1 Judas synd er skrevet opp med en griffel av jern og risset inn med diamantstift på deres hjerters tavle og på alterhornene.
유다의 죄는 금강석 끝 철필로 기록되되 그들의 마음 판과 그들의 단 뿔에 새겨졌거늘
2 Deres sønner skal minnes altrene og Asjera-pælene som de hadde under hvert frodig tre og på haugene som rager opp,
그들의 자녀가 높은 메 위 푸른 나무 곁에 있는 그 단들과 아세라들을 생각하도다
3 på bergtopper ute i marken. Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til plyndring, likeså dine offerhauger til straff for synden i hele ditt land.
들에 있는 나의 산아 네 온 지경의 죄로 인하여 내가 네 재산과 네 모든 보물과 산당들로 노략을 당하게 하리니
4 Da må du av deg selv gi avkall på den arv som jeg har gitt deg. Jeg lar deg trelle for dine fiender i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, og den skal brenne for alltid.
내가 네게 준 네 기업에서 네 손을 뗄 것이며 또 내가 너로 너의 알지 못하는 땅에서 네 대적을 섬기게 하리니 이는 너희가 내 노로 맹렬케 하여 영영히 타는 불을 일으켰음이니라
Sett ikke lit til mennesker!
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker, som støtter seg til svake skapninger og vender seg bort fra Herren.
나 여호와가 이같이 말하노라 무릇 사람을 믿으며 혈육으로 그 권력을 삼고 마음이 여호와에게서 떠난 그 사람은 저주를 받을 것이라
6 Han er som en busk i ødemarken; han får ikke se at lykken kommer, men holder til i tørreste ørken, på saltholdig jord, der ingen bor.
그는 사막의 떨기나무 같아서 좋은 일의 오는 것을 보지 못하고 광야 간조한 곳, 건건한 땅, 사람이 거하지 않는 땅에 거하리라
7 Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham.
그러나 무릇 여호와를 의지하며 여호와를 의뢰하는 그 사람은 복을 받을 것이라
8 Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt.
그는 물가에 심기운 나무가 그 뿌리를 강변에 뻗치고 더위가 올찌라도 두려워 아니하며 그 잎이 청청하며 가무는 해에도 걱정이 없고 결실이 그치지 아니함 같으리라
9 Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?
만물보다 거짓되고 심히 부패한 것은 마음이라 누가 능히 이를 알리요마는
10 Jeg, Herren, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.
나 여호와는 심장을 살피며 폐부를 시험하고 각각 그 행위와 그 행실대로 보응하나니
Dom over urett og frafall
11 Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom med urett. Midt i sin levetid må han gå fra den og står der til slutt som en narr.
불의로 치부하는 자는 자고새가 낳지 아니한 알을 품음 같아서 그 중년에 그것이 떠나겠고 필경은 어리석은 자가 되리라
12 En herlig trone, opphøyet fra den første tid, er stedet hvor vår helligdom står.
영화로우신 보좌여 원시부터 높이 계시며 우리의 성소이시며
13 Herre, du Israels håp, alle som forlater deg, blir til skamme; de som vender seg bort fra deg i landet, skal bli skrevet opp. For de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
이스라엘의 소망이신 여호와여 무릇 주를 버리는 자는 다 수치를 당할 것이라 무릇 여호와를 떠나는 자는 흙에 기록이 되오리니 이는 생수의 근원이신 여호와를 버림이니이다
Frels meg du, så blir jeg frelst!
14 Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.
여호와여 주는 나의 찬송이시오니 나를 고치소서 그리하시면 내가 낫겠나이다 나를 구원하소서 그리하시면 내가 구원을 얻으리이다
15 Folk kommer og sier til meg: «Hvor blir det av Herrens ord? La det nå komme!»
그들이 내게 이르기를 여호와의 말씀이 어디 있느뇨 이제 임하게 할찌어다 하나이다
16 Jeg har ikke nektet å være hyrde og følge etter deg. Jeg har ikke ønsket ulykkesdagen hit. Du vet hva jeg har forkynt, det ligger åpent for deg.
나는 목자의 직분에서 물러가지 아니하고 주를 좇았사오며 재앙의 날도 내가 원치 아니하였음을 주께서 아시는바라 내 입술에서 나온 것이 주의 목전에 있나이다
17 Vær ikke til redsel for meg, du er min tilflukt på ulykkens dag.
주는 내게 두려움이 되지 마옵소서 재앙의 날에 주는 나의 피난처시니이다
18 La ikke meg bli til skamme, men dem som forfølger meg. La ikke meg, men dem bli grepet av redsel! La en ulykkesdag komme over dem, knus dem med et dobbelt slag!
나를 박해하는 자로 수욕을 당케 하시고 나로 수욕을 당케 마옵소서 그들로 놀라게 하시고 나로 놀라게 마시옵소서 재앙의 날을 그들에게 임하게 하시며 배나 되는 멸망으로 그들을 멸하소서
Hold hviledagen hellig!
19 Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkeporten, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle de andre portene i Jerusalem,
여호와께서 내게 이같이 말씀하시되 너는 가서 유다 왕들의 출입하는 평민의 문과 예루살렘 모든 문에 서서
20 og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judakonger, du Juda-folk og alle dere som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
무리에게 이르기를 이 문으로 들어 오는 유다 왕들과 유다 모든 백성과 예루살렘 모든 거민 너희는 여호와의 말씀을 들을찌어다
21 Så sier Herren: Dersom dere har livet kjært, så vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den.
여호와께서 이같이 말씀하시되 너희는 스스로 삼가서 안식일에 짐을 지고 예루살렘 문으로 들어오지 말며
22 Dere må heller ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke utføre noe arbeid. Dere skal holde hviledagen hellig, slik som jeg har befalt deres fedre.
안식일에 너희 집에서 짐을 내지 말며 아무 일이든지 하지 말아서 내가 너희 열조에게 명함 같이 안식일을 거룩히 할찌어다
23 De ville ikke høre og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv; de var ulydige og tok ikke imot lærdom.
그들은 청종치 아니하며 귀를 기울이지 아니하며 그 목을 곧게 하여 듣지 아니하며 교훈을 받지 아니하였느니라
24 Dersom dere vil høre på meg, lyder ordet fra Herren, så dere ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder hviledagen hellig og ikke utfører noe arbeid,
나 여호와가 말하노라 너희가 만일 삼가 나를 청종하여 안식일에 짐을 지고 이 성문으로 들어오지 아니하며 안식일을 거룩히 하여 아무 일이든지 하지 아니하면
25 da skal konger som sitter på Davids trone og som kjører med hester og vogner, få komme inn gjennom portene, både de og høvdingene deres, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem. Og det skal alltid bo folk i denne byen.
다윗의 위에 앉는 왕들과 방백들이 병거와 말을 타고 이 성문으로 들어오되 그들과 유다 모든 백성과 예루살렘 거민들이 함께 그리할 것이요 이 성은 영영히 있을 것이며
26 Da skal de komme fra byene i Juda og bygdene omkring Jerusalem, fra Benjamin-landet, Sjefela, fjell-landet og Negev for å bære fram brennoffer, slaktoffer, grødeoffer og røkelse og bringe takkoffer i Herrens hus.
사람들이 유다 성읍들과 예루살렘에 둘린 곳들과 베냐민 땅과 평지와 산지와 남방에서 이르러서 번제와 희생과 소제와 유향과 감사의 희생을 가지고 여호와의 집으로 오려니와
27 Men vil dere ikke lyde meg og holde hviledagen hellig, men kommer med bører inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. Den skal fortære borgene i Jerusalem og skal ikke slokne.
너희가 나를 청종치 아니하고 안식일을 거룩케 아니하여 안식일에 짐을 지고 예루살렘 문으로 들어오면 내가 성문에 불을 놓아 예루살렘 궁전을 삼키게 하리니 그 불이 꺼지지 아니하리라 하셨다 할찌니라
댓글
댓글 쓰기