 그들에게 졸지에 임하게 하였으며

9 Selv den som var mor til sju barn, visnet bort og sank avmektig om. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag, hun ble til spott og spe. De som er igjen av folket, overgir jeg til sverdet for øynene på deres fiender, lyder ordet fra Herren. 

일곱 자식을 생산한 여인으로는 쇠약하여 기절하게 하며 오히려 백주에 그의 해로 떨어져서 그로 수치와 근심을 당케 하였느니라 그 남은 자는 그 대적의 칼에 붙이리라 여호와의 말이니라

Profetens kall og lidelse

10 Ve meg, min mor, at du fødte meg, en mann som alle her i landet ligger i strid og trette med. Jeg skylder ingen noe, og ingen står i gjeld til meg; enda forbanner de meg alle.

내게 재앙이로다 나의 모친이여 모친이 나를 온 세계에게 다툼과 침을 당할 자로 낳으셨도다 내가 뀌어주지도 아니하였고 사람이 내게 뀌이지도 아니하였건마는 다 나를 저주하는도다

11 Sannelig, sa Herren, jeg vil fri deg ut, så det kan gå deg vel. Jeg lar fienden bønnfalle deg i nødens og trengselens tid.

여호와께서 가라사대 내가 진실로 너를 강하게 할 것이요 너로 복을 얻게 할 것이며 내가 진실로 네 대적으로 재앙과 환난의 때에 네게 간구하게 하리라

12 Kan en bryte i stykker jern, jern fra Norden, og bronse? 

누가 능히 철 곧 북방의 철과 놋을 꺾으리요

13 Din rikdom og dine skatter overgir jeg til plyndring – ikke for betaling, men til straff for alt du har syndet i hele ditt land. 

그러나 네 모든 죄로 인하여 네 사경의 모든 재산과 보물로 값 없이 탈취를 당하게 할 것이며

14 Jeg lar deg trelle for dine fiender i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, mot dere er den tent.

너로 네 대적과 함께 네가 알지 못하는 땅에 이르게 하리니 이는 나의 진노의 맹렬한 불이 너희를 사르려 함이니라

15 Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! La meg få hevn over dem som forfølger meg! Vær ikke så langmodig mot dem at du river meg bort. Se hvor jeg blir hånet for din skyld! 

여호와여 주께서 아시오니 원컨대 주는 나를 기억하시며 권고하사 나를 박해하는 자에게 보복하시고 주의 오래 참으심을 인하여 나로 멸망치 말게 하옵시며 주를 위하여 내가 치욕 당하는 줄을 아시옵소서

16 Jeg fant dine ord og åt dem, de var til glede for meg. Og det var en fryd for mitt hjerte at ditt navn er nevnt over meg, Herre, Allhærs Gud.

만군의 하나님 여호와시여 나는 주의 이름으로 일컬음을 받는 자라 내가 주의 말씀을 얻어 먹었사오니 주의 말씀은 내게 기쁨과 내 마음의 즐거움이오나

17 Aldri satt jeg og moret meg i lag med lystige menn. Ensom satt jeg, grepet av din hånd, for du fylte meg med harme. 

내가 기뻐하는 자의 회에 앉지 아니하며 즐거워하지도 아니하고 주의 손을 인하여 홀로 앉았사오니 이는 주께서 분노로 내게 채우셨음이니이다

18 Hvorfor er min lidelse uten ende og mitt sår ulegelig? Det vil ikke gro. Du er blitt som en sviktende bekk for meg, som vann en ikke kan stole på.

나의 고통이 계속하며 상처가 중하여 낫지 아니함은 어찜이니이까 주께서는 내게 대하여 물이 말라서 속이는 시내 같으시리이까

19 Da svarte Herren: Dersom du vender om, vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Er det du taler, edelt og godt og ikke verdiløse ord, så skal du være som min munn. Da skal folket vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem. 

여호와께서 이같이 말씀하시되 네가 만일 돌아오면 내가 너를 다시 이끌어서 내 앞에 세울 것이며 네가 만일 천한 것에서 귀한 것을 취할 것 같으면 너는 내 입 같이 될 것이라 그들은 네게로 돌아오려니와 너는 그들에게로 돌아가지 말찌니라

20 Mot dette folket gjør jeg deg til en festningsmur av bronse. De skal stride imot deg, men ikke vinne. For jeg er med deg, jeg vil frelse deg og fri deg ut, lyder ordet fra Herren. 

내가 너로 이 백성 앞에 견고한 놋 성벽이 되게 하리니 그들이 너를 칠찌라도 이기지 못할 것은 내가 너와 함께하여 너를 구하여 건짐이니라 여호와의 말이니라

21 Jeg vil berge deg ut av de ondes hånd og fri deg fra voldsmenns grep. 

내가 너를 악한 자의 손에서 건지며 무서운 자의 손에서 구속하리라