1 Da presten Pasjkur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte at Jeremia uttalte denne profetien,
제사장 임멜의 아들 바스훌은 여호와의 집 유사장이라 그가 예레미야의 이 일 예언함을 들은지라
2 lot han profeten Jeremia piske og satte ham i blokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
이에 바스훌이 선지자 예레미야를 때리고 여호와의 집 베냐민의 윗문에 있는 착고에 채웠더니
3 Dagen etter slapp Pasjkur Jeremia løs fra blokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pasjkur, men «Redsel rundt omkring».
다음날 바스훌이 예레미야를 착고에서 놓아 주매 예레미야가 그에게 이르되 여호와께서 네 이름을 바스훌이라 아니하시고 마골밋사빕이라 하시느니라
4 For så sier Herren: Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort til Babylonia og hogge dem ned med sverd.
대저 여호와께서 이같이 말씀하시되 보라 내가 너로 너와 네 모든 친구에게 두려움이 되게 하리니 그들이 그 원수의 칼에 엎드러질 것이요 네 눈은 그것을 볼 것이며 내가 온 유다를 바벨론 왕의 손에 붙이리니 그가 그들을 사로잡아 바벨론으로 옮겨 칼로 죽이리라
5 Alt de eier i denne byen, all frukten av deres strev, alle byens kostbarheter og alle Juda-kongenes skatter overgir jeg i fiendenes hånd. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylonia.
내가 또 이 성의 모든 부와 그 모든 소득과 그 모든 귀물과 유다 왕들의 모든 보물을 그 원수의 손에 붙이리니 그들이 그것을 탈취하여 바벨론으로 가져가리라
6 Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babylonia. Der skal du dø, og der skal du finne din grav, både du og alle vennene dine, som du har spådd løgn for.
바스훌아 너와 네 집에 거하는 모든 자가 포로되어 옮기우리니 네가 바벨론에 이르러 거기서 죽어 거기 묻힐 것이라 너와 네가 거짓 예언을 하여 들린 네 모든 친구도 일반이리라 하셨느니라
Profeten kan ikke svikte kallet
7 Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke, du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
여호와여 주께서 나를 권유하시므로 내가 그 권유를 받았사오며 주께서 나보다 강하사 이기셨으므로 내가 조롱거리가 되니 사람마다 종일토록 나를 조롱하나이다
8 Så ofte jeg taler, må jeg skrike og rope: «Vold og overfall!» For Herrens ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg.
대저 내가 말할 때마다 외치며 강포와 멸망을 부르짖으오니 여호와의 말씀으로 하여 내가 종일토록 치욕과 모욕거리가 됨이니이다
9 Men når jeg tenkte: «Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale i hans navn», da ble det som flammende ild i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde for å holde det tilbake, men jeg greide det ikke.
내가 다시는 여호와를 선포하지 아니하며 그 이름으로 말하지 아니하리라 하면 나의 중심이 불붙는것 같아서 골수에 사무치니 답답하여 견딜 수 없나이다
10 Ja, jeg har hørt mange som hvisker, det er noe som skremmer på alle kanter: «Meld ham! Vi skal melde ham.» Alle som jeg hadde fred med, venter bare på at jeg skal falle: «Kanskje lar han seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og hevne oss på ham.»
나는 무리의 비방과 사방의 두려움을 들었나이다 그들이 이르기를 고소하라 우리도 고소하리라 하오며 나의 친한 벗도 다 나의 타락하기를 기다리며 피차 이르기를 그가 혹시 유혹을 받으리니 우리가 그를 이기어 우리 원수를 갚자 하나이다
11 Men Herren er med meg som en veldig helt. Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne over meg. De skal stå der med stor skam fordi de ikke hadde lykken med seg – en vanære som aldri blir glemt.
그러하오나 여호와는 두려운 용사 같으시며 나와 함께하시는고로 나를 박해하는 자가 넘어지고 이기지 못할 것이오며 그들은 지혜롭게 행치 못하므로 큰 수욕을 당하오리니 그 수욕은 영영히 잊지 못할 것이니이다
12 Herre, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser både hjerter og nyrer, la meg få se at du tar hevn over dem, for jeg har overlatt min sak til deg.
의인을 시험하사 그 폐부와 심장을 보시는 만군의 여호와여 나의 사정을 주께 아뢰었사온즉 주께서 그들에게 보수하심을 나로 보게 하옵소서
13 Syng for Herren, lovpris Herren, for han berger den fattiges liv og frir ham fra ugjerningsmenn.
여호와께 노래하라 너희는 여호와를 찬양하라 가난한 자의 생명을 행악자의 손에서 구원하셨음이니라
Profeten forbanner den dagen da han ble født
14 Forbannet være den dagen da jeg kom til verden! Den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet!
내 생일이 저주를 받았더면, 나의 어미가 나를 생산하던 날이 복이 없었더면,
15 Forbannet være den mann som kom til min far med gledesbudet: «Det er født deg en gutt», og gjorde ham inderlig glad.
나의 아비에게 소식을 전하여 이르기를 네가 생남하였다 하여 아비를 즐겁게 하던 자가 저주를 받았더면,
16 La det gå den mannen slik det gikk med de byene som Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik om morgenen og hærrop midt på dagen,
그 사람은 여호와께서 훼파하시고 후회치 아니하신 성읍 같이 되었더면, 그로 아침에는 부르짖는 소리, 낮에는 떠드는 소리를 듣게 하였더면,
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne bli min grav og alltid gå med barn.
이는 그가 나를 태에서 죽이지 아니하셨으며 나의 어미로 내 무덤이 되게 하지 아니하셨으며 그 배로 항상 부르게 하지 아니하신 연고로다
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve møye og sorg og ende mine dager i skam?
어찌하여 내가 태에서 나와서 고생과 슬픔을 보며 나의 날을 수욕으로 보내는고
댓글
댓글 쓰기