구약 성경 예레미야 2장을 소개합니다.

1 Herrens ord kom til meg, og de lød så: 

여호와의 말씀이 내게 임하니라 이르시되

2 Gå og rop ut så det høres i Jerusalem: Så sier Herren: Jeg kommer i hu din ungdoms troskap, din kjærlighet i trolovingstiden, da du fulgte meg i ørkenen, i et land der ingen kan så. 

가서 예루살렘 거민의 귀에 외쳐 말할찌니라 여호와께서 이같이 말씀하시기를 네 소년 때의 우의와 네 결혼 때의 사랑 곧 씨 뿌리지 못하는 땅, 광야에서 어떻게 나를 좇았음을 내가 너를 위하여 기억하노라

3 Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans avling. Alle som ville sluke folket, måtte bøte; ulykke rammet dem, lyder ordet fra Herren.

그 때에 이스라엘은 나 여호와의 성물 곧 나의 소산 중 처음 열매가 되었나니 그를 삼키는 자면 다 벌을 받아 재앙을 만났으리라 여호와의 말이니라

4 Hør Herrens ord, du Jakobs ætt, alle slekter i Israels hus. 

야곱 집과 이스라엘 집 모든 가족아 나 여호와의 말을 들으라

5 Så sier Herren: Hva galt fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg og holdt seg til guder som ikke duger, så de ble udugelige selv? 

나 여호와가 이같이 말하노라 너희 열조가 내게서 무슨 불의함을 보았관대 나를 멀리하고 허탄한 것을 따라 헛되이 행하였느냐

6 De spurte ikke: «Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, et land med stepper og kløfter, et land med tørke og mørke, et land der folk ikke ferdes og ingen mennesker bor?»

그들이 우리를 애굽 땅에서 인도하여 내시고 광야 곧 사막과 구덩이 땅, 간조하고 사망의 음침한 땅, 사람이 다니지 아니하고 거주하지 아니하는 땅을 통과케 하시던 여호와께서 어디 계시냐 말하지 아니하였도다

7 Jeg førte dere til et veldyrket land, hvor dere fikk nyte frukten og grøden. Men da dere kom dit inn, gjorde dere landet mitt urent og forvandlet min odel til en styggedom. 

내가 너희를 인도하여 기름진 땅에 들여 그 과실과 그 아름다운 것을 먹게 하였거늘 너희가 이리로 들어와서는 내 땅을 더럽히고 내 기업을 가증히 만들었으며

8 Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren?» Og de som sysler med loven, kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene spådde ved Ba’al og holdt seg til gagnløse guder.

제사장들은 여호와께서 어디 계시냐 하지 아니하며 법 잡은 자들은 나를 알지 못하며 관리들도 나를 항거하며 선지자들은 바알의 이름으로 예언하고 무익한 것을 좇았느니라

9 Derfor vil jeg fremdeles føre klagemål mot dere,  lyder ordet fra Herren, ja, føre klagemål mot deres barnebarn.

그러므로 내가 여전히 너희와 다투고 너희 후손과도 다투리라 여호와의 말이니라

10 Dra til kitteernes øyer og se, send bud til Kedar og undersøk nøye, ja, se om noe slikt har hendt! 

너희는 깃딤 섬들에 건너가 보며 게달에도 사람을 보내어 이같은 일의 유무를 자세히 살펴보라

11 Har noe folk byttet bort sine guder – enda de ikke er virkelige guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.

어느 나라가 그 신을 신 아닌 것과 바꾼 일이 있느냐 그러나 나의 백성은 그 영광을 무익한 것과 바꾸었도다

12 Bli rystet, du himmel, og skjelv av redsel over dette! lyder ordet fra Herren. 

너 하늘아 이 일을 인하여 놀랄찌어다 심히 떨찌어다 두려워할찌어다 여호와의 말이니라

13 For to onde ting har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

내 백성이 두가지 악을 행하였나니 곧 생수의 근원되는 나를 버린 것과 스스로 웅덩이를 판 것인데 그것은 물을 저축지 못할 터진 웅덩이니라

14 Er Israel en trell, er han født som trell i huset? Hvorfor er han da blitt røvet? 

이스라엘이 종이냐 씨종이냐 어찌하여 포로가 되었느냐

15 Unge løver brølte mot ham, høyt runget deres røst. Hans land ble gjort til en ørken, hans byer ble brent, så ingen kan bo der. 

어린 사자들이 너를 향하여 부르짖으며 소리를 날려 네 땅을 황무케 하였으며 네 성읍들은 불타서 거민이 없게 되었으며

16 Selv menn fra Nof og Takpanhes har gjort deg skallet.

놉과 다바네스의 자손도 네 정수리를 상하였으니

17 Er du ikke skyld i dette selv fordi du gikk bort fra Herren din Gud den tid han førte deg på veien? 

네 하나님 여호와가 너를 길로 인도할 때에 네가 나를 떠남으로 이를 자취함이 아니냐

18 Hva hjelper det vel at du drar til Egypt for å drikke vann fra Nilen? Hva hjelper det at du drar til Assur for å drikke vann fra Eufrat? 

네가 시홀의 물을 마시려고 애굽 길에 있음은 어찜이며 또 그 하수를 마시려고 앗수르 길에 있음은 어찜이뇨

19 Det er din egen ondskap som tukter deg, ditt frafall som fører til straff. Så må du da skjønne og se hvor ondt og bittert det er at du har gått bort fra Herren din Gud og ikke lenger har age for meg, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. 

네 악이 너를 징계하겠고 네 패역이 너를 책할 것이라 그런즉 네 하나님 여호와를 버림과 네 속에 나를 경외함이 없는 것이 악이요 고통인줄 알라 주 만군의 여호와의 말이니라

Dere har gjort opprør mot meg

20 Fra første stund har du brutt ditt åk og slitt dine lenker i stykker. Du sa: «Jeg vil ikke tjene deg lenger.» På alle høye hauger og under hvert frodig tre la du deg ned og drev utukt.

네가 옛적부터 네 멍에를 꺾고 네 결박을 끊으며 말하기를 나는 순복지 아니하리라 하고 모든 높은 산 위와 모든 푸른 나무 아래서 몸을 굽혀 행음하도다

21 Jeg plantet deg som et edelt vintre, en helt igjennom ekte plante. Hvordan er du da blitt forvandlet til villskudd, et uekte vintre? 

내가 너를 순전한 참 종자 곧 귀한 포도나무로 심었거늘 내게 대하여 이방 포도나무의 악한 가지가 됨은 어찜이뇨

22 Om du vasker deg i lut og ødsler med såpe, ser jeg likevel din skitne skyld, lyder ordet fra Herren Gud.

주 여호와 내가 말하노라 네가 잿물로 스스로 씻으며 수다한 비누를 쓸찌라도 네 죄악이 오히려 내 앞에 그저 있으리니

23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke uren, jeg har ikke løpt etter Ba’al-gudene»? Se hva du drev med nede i dalen, og forstå hva du har gjort! Du ligner en rask kamelhoppe som renner hit og dit,

네가 어찌 말하기를 나는 더럽히지 아니하였다 바알들을 좇지 아니하였다 하겠느냐 골짜기 속에 있는 네 길을 보라 네 행한바를 알것이니라 너는 발이 빠른 젊은 암약대가 그 길에 어지러이 달림 같았으며

24 et villesel, kjent på steppen. Hun snapper etter været i sin brunst; hvem kan temme hennes begjær? De som leter etter henne, trenger aldri å løpe seg trette; i paringstiden finner de henne lett. 

너는 광야에 익숙한 들 암나귀가 그 성욕이 동하므로 헐떡거림 같았도다 그 성욕의 때에 누가 그것을 막으리요 그것을 찾는 자들이 수고치 아니하고 그것의 달에 만나리라

25 La ikke din fot bli bar, og spar din strupe for tørst! Men du svarer: «Nei, det er nytteløst, for jeg elsker de fremmede, dem vil jeg følge.»

내가 또 말하기를 네 발을 제어하여 벗은 발이 되게 말며 목을 갈하게 말라 하였으나 오직 너는 말하기를 아니라 이는 헛된 말이라 내가 이방 신을 사랑하였은즉 그를 따라 가겠노라 하도다

26 Som en tyv må skamme seg når han blir grepet, skal israelittene stå der med skam, både de selv og deres konger, deres høvdinger, prester og profeter. 

도적이 붙들리면 수치를 당함 같이 이스라엘 집 곧 그 왕들과 족장들과 제사장들과 선지자들이 수치를 당하였느니라

27 De sier til treet: «Du er min far» og til steinen: «Du har født meg.» De snur ryggen til meg, ikke ansiktet; men når ulykken kommer, sier de: «Reis deg og hjelp oss!»

그들이 나무를 향하여 너는 나의 아비라 하며 돌을 향하여 너는 나를 낳았다 하고 그 등을 내게로 향하고 그 얼굴은 내게로 향치 아니하다가 환난을 당할 때에는 이르기를 일어나 우리를 구원하소서 하리라

28 Hvor er da dine guder som du laget deg? La dem reise seg og hjelpe deg når ulykken kommer! For du har like mange guder som du har byer, Juda.

네가 만든 네 신들이 어디 있느뇨 그들이 너의 환난을 당할 때에 구원할 수 있으면 일어날 것이니라 유다여 너의 신들이 너의 성읍 수와 같도다

29 Hvorfor er dere i strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, lyder ordet fra Herren. 

나 여호와가 말하노라 너희가 나와 다툼은 어찜이뇨 너희가 다 내게 범과하였느니라

30 Forgjeves slo jeg sønnene deres, de ville ikke ta imot tukt. Deres eget sverd fortærte profetene som en herjende løve. 

내가 너희 자녀를 때림도 무익함은 그들도 징책을 받지 아니함이라 너희 칼이 사나운 사자 같이 너희 선지자들을 삼켰느니라

31 Dere som hører til denne slekt, gi akt på Herrens ord! Har jeg vært som en ørken for Israel eller som et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: «Vi løper dit vi vil, vi kommer aldri mer til deg»? 

너희 이 세대여 여호와의 말을 들어 보라 내가 이스라엘에게 광야가 되었었느냐 흑암한 땅이 되었었느냐 무슨 연고로 내 백성이 말하기를 우리는 놓였으니 다시 주께로 가지 않겠다 하느냐

32 Kan en ungpike glemme sitt smykke eller en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i uminnelige tider.

처녀가 어찌 그 패물을 잊겠느냐 신부가 어찌 그 고운 옷을 잊겠느냐 오직 내 백성은 나를 잊었나니 그 날 수는 계수할 수 없거늘

33 Hvor flink du er til å finne veien når du er på jakt etter elskov! Derfor har du også lært deg å gå på onde veier. 

네가 어찌 사랑을 얻으려고 네 행위를 아름답게 꾸미느냐 그러므로 네 행위를 악한 여자들에게까지 가르쳤으며

34 Ja, på kappeflikene har du blod av uskyldige fattigfolk, som du ikke har grepet i innbrudd. 

또 네 옷단에 죄 없는 가난한 자를 죽인 피가 묻었나니 그들이 담 구멍을 뚫음을 인함이 아니라 오직 이 모든 일로 너를 책망함을 인함이니라

35 Likevel sier du: «Jeg er uskyldig; hans vrede har vendt seg fra meg.» Nå stevner jeg deg for retten, for du sier: «Jeg har ikke syndet.»

그러나 너는 말하기를 나는 무죄하니 그 진노가 참으로 내게서 떠났다 하거니와 보라 네 말이 나는 죄를 범치 아니하였다 함을 인하여 내가 너를 심판하리라

36 Å, hvor lett du tar det med å velge en annen vei! Men også av Egypt får du skam, slik som du fikk det av Assur. 

네가 어찌하여 네 길을 바꾸어 부지런히 돌아다니느뇨 네가 앗수르로 인하여 수치를 당함 같이 애굽으로 인하여 수치를 당할 것이라

37 Også derfra må du gå med hendene over hodet. For Herren har forkastet dem som du setter din lit til; du får ingen nytte av dem. 

네가 두 손으로 네 머리를 싸고 거기서도 나가리니 이는 네가 의지하는 자들을 나 여호와가 버렸으므로 네가 그들을 인하여 형통치 못할 것임이니라