1 Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året Sidkia var konge i Juda; det var Nebukadnesars attende regjeringsår.
유다 왕 시드기야의 제 십년 곧 느부갓네살의 제 십 팔년에 여호와의 말씀이 예레미야에게 임하니라
2 Den gang kringsatte babylonerkongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården ved Juda-kongens slott.
때에 바벨론 군대는 예루살렘을 에워싸고 선지자 예레미야는 유다 왕의 궁중에 있는 시위대 뜰에 갇혔으니
3 Der hadde Juda-kongen Sidkia satt ham inn med disse ord: «Hvorfor driver du og profeterer: Så sier Herren: Jeg overgir denne byen i babylonerkongens vold, og han skal innta den.
이는 그가 예언하기를 여호와의 말씀에 보라 내가 이 성을 바벨론 왕의 손에 붙이리니 그가 취할 것이며 유다 왕 시드기야는 갈대아인의 손에서 벗어나지 못하고 반드시 바벨론 왕의 손에 붙이운바 되리니 입이 입을 대하여 말하고 눈이 서로 볼 것이며 그가 시드기야를 바벨론으로 끌어가리니 시드기야가 나의 권고할 때까지 거기 있으리라 나 여호와가 말하노라 너희가 갈대아인과 싸울찌라도 승리치 못하리라 하셨다 하였더니 유다 왕 시드기야가 가로되 네가 어찌 이같이 예언하였느뇨 하고 그를 가두었음이었더라
4 Og Sidkia, kongen i Juda, skal ikke slippe unna kaldeerne, men overgis i babylonerkongens hånd. Han skal tale med ham ansikt til ansikt og øye til øye.
5 Kongen skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være inntil jeg tar meg av ham, sier Herren. Når dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha lykken med dere.»
6 Jeremia sa: Herrens ord kom til meg, og det lød så:
예레미야가 가로되 여호와의 말씀이 내게 임하였느니라 이르시기를
7 Hanamel, sønn av din farbror Sjallum, kommer til deg og sier: «Kjøp det jordstykket jeg har i Anatot. For du har rett til å løse det inn og kjøpe det.»
보라 네 숙부 살룸의 아들 하나멜이 네게 와서 말하기를 너는 아나돗에 있는 내밭을 사라 이 기업을 무를 권리가 네게 있느니라 하리라 하시더니
8 Og som Herren hadde sagt, kom min fetter Hanamel til meg i vaktgården og sa: «Kjøp det jordstykket jeg har i Anatot i Benjamin-landet. For du har odelsretten og innløsningsretten. Du må kjøpe det.» Da skjønte jeg at det var et ord fra Herren.
여호와의 말씀 같이 나의 숙부의 아들 하나멜이 시위대 뜰안 내게로 와서 이르되 청하노니 너는 베냐민 땅 아나돗에 있는 나의 밭을 사라 기업의 상속권이 네게 있고 무를 권리가 네게 있으니 너를 위하여 사라 하는지라 내가 이것이 여호와의 말씀인줄 알았으므로
9 Derfor kjøpte jeg jordstykket av min fetter Hanamel i Anatot og gav ham pengene; det var sytten sekel sølv.
내 숙부의 아들 하나멜의 아나돗에 있는 밭을 사는데 은 십 칠세겔을 달아주되
10 Jeg skrev en kontrakt, forseglet den og fikk vitner til å bekrefte den, og så veide jeg opp sølvet i skålvekt, alt i samsvar med lov og vedtekt.
증서를 써서 인봉하고 증인을 세우고 은을 저울에 달아 주고
11 Siden tok jeg kjøpekontrakten, både den delen som var forseglet, og den som var åpen,
법과 규례대로 인봉하고 인봉치 아니한 매매증서를 내가 취하여
12 og gav den til Baruk, sønn av Neria, Maksejas sønn, i nærvær av min fetter Hanamel, vitnene som undertegnet kjøpekontrakten, og alle de judeerne som holdt til i vaktgården.
나의 숙부의 아들 하나멜과 매매증서에 인 친 증인의 앞과 시위대 뜰에 앉은 유다 모든 사람 앞에서 그 매매증서를 마세야의 손자 네리야의 아들 바룩에게 부치며
13 Mens de var til stede, gav jeg Baruk dette oppdrag:
그들의 앞에서 바룩에게 명하여 이르되
14 Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ta disse brevene, denne kjøpekontrakten, både den delen som er forseglet, og den som er åpen, og legg dem i en leirkrukke, så de kan holde seg lenge.
만군의 여호와 이스라엘의 하나님이 이같이 말씀하시기를 너는 이 증서 곧 인봉하고 인봉치 않은 매매증서를 취하여 토기에 담아 많은 날 동안 보존케 하라
15 For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de kjøpe hus og jorder og vingårder her i landet.
만군의 여호와 이스라엘의 하나님 내가 이같이 말하노라 사람이 이 땅에서 집과 밭과 포도원을 다시 사게 되리라 하셨다 하니라
16 Da jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, Nerias sønn, bad jeg til Gud og sa:
내가 매매증서를 네리야의 아들 바룩에게 부친 후에 여호와께 기도하여 가로되
17 Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.
슬프도소이다 주 여호와여 주께서 큰 능과 드신 팔로 천지를 지으셨사오니 주에게는 능치 못한 일이 없으시니이다
18 Du viser miskunn i tusen ledd og lar straffen for fedrenes synd ramme deres etterkommere. Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud!
주는 은혜를 천만인에게 베푸시며 아비의 죄악을 그 후 자손의 품에 갚으시오니 크고 능하신 하나님이시요 이름은 만군의 여호와시니이다
19 Stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har øynene åpne for menneskenes veier, så du lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.
주는 모략에 크시며 행사에 능하시며 인류의 모든 길에 주목하시며 그 길과 그 행위의 열매대로 보응하시나이다
20 Du gjorde tegn og under i Egypt og gjør det fremdeles, både i Israel og blant menneskene ellers. Du har skapt deg et navn slik det er i dag.
주께서 애굽 땅에서 징조와 기사로 행하셨고 오늘까지도 이스라엘과 외인 중에 그 같이 행하사 주의 이름을 오늘과 같이 되게 하셨나이다
21 Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm, med store gruvekkende gjerninger.
주께서 징조와 기사와 강한 손과 드신 팔과 큰 두려움으로 주의 백성 이스라엘을 애굽 땅에서 인도하여 내시고
22 Du gav dem dette landet som du med ed hadde lovt deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
그들에게 주시기로 그 열조에게 맹세하신바 젖과 꿀이 흐르는 이 땅을 그들에게 주셨으므로
23 De kom og tok landet i eie. Men de ville ikke høre på deg og levde ikke etter din lov. De gjorde ikke noe av alt det du hadde gitt dem påbud om å gjøre. Derfor lot du all denne ulykken ramme dem.
그들이 들어가서 이를 차지하였거늘 주의 목소리를 청종치 아니하며 주의 도에 행치 아니하며 무릇 주께서 행하라 명하신 일을 행치 아니하였으므로 주께서 이 모든 재앙을 그들에게 내리셨나이다
24 Beleiringsvollene er like ved byen, så fienden kan innta den. Som følge av sverd, hunger og pest er byen prisgitt kaldeerne som går til kamp mot den. Det du har forutsagt, er nå skjedd. Du kan selv se det.
보옵소서 이 성을 취하려 하는 자가 와서 흉벽을 쌓았고 칼과 기근과 염병으로 인하여 이 성이 이를 치는 갈대아인의 손에 붙인바 되었으니 주의 말씀대로 되었음을 주께서 보시나이다
25 Men enda byen er i kaldeernes hånd, sier du til meg, Herre min Gud: «Kjøp deg dette jordstykket for penger, og la vitner bekrefte kjøpet!»
주 여호와여 주께서 내게 은으로 밭을 사며 증인을 세우라 하셨으나 이 성은 갈대아인의 손에 붙인바 되었나이다
26 Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
때에 여호와의 말씀이 예레미야에게 임하여 이르시되
27 Jeg er Herren, alle skapningers Gud. Skulle noe være umulig for meg?
나는 여호와요 모든 육체의 하나님이라 내게 능치 못한 일이 있겠느냐
28 Derfor, sier Herren, gir jeg denne byen i kaldeernes vold, i hendene på babylonerkongen Nebukadnesar, og han skal innta den.
그러므로 나 여호와가 이같이 말하노라 보라 내가 이 성을 갈대아인의 손과 바벨론 왕 느부갓네살의 손에 붙일 것인즉 그가 취할 것이라
29 Kaldeerne som angriper byen, skal komme inn og sette ild på den. De skal brenne opp alle husene hvor folk ofret på takene til Ba’al og øste ut drikkoffer for andre guder og således vakte min harme.
이 성을 치는 갈대아인이 와서 이 성읍에 불을 놓아 성과 집 곧 그 지붕에서 바알에게 분향하며 다른 신들에게 전제를 드려 나를 격노케한 집들을 사르리니
30 For helt fra ungdommen av har israelittene og judeerne bare gjort det som er ondt i mine øyne. Ja, israelittene vekker stadig min harme med bildene de har laget, sier Herren.
이는 이스라엘자손과 유다 자손이 예로부터 내 목전에 악만 행하였음이라 이스라엘 자손은 그 손으로 만든 것을 가지고 나를 격노케 한것 뿐이니라 나 여호와가 말하노라
31 Denne byen har gjort meg vred og harm, helt fra den tid de bygde den og fram til i dag. Jeg vil ha den bort fra mitt åsyn;
이 성이 건설된 날부터 오늘까지 나의 노와 분을 격발하므로 내가 내 앞에서 그것을 옮기려 하노니
32 for israelittene og judeerne har gjort så mye ondt og vakt min harme, både de og deres konger og høvdinger, deres prester og profeter, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.
이는 이스라엘 자손과 유다 자손이 모든 악을 행하여 내 노를 격동하였음이라 그들과 그들의 왕들과 그 방백들과 그 제사장들과 그 선지자들과 유다 사람들과 예루살렘 거민들이 다 그러하였느니라
33 De snudde ryggen til meg, ikke ansiktet, og enda jeg lærte dem opp både sent og tidlig, ville de ikke høre på meg og tok ikke lærdom av det.
그들이 등을 내게로 향하고 얼굴을 내게로 향치 아니하며 내가 그들을 가르치되 부지런히 가르칠찌라도 그들이 교훈을 듣지 아니하며 받지 아니하고
34 Men de satte opp sine avskyelige gudebilder i huset som bærer mitt navn, og gjorde det således urent.
내 이름으로 일컬음을 받는 집에 자기들의 가증한 물건들을 세워서 그 집을 더럽게 하며
35 De bygde offerhauger for Ba’al i Ben-Hinnom-dalen, for å ofre sine sønner og døtre til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, og det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og på den måten lokke Juda til synd.
힌놈의 아들의 골짜기에 바알의 산당을 건축하였으며 자기들의 자녀를 몰렉의 불에 지나가게 하였느니라 그들이 이런 가증한 일을 행하여 유다로 범죄케 한 것은 나의 명한 것도 아니요 내 마음에 둔 것도 아니니라
36 Men nå sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i babylonerkongens hånd som følge av sverd, hunger og pest:
그러나 이스라엘의 하나님 나 여호와가 너희의 말하는바 칼과 기근과 염병으로 인하여 바벨론 왕의 손에 붙인바 되었다 하는 이 성에 대하여 이같이 말하노라
37 Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt.
보라 내가 노와 분과 큰 분노로 그들을 쫓아 보내었던 모든 지방에서 그들을 모아내어 이곳으로 다시 인도하여 안전히 거하게 할 것이라
38 De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
그들은 내 백성이 되겠고 나는 그들의 하나님이 될 것이며
39 Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere.
내가 그들에게 한 마음과 한 도를 주어 자기들과 자기 후손의 복을 위하여 항상 나를 경외하게 하고
40 Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg.
내가 그들에게 복을 주기 위하여 그들을 떠나지 아니하리라 하는 영영한 언약을 그들에게 세우고 나를 경외함을 그들의 마음에 두어 나를 떠나지 않게 하고
41 Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet.
내가 기쁨으로 그들에게 복을 주되 정녕히 나의 마음과 정신을 다하여 그들을 이 땅에 심으리라
42 For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem.
나 여호와가 이같이 말하노라 내가 이 백성에게 이 큰 재앙을 내린 것 같이 허락한 모든 복을 그들에게 내리리라
43 Folk skal igjen kjøpe jord i dette landet som dere sier er blitt en ørken, uten mennesker og dyr, et land overgitt i kaldeernes vold.
너희가 말하기를 황폐하여 사람이나 짐승이 없으며 갈대아인의 손에 붙인바 되었다 하는 이 땅에서 사람들이 밭을 사되
44 De skal kjøpe jordstykker for penger, skrive kjøpekontrakter og forsegle dem og få vitner til å bekrefte kjøpet. Slik skal det være i Benjamin-landet, i området rundt Jerusalem og i byene i Juda, i fjell-landet, Sjefela og Negev. For jeg vender deres lagnad, lyder ordet fra Herren.
베냐민 땅과 예루살렘 사방과 유다 성읍들과 산지의 성읍들과 평지의 성읍들과 남방의 성읍들에 있는 밭을 은으로 사고 증서를 기록하여 인봉하고 증인을 세우리니 이는 내가 그들의 포로로 돌아오게 함이니라 여호와의 말이니라
댓글
댓글 쓰기