구약 성경 예레미야애가 2장을 소개합니다.

1 Å, hvor Herren i sin vrede har hyllet Sion i mørke skyer. Han har kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden. Sin fotskammel kom han ikke i hu på sin vredes dag.

슬프다 주께서 어찌 그리 진노하사 처녀 시온을 구름으로 덮으셨는고 이스라엘의 아름다운 것을 하늘에서 땅에 던지셨음이여 진노하신 날에 그 발등상을 기억지 아니하셨도다

2 Herren har uten skånsel ødelagt alle Jakobs bosteder. I sin harme rev han ned alle festningene for folket i Juda. Han jevnet dem med jorden og vanæret riket og dets stormenn.

주께서 야곱의 모든 거처를 삼키시고 긍휼히 여기지 아니하셨음이여 노하사 처녀 유다의 견고한 성을 헐어 땅에 엎으시고 나라와 방백으로 욕되게 하셨도다

3 I brennende vrede hogg han av hvert horn i Israel. Da fienden rykket fram, trakk han sin høyre hånd tilbake. I Jakob tente han en ild som flammet opp og fortærte rundt omkring.

맹렬한 진노로 이스라엘 모든 뿔을 자르셨음이여 원수 앞에서 오른손을 거두시고 맹렬한 불이 사방으로 사름 같이 야곱을 사르셨도다

4 Som en fiende spente han buen og løftet sin høyre hånd. Som en motstander drepte han alt det vi frydet oss over å se. Over Sion-datterens telt øste han sin harme ut som ild.

원수 같이 활을 당기고 대적처럼 오른손을 들고 서서 눈에 아름다운 모든 자를 살륙하셨음이여 처녀 시온의 장막에 노를 불처럼 쏟으셨도다

5 Herren viste seg som en fiende og gjorde ende på Israel. Han ødela alle borgene i landet og utslettet festningene. Sorg og sut hopet han opp over Judas datter.

주께서 원수 같이 되어 이스라엘을 삼키셨음이여 모든 궁을 삼키셨고 견고한 성들을 훼파하사 처녀 유다에 근심과 애통을 더하셨도다

6 Han herjet sin hytte som en ribber en hage, tilintetgjorde sitt samlingssted. Herren lot folk på Sion glemme både høytid og sabbat. I sin harme og vrede har han vanæret konge og prest.

성막을 동산의 초막 같이 헐어 버리시며 공회 처소를 훼파하셨도다 여호와께서 시온 가운데서 절기와 안식일을 잊어버리게 하시며 진노하사 왕과 제사장을 멸시하셨도다

7 Herren forkastet sitt alter og oppgav sin helligdom. Borgmurene i byen overgav han i fiendens hånd. De ropte høyt i Herrens hus som på en høytidsdag.

여호와께서 또 자기 제단을 버리시며 자기 성소를 미워하시며 궁장을 원수의 손에 붙이셨으매 저희가 여호와의 전에서 훤화하기를 절기날과 같이 하였도다

8 Herren satte seg fore å ødelegge muren for Sions datter. Han strakte målesnoren ut for å rive ned og trakk ikke hånden tilbake. Han spredte sorg over voll og mur, og nå er de sunket sammen.

여호와께서 처녀 시온의 성을 헐기로 결심하시고 줄을 띠고 훼파함에서 손을 거두지 아니하사 성과 곽으로 통곡하게 하셨으매 저희가 함께 쇠하였도다

9 Byens porter er sunket i jorden, bommene har han sprengt og knust. Konge og stormenn er i fremmed land, det er ingen rettledning å få. Profetene får ikke lenger syner fra Herren.

성문이 땅에 묻히며 빗장이 꺾여 훼파되고 왕과 방백들이 율법 없는 열방 가운데 있으며 그 선지자들은 여호와의 묵시를 받지 못하는도다

10 De eldste i folket på Sion sitter tause på jorden. De strør mold på hodet og binder sørgeplagg om livet. De unge piker i Jerusalem bøyer sitt hode mot jorden.

처녀 시온의 장로들이 땅에 앉아 잠잠하고 티끌을 머리에 무릅쓰고 굵은 베를 허리에 둘렀음이여 예루살렘 처녀들은 머리를 땅에 숙였도다

11 Øynene mine forgår av gråt, det gjærer i mitt indre. Mitt mot og min kraft er borte fordi mitt folk er brutt sammen, for både barn og spedbarn siger om i byens gater.

내 눈이 눈물에 상하며 내 창자가 끓으며 내 간이 땅에 쏟아졌으니 이는 처녀 내 백성이 패망하여 어린 자녀와 젖먹는 아이들이 성읍 길거리에 혼미함이로다

12 De roper til sine mødre: «Hvor blir det av brød og vin?» De siger om som sårede i byens gater og trekker sitt siste åndedrag ved sine mødres bryst.

저희가 성읍 길거리에서 상한 자처럼 혼미하여 그 어미의 품에서 혼이 떠날 때에 어미에게 이르기를 곡식과 포도주가 어디 있느뇨 하도다

13 Hvordan skal jeg tale til deg, hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hvilken sammenligning skal jeg bruke, for å trøste deg, Sion, du unge jomfru? For din skade er stor som havet, hvem kan lege deg?

처녀 예루살렘이여 내가 무엇으로 네게 증거하며 무엇으로 네게 비유할꼬 처녀 시온이여 내가 무엇으로 네게 비교하여 너를 위로할꼬 너의 파괴됨이 바다 같이 크니 누가 너를 고칠소냐

14 Løgn og bedrag var synene som dine profeter forkynte deg. De åpenbarte ikke din skyld, så de kunne vende din lagnad. Nei, tomme, villedende spådomsord fikk de om deg i synene sine.

네 선지자들이 네게 대하여 헛되고 어리석은 묵시를 보았으므로 네 죄악을 드러내어서 네 사로잡힌 것을 돌이키지 못하였도다 저희가 거짓 경고와 미혹케 할 것만 보았도다

15 Alle som drar forbi på veien, slår hendene sammen når de ser deg. De spotter Jerusalems datter og rister på hodet av henne: «Er dette den byen som ble kalt den fullkomne skjønnhet, en fryd for all verden?»

무릇 지나가는 자는 다 너를 향하여 박장하며 처녀 예루살렘을 향하여 비소하고 머리를 흔들며 말하기를 온전한 영광이라, 천하의 희락이라 일컫던 성이 이 성이냐 하며

16 Alle dine fiender spiler opp gapet mot deg. De piper, skjærer tenner og sier: «Vi har utslettet henne. Ja, dette er dagen vi ventet på, vi har fått oppleve den.»

너의 모든 원수는 너를 향하여 입을 벌리며 비소하고 이를 갈며 말하기를 우리가 저를 삼켰도다 우리가 바라던 날이 과연 이 날이라 우리가 얻기도 하고 보기도 하였다 하도다

17 Herren har gjort det han tenkte, han har oppfylt det ord som han forkynte for lenge siden. Uten skånsel rev han ned. Han lot fienden more seg over deg og løftet dine motstanderes horn.

여호와께서 이미 정하신 일을 행하시고 옛날에 명하신 말씀을 다 이루셨음이여 긍휼히 여기지 아니하시고 훼파하사 원수로 너를 인하여 즐거워하게 하며 너의 대적의 뿔로 높이 들리게 하셨도다

18 Rop av hjertet til Herren, klag din nød, du Sions datter! La tårene strømme som bekker både dag og natt! Unn deg ikke hvile, la ikke ditt øye få ro!

저희 마음이 주를 향하여 부르짖기를 처녀 시온의 성곽아 너는 밤낮으로 눈물을 강처럼 흘릴찌어다 스스로 쉬지 말고 네 눈동자로 쉬게 하지 말찌어다

19 Stå opp, rop høyt om natten, når nattevaktene begynner. La det komme fram for Herren, det som fyller ditt hjerte. Løft dine hender til ham og be om livet for dine småbarn, som utmattet av sult siger om på alle gatehjørner.

밤 초경에 일어나 부르짖을찌어다 네 마음을 주의 얼굴 앞에 물 쏟듯 할찌어다 각 길머리에서 주려 혼미한 네 어린 자녀의 생명을 위하여 주를 향하여 손을 들찌어다 하였도다

20 Se, Herre, og legg merke til hvem du behandler så ille. Skal kvinner spise sine barn, de små som de bærer på armen? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

여호와여 감찰하소서 뉘게 이같이 행하셨는지요 여인들이 어찌 자기 열매 곧 손에 받든 아이를 먹으오며 제사장들과 선지자들이 어찌 주의 성소에서 살륙을 당하오리이까

21 Unge og gamle ligger på jorden, midt i gatene. Mine unge piker og gutter er nå falt for sverd. Du drepte dem på din vredes dag, da du slaktet uten skånsel.

노유는 다 길바닥에 엎드러졌사오며 내 처녀들과 소년들이 칼에 죽었나이다 주께서 진노하신 날에 죽이시되 긍휼히 여기지 아니하시고 살륙하셨나이다

22 Som du samler folket på en festdag, slik sendte du redsler mot meg. Ingen slapp unna og berget seg på Herrens vredes dag. Barna som jeg hadde båret og fostret, gjorde fienden ende på. 

주께서 내 두려운 일을 사방에서 부르시기를 절기에 무리를 부름 같이 하셨나이다 여호와께서 진노하신 날에 피하거나 남은 자가 없었나이다 내 손에 받들어 기르는 자를 내 원수가 다 멸하였나이다