1 Sender en mann sin kone fra seg, og forlater hun ham og gifter seg med en annen, kan han da komme til henne igjen? Ville ikke landet bli helt vanhelliget? Og så skulle du som har drevet utukt med mange menn, vende tilbake til meg! sier Herren.
세상에서 말하기를 가령 사람이 그 아내를 버리므로 그가 떠나 타인의 아내가 된다 하자 본부가 그를 다시 받겠느냐 그리하면 그 땅이 크게 더러워지지 않겠느냐 하느니라 나 여호와가 말하노라 네가 많은 무리와 행음하고도 내게로 돌아오려느냐
2 Løft blikket mot de snaue høydene og se! Fins det et sted hvor du ikke lot deg ta? Ved veiene satt du og ventet på elskere som en araber i ørkenen. Du vanhelliget landet med din utukt og din ondskap.
네 눈을 들어 자산을 보라 너의 행음치 아니한 곳이 어디 있느냐 네가 길 가에 앉아 사람을 기다린 것이 광야에 있는 아라바 사람 같아서 음란과 행악으로 이 땅을 더럽혔도다
3 Derfor uteble regnskurene, og vårregnet kom ikke mer. Du hadde en mine som en horkvinne, du ville slett ikke skamme deg.
그러므로 단 비가 그쳐졌고 늦은 비가 없어졌느니라 그럴지라도 네가 창녀의 낯을 가졌으므로 수치를 알지 못하느니라
4 Likevel ropte du nylig til meg: «Min far, du er min ungdoms venn.
네가 이제부터는 내게 부르짖기를 나의 아버지여 아버지는 나의 소시의 애호자시오니
5 Vil han være vred for evig og alltid bevare sin harme?» Slik talte du, men det du gjorde, var ondt, og det til gagns.
노를 한 없이 계속하시겠으며 끝까지 두시겠나이까 하지 않겠느냐 보라 네가 이같이 말하여도 악을 행하여 네 욕심을 이루었느니라 하시니라
Vend om, du frafalne!
6 Herren sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne, har gjort? Hun gikk opp på alle høye hauger, la seg under hvert frodig tre og drev utukt der.
요시야왕 때에 여호와께서 또 내게 이르시되 네가 배역한 이스라엘의 행한 바를 보았느냐 그가 모든 높은 산에 오르며 모든 푸른 나무 아래로 가서 거기서 행음하였도다
7 Jeg tenkte: «Etter at hun har drevet på med alt dette en stund, vil hun vende om til meg.» Men hun vendte ikke om. Det så hennes troløse søster, Juda.
그가 이 모든 일을 행한 후에 내가 말하기를 그가 내게로 돌아오리라 하였으나 오히려 내게로 돌아오지 아니하였고 그 패역한 자매 유다는 그것을 보았느니라
8 Og hun så at jeg sendte Israel, den frafalne, bort på grunn av all den utukt hun drev, og gav henne skilsmissebrev. Hennes troløse søster, Juda, ble likevel ikke redd, men gikk bort og drev utukt, hun også.
내게 배역한 이스라엘이 간음을 행하였으므로 내가 그를 내어 쫓고 이혼서까지 주었으되 그 패역한 자매 유다가 두려워 아니하고 자기도 가서 행음함을 내가 보았노라
9 Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet; hun drev utukt med stein og tre.
그가 돌과 나무로 더불어 행음함을 가볍게 여기고 행음하여 이 땅을 더럽혔거늘
10 Enda vendte hennes troløse søster, Juda, ikke om til meg av hele sitt hjerte, men bare lot som om hun gjorde det, lyder ordet fra Herren.
이 모든 일이 있어도 그 패역한 자매 유다가 진심으로 내게 돌아오지 아니하고 거짓으로 할뿐이니라 여호와의 말이니라
11 Herren sa til meg: Den frafalne, Israel, har mindre skyld enn den troløse, Juda.
여호와께서 내게 이르시되 배역한 이스라엘은 패역한 유다보다 오히려 의로움이 나타났나니
12 Gå og rop disse ordene ut mot nord: Vend om, du frafalne Israel! lyder ordet fra Herren. Jeg ser ikke lenger på deg med harme, men vil vise miskunn, lyder ordet fra Herren, jeg vil ikke for evig være vred.
너는 가서 북을 향하여 이 말을 선포하여 이르라 여호와께서 가라사대 배역한 이스라엘아 돌아 오라 나의 노한 얼굴을 너희에게로 향하지 아니하리라 나는 긍휼이 있는 자라 노를 한 없이 품지 아니하느니라 여호와의 말이니라
13 Bare erkjenn din skyld, at du har gjort opprør mot Herren din Gud. Du fór omkring etter fremmede guder – under hvert frodig tre, du hørte ikke på meg, lyder ordet fra Herren.
너는 오직 네 죄를 자복하라 이는 네 하나님 여호와를 배반하고 네 길로 달려 모든 푸른 나무 아래서 이방 신에게 절하고 내 목소리를 듣지 아니하였음이니라 여호와의 말이니라
Samlingen på Sion
14 Vend om, dere frafalne sønner! lyder ordet fra Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en ætt, og føre dere til Sion.
나 여호와가 말하노라 배역한 자식들아 돌아오라 나는 너희 남편임이니라 내가 너희를 성읍에서 하나와 족속 중에서 둘을 택하여 시온으로 데려오겠고
15 Så gir jeg dere hyrder, slike som jeg vil ha, og de skal vokte dere med kunnskap og forstand.
내가 또 내 마음에 합하는 목자를 너희에게 주리니 그들이 지식과 명철로 너희를 양육하리라
16 Når dere i de dager blir tallrike og fruktbare i landet, lyder ordet fra Herren, skal de ikke lenger tale om Herrens paktkiste og ikke komme den i hu. De skal verken tenke på den eller savne den, og det skal aldri lages noen ny kiste.
나 여호와가 말하노라 너희가 이 땅에서 번성하여 많아질 때에는 사람 사람이 여호와의 언약궤를 다시는 말하지 아니할 것이요 생각지 아니할 것이요 기억지 아니할 것이요 찾지 아니할 것이요 만들지 아니할 것이며
17 På den tid skal de kalle Jerusalem for Herrens trone. Der skal alle folkeslag komme sammen – til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og harde hjerte.
그 때에 예루살렘이 여호와의 보좌라 일컬음이 되며 열방이 그리로 모이리니 곧 여호와의 이름으로 인하여 예루살렘에 모이고 다시는 그들의 악한 마음의 강퍅한 대로 행치 아니 할것이며
18 I de dager skal Judas ætt slutte seg til Israels ætt, og sammen skal de komme fra et land i nord til det landet jeg gav deres fedre til odel og eie.
그 때에 유다 족속이 이스라엘 족속과 동행하여 북에서부터 나와서 내가 너희 열조에게 기업으로 준 땅에 함께 이르리라
Israel bekjenner sin synd
19 Jeg sa: Hvor høyt jeg ville sette deg blant sønner! Jeg ville gi deg et fagert land, den herligste arv blant folkene. Så tenkte jeg dere ville kalle meg far og aldri vende dere bort fra meg.
내가 스스로 말하기를 내가 어떻게 하든지 너를 자녀 중에 두며 허다한 나라 중에 아름다운 산업인 이 낙토를 네게 주리라 하였고 내가 다시 말하기를 너희가 나를 나의 아버지라 하고 나를 떠나지 말것이니라 하였노라
20 Men som en kvinne er troløs mot sin venn, var du troløs mot meg, du Israels ætt, lyder ordet fra Herren.
그런데 이스라엘 족속아 마치 아내가 그 남편을 속이고 떠남 같이 너희가 정녕히 나를 속였느니라 여호와의 말이니라
21 Hør, det lyder gråt på de snaue høyder, ydmyke bønner fra Israels folk; for de har gått på onde veier, de glemte Herren sin Gud.
소리가 자산 위에서 들리니 곧 이스라엘 자손의 애곡하며 간구하는 것이라 그들이 그 길을 굽게 하며 자기 하나님 여호와를 잊어버렸음이로다
22 Vend tilbake, dere frafalne sønner, så skal jeg lege deres frafall.
배역한 자식들아 돌아 오라 내가 너희의 배역함을 고치리라 보소서 우리가 주께 왔사오니 주는 우리 하나님 여호와이심이니이다
23 Det er løgn og bedrag, det som skjer på haugene, den ville larm på fjellene. Sannelig, bare hos Herren vår Gud er det frelse for Israel.
작은 산들과 큰 산 위의 떠드는 무리에게 바라는 것은 참으로 허사라 이스라엘의 구원은 진실로 우리 하나님 여호와께 있나이다
24 Helt fra vår ungdom av har Skammen spist opp det våre fedre slet i hop, sauene og oksene deres, ja, sønnene og døtrene med.
부끄러운 그것이 우리의 어렸을 때로부터 우리 열조의 산업인 양떼와 소떼와 아들들과 딸들을 삼켰사온즉
25 Så la oss ligge i vår skam, la vanæren dekke oss! For vi har syndet mot Herren vår Gud, både vi og våre fedre, fra vi var unge og til i dag; vi har vært ulydige mot Herren vår Gud.»
우리는 수치 중에 눕겠고 우리는 수욕에 덮이울 것이니 이는 우리와 우리 열조가 어렸을 때로부터 오늘까지 우리 하나님 여호와께 범죄하여 우리 하나님 여호와의 목소리를 청종치 아니하였음이니이다
댓글
댓글 쓰기