1 Så sa Herren: Gå ned til Juda-kongens hus. Der skal du tale dette ordet:
여호와께서 이같이 말씀하시되 너는 유다 왕의 집에 내려가서 거기서 이를 선언하여
2 Hør Herrens ord, du Juda-konge, som sitter på Davids trone, både du og dine menn og ditt folk, alle dere som går inn gjennom disse portene.
이르기를 다윗의 위에 앉은 유다 왕이여 너와 네 신하와 이 문들로 들어오는 네 백성은 여호와의 말씀을 들을찌니라
3 Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Fri den som er ranet, fra voldsmannens hånd; undertrykk ikke innflyttere, farløse og enker, og bruk ikke vold mot dem; la det ikke flyte uskyldig blod på dette sted.
여호와께서 이같이 말씀하시되 너희가 공평과 정의를 행하여 탈취 당한 자를 압박하는 자의 손에서 건지고 이방인과 고아와 과부를 압제하거나 학대하지 말며 이곳에서 무죄한 피를 흘리지 말라
4 Så sant dere lever etter dette ord, skal kongene som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette hus, både de og deres menn og deres folk.
너희가 참으로 이 말을 준행하면 다윗의 위에 앉을 왕들과 신하들과 백성이 병거와 말을 타고 이집 문으로 들어 오게 되리라마는
5 Men vil dere ikke adlyde disse ord, skal huset bli lagt i ruiner; det sverger jeg ved meg selv, lyder ordet fra Herren.
너희가 이 말을 듣지 아니하면 내가 나로 맹세하노니 이 집이 황무하리라 나 여호와의 말이니라
6 For så sier Herren om kongehuset i Juda: Du var for meg som Gilead, som toppen av Libanon. Men jeg gjør deg sannelig til en ødemark, lik byer der ingen bor.
나 여호와가 유다 왕의 집에 대하여 이같이 말하노라 네가 내게 길르앗 같고 레바논의 꼭대기 같으나 내가 정녕히 너로 광야와 거민이 없는 성을 만들 것이라
7 Til krig imot deg vigsler jeg menn som herjer, hver med sitt våpen. De skal felle dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.
내가 너 파멸할 자를 준비하리니 그들이 각기 손에 병기를 가지고 네 아름다운 백향목을 찍어 불에 던지리라
8 Når folk fra mange land drar forbi byen, skal de spørre hverandre: «Hvorfor har Herren handlet slik med denne store byen?»
여러 나라 사람이 이 성으로 지나며 피차 말하기를 여호와가 이 큰 성에 이같이 행함은 어찜인고 하겠고
9 Og de skal få til svar: «Fordi de sviktet pakten med Herren sin Gud og tilbad og dyrket andre guder.»
대답하기는 이는 그들이 자기 하나님 여호와의 언약을 버리고 다른 신들에게 절하고 그를 섬긴 연고라 하리라 하셨다 할찌니라
Ve kong Sjallum!
10 Gråt ikke over den døde, delta ikke i sorgen over ham. Gråt heller over ham som drog bort, for han skal ikke vende tilbake, han får aldri mer se sitt fødeland.
너희는 죽은 자를 위하여 울지 말며 그를 위하여 애통하지 말고 잡혀간 자를 위하여 슬피 울라 그는 다시 돌아와서 그 고국을 보지 못할 것임이니라
11 For så sier Herren om Juda-kongen Sjallum, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia: Han som drog bort fra dette sted, skal aldri vende tilbake.
나 여호와가 유다왕 요시야의 아들 곧 그 아비 요시야를 이어 왕이 되었다가 이곳에서 나간 살룸에 대하여 말하노라 그가 이곳으로 다시 돌아 오지 못하고
12 For han skal dø på det stedet de førte ham bort til som fange; og dette landet skal han aldri mer få se.
잡혀간 곳에서 죽으리니 이 땅을 다시 보지 못하리라
Ve kong Jojakim!
13 Ve ham som bygger sitt hus med urett, sine høysaler med urettferdighet, han som lar sin landsmann trelle uten noen betaling og ikke gir ham den lønn han skal ha.
불의로 그 집을 세우며 불공평으로 그 다락방을 지으며 그 이웃을 고용하고 그 고가를 주지 아니하는 자에게 화 있을찐저
14 Han sier: «Jeg vil bygge et romslig hus med luftige saler i overetasjen.» Så hogger han ut vinduer, kler huset med sedertre og maler det rødt.
그가 이르기를 내가 나를 위하여 광대한 집과 광활한 다락방을 지으리라 하고 자기를 위하여 창을 만들고 그것에 백향목으로 입히고 붉은 빛으로 칠하도다
15 Er det slik du viser deg som konge at du glimrer med sedertre? Din far hadde også mat og drikke, men samtidig gjorde han rett og rettferd, og da gikk det godt for ham.
네가 백향목으로 집 짓기를 경쟁하므로 왕이 될 수 있겠느냐 네 아비가 먹으며 마시지 아니하였으며 공평과 의리를 행치 아니하였느냐 그 때에 그가 형통하였었느니라
16 Han sørget for at arme og fattige fikk sin rett – og det gikk ham vel. Er ikke det å ha kjennskap til meg? lyder ordet fra Herren.
그는 가난한 자와 궁핍한 자를 신원하고 형통하였나니 이것이 나를 앎이 아니냐 여호와의 말이니라
17 Men du har ikke syn og sans for annet enn egen vinning. Du lar gjerne blodet av uskyldige flyte, du bruker vold og mishandling.
그러나 네 눈과 마음은 탐남과 무죄한 피를 흘림과 압박과 강포를 행하려 할 뿐이니라
18 Derfor sier Herren så om Juda-kongen Jojakim, Josjias sønn: Ingen skal sørge over ham og si: «Å ve, min bror! Å ve, min søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å ve, herre! Å ve, majestet!»
그러므로 나 여호와가 유다 왕 요시야의 아들 여호야김에게 대하여 이같이 말하노라 무리가 그를 위하여 슬프다 내 형제여, 슬프다 내 자매여 하며 통곡하지 아니할 것이며 그를 위하여 슬프다 주여 슬프다 그 영광이여 하며 통곡하지도 아니할 것이라
19 Han skal få gravferd som et esel; han skal slepes og slenges bort, langt utenfor Jerusalems porter.
그가 끌려 예루살렘 문밖에 던지우고 나귀 같이 매장함을 당하리라
Jerusalems ulykke
20 Stig opp på Libanon og rop, la røsten runge i Basan, skrik ut fra Abarim-fjellene, for alle dine kjære er knust.
너는 레바논에 올라 외치며 바산에서 네 소리를 높이며 아바림에서 외치라 이는 너를 사랑하는 자가 다 멸망하였음이니라
21 Jeg talte til deg den gang du var trygg, men du sa: «Jeg vil ikke høre.» Det var din vane fra ungdommen av at du ikke ville adlyde meg.
네가 평안할 때에 내가 네게 말하였으나 네 말이 나는 듣지 아니하리라 하였나니 네가 어려서부터 내 목소리를 청종치 아니함이 네 습관이라
22 Stormen skal føre bort alle dine hyrder, dine elskere skal føres bort som fanger. Da blir du til spott og skam for alt det onde du har gjort.
네 목자들은 다 바람에 삼키울 것이요 너를 사랑하는 자들은 사로잡혀 가리니 그 때에 네가 반드시 네 모든 악을 인하여 수치와 욕을 당하리라
23 Du som holder til på Libanon og har rede i sedertrærne, hvor du stønner når veene kommer over deg, og du gripes av angst som en fødende kvinne.
레바논에 거하여 백향목에 깃들이는 자여 여인의 해산하는 고통 같은 고통이 네게 임할 때에 너의 가련함이 얼마나 심하랴
Ve kong Jojakin!
24 Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Om Juda-kongen Konja, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive den av.
나 여호와가 말하노라 나의 삶으로 맹세하노니 유다 왕 여호야김의 아들 너 고니야가 나의 오른손의 인장반지라 할찌라도 내가 빼어
25 Jeg overgir deg til dem som står deg etter livet og som du gruer for, til babylonerkongen Nebukadnesar og kaldeerne.
네 생명을 찾는 자의 손과 너의 두려워하는 자의 손 곧 바벨론 왕 느부갓네살의 손과 갈대아인의 손에 줄 것이라
26 Både deg og din mor som fødte deg, kaster jeg bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
내가 너와 너를 낳은 어미를 너희가 나지 아니한 다른 지방에 쫓아내리니 너희가 거기서 죽고
27 Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til.
너희 마음에 돌아오기를 사모하는 땅에 돌아 오지 못하리라
28 Er da denne mannen Konja et foraktet kar som skal knuses, et redskap som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet langt av sted, slengt bort til et land de ikke kjenner?
이 사람 고니야는 천한 파기냐 좋아하지 아니하는 그릇이냐 어찌하여 그와 그 자손이 쫓겨나서 알지 못하는 땅에 들어 갔는고
29 Land, land, land, hør Herrens ord!
땅이여, 땅이여, 땅이여, 여호와의 말을 들을찌니라
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke har hatt hell i livet. Ingen av hans ætt skal få den lykke å sitte på Davids trone og atter herske over Juda.
나 여호와가 이같이 말하노라 너희는 이 사람이 무자하겠고 그 평생에 형통치 못할 자라 기록하라 이는 그 자손 중 형통하여 다윗의 위에 앉아 유다를 다스릴 사람이 다시는 없을 것임이니라
댓글
댓글 쓰기