1 Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.
내 형제들아 너희는 선생 된 우리가 더 큰 심판 받을 줄을 알고 많이 선생이 되지 말라
2 Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.
우리가 다 실수가 많으니 만일 말에 실수가 없는 자면 곧 온전한 사람이라 능히 온 몸도 굴레 씌우리라
3 Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten.
우리가 말을 순종케 하려고 그 입에 재갈 먹여 온 몸을 어거하며
4 Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan styres med et lite ror dit styrmannen vil.
또 배를 보라 그렇게 크고 광풍에 밀려가는 것들을 지극히 작은 키로 사공의 뜻대로 운전하나니
5 Slik er det også med tungen: Den er et lite lem, men kan skryte av store ting. Tenk på at en liten ild kan sette den største skog i brann!
이와 같이 혀도 작은 지체로되 큰 것을 자랑하도다 보라 어떻게 작은 불이 어떻게 많은 나무를 태우는가
6 Også tungen er en ild; som en verden av ondskap står den blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, men selv settes den i brann av helvete.
혀는 곧 불이요 불의의 세계라 혀는 우리 지체 중에서 온 몸을 더럽히고 생의 바퀴를 불사르나니 그 사르는 것이 지옥불에서 나느니라
7 Mennesket er slik skapt at det kan temme alle andre skapninger, både villdyr og fugler, krypdyr og fisk.
여러 종류의 짐승과 새며 벌레와 해물은 다 길들므로 사람에게 길들었거니와
8 Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift.
혀는 능히 길들일 사람이 없나니 쉬지 아니하는 악이요 죽이는 독이 가득한 것이라
9 Med den lovpriser vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde;
이것으로 우리가 주 아버지를 찬송하고 또 이것으로 하나님의 형상대로 지음을 받은 사람을 저주하나니
10 fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine brødre!
한 입으로 찬송과 저주가 나는도다 내 형제들아 이것이 마땅치 아니하니라
11 Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde?
샘이 한 구멍으로 어찌 단 물과 쓴 물을 내겠느뇨
12 Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann.
내 형제들아 어찌 무화과나무가 감람 열매를, 포도나무가 무화과를 맺겠느뇨 이와 같이 짠 물이 단 물을 내지 못하느니라
Sann og falsk visdom
13 Er noen av dere vis og forstandig, da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den tålsomhet som visdommen gir.
너희 중에 지혜와 총명이 있는 자가 누구뇨 그는 선행으로 말미암아 지혜의 온유함으로 그 행함을 보일찌니라
14 Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten.
그러나 너희 마음 속에 독한 시기와 다툼이 있으면 자랑하지 말라 진리를 거스려 거짓하지 말라
15 En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk.
이러한 지혜는 위로부터 내려온 것이 아니요 세상적이요 정욕적이요 마귀적이니
16 For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.
시기와 다툼이 있는 곳에는 요란과 모든 악한 일이 있음이니라
17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
오직 위로부터 난 지혜는 첫째 성결하고 다음에 화평하고 관용하고 양순하며 긍휼과 선한 열매가 가득하고 편벽과 거짓이 없나니
18 Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred.
화평케 하는 자들은 화평으로 심어 의의 열매를 거두느니라
댓글
댓글 쓰기