구약 성경 예레미야애가 4장을 소개합니다.

1 Å, hvor gullet har mistet sin glans,  det fine gull er skjemt. De hellige steinene ligger strødd på alle gatehjørner.

슬프다 어찌 그리 금이 빛을 잃고 정금이 변하였으며 성소의 돌이 각 거리 머리에 쏟아졌는고

2 Å, Sions gjeve sønner, verd sin vekt i rent gull, nå aktes de bare som leirkar, som pottemakeren har laget.

시온의 아들들이 보배로와 정금에 비할러니 어찌 그리 토기장이의 만든 질항아리 같이 여김이 되었는고

3 Selv sjakaler holder juret fram, så ungene får suge. Men kvinnene i mitt folk er hjerteløse, de ligner strutsen på øde sletter.

들개는 오히려 젖을 내어 새끼를 먹이나 처녀 내 백성은 잔인하여 광야의 타조 같도다

4 Spedbarnas tunge henger fast ved ganen fordi de tørster. Småbarna tigger om brød, men ingen gir dem en bit.

젖먹이가 목말라서 혀가 입천장에 붙음이여 어린 아이가 떡을 구하나 떼어 줄 사람이 없도다

5 De som før spiste fine retter, ligger forkomne på gatene. De som før ble båret på skarlagen, ligger nå på søppeldyngen.

진수를 먹던 자가 거리에 외로움이여 전에는 붉은 옷을 입고 길리운 자가 이제는 거름더미를 안았도다

6 Det mitt folk har gjort seg skyldig i, er verre enn synden i Sodoma, som ble lagt i grus på et øyeblikk uten at noen løftet en hånd.

전에 소돔이 사람의 손을 대지 않고 경각간에 무너지더니 이제 처녀 내 백성의 죄가 소돔의 죄악보다 중하도다

7 Sions høvdinger var renere enn snø og hvitere enn melk. Deres kropp var rødere enn koraller, de så ut som safir.

전에는 존귀한 자의 몸이 눈보다 깨끗하고 젖보다 희며 산호보다 붉어 그 윤택함이 마광한 청옥 같더니

8 Nå ser de svartere ut enn sot, en kan ikke kjenne dem igjen på gaten. De er bare skinn og ben, huden er blitt tørr som knusk.

이제는 그 얼굴이 숯보다 검고 그 가죽이 뼈에 붙어 막대기 같이 말랐으니 거리에서 알 사람이 없도다

9 De som falt for sverd, var bedre stilt enn de som sultet i hjel; for de tærtes bort og døde fordi jorden ikke gav grøde.

칼에 죽은 자가 주려 죽은 자보다 나음은 토지 소산이 끊어지므로 이들이 찔림 같이 점점 쇠약하여 감이로다

10 Kvinner som før var milde og kjærlige, kokte sine egne barn Barna ble til føde for dem da mitt folk ble knust.

처녀 내 백성의 멸망할 때에 자비한 부녀가 손으로 자기 자녀를 삶아 식물을 삼았도다

11 Herren gav sin harme fritt løp og utøste sin brennende vrede. På Sion tente han en ild som fortærte alt til grunnen.

여호와께서 분을 발하시며 맹렬한 노를 쏟으심이여 시온에 불을 피우사 그 지대를 사르셨도다

12 Ingen konge på jorden, nei, ingen i hele verden kunne tro at en motstander eller fiende ville komme inn gjennom Jerusalems porter.

대적과 원수가 예루살렘 성문으로 들어갈 줄은 세상 열왕과 천하 모든 백성이 믿지 못하였었도다

13 Det skjedde fordi profetene syndet og prestene førte skyld over seg. Blodet av rettferdige menn lot de flyte midt i byen.

그 선지자들의 죄와 제사장들의 죄악을 인함이니 저희가 성읍 중에서 의인의 피를 흘렸도다

14 Som blinde streifet de omkring i gatene, tilsølt av blod, så ingen kunne røre klærne de hadde på seg.

저희가 거리에서 소경 같이 방황함이여 그 옷이 피에 더러웠으므로 사람이 만질 수 없도다

15 «Av veien! Uren!» ropte folk til dem. «Av veien, av veien! Ikke rør!» Når de flykter og flakker omkring, sies det blant folkeslagene: «De får ikke bli her lenger.»

사람이 저희에게 외쳐 이르기를 부정하다 가라 가라, 가라, 만지지 말라 하였음이여 저희가 도망하여 방황할 때에 이방인이 이르기를 저희가 다시는 여기 거하지 못하리라 하였도다

16 Herren selv har spredt dem, han enset dem ikke lenger. De tok ikke hensyn til prestene og hadde ingen medynk med de gamle.

여호와께서 노하여 흩으시고 다시 권고치 아니하시리니 저희가 제사장들을 높이지 아니하였으며 장로들을 대접지 아니하였음이로다

17 Vi stirret fremdeles etter hjelp til øynene ble såre, men forgjeves. Fra vårt vakttårn speidet vi etter et folk som likevel ikke kunne hjelpe.

우리가 헛되이 도움을 바라므로 우리 눈이 상함이여 우리를 구원치 못할 나라를 바라보고 바라보았도다

18 De lurte på våre fottrinn, så vi ikke kunne gå på gatene. Vår ende var nær, vår tid var omme, ja, vår siste stund var kommet.

저희가 우리 자취를 엿보니 우리가 거리에 행할 수 없음이여 우리의 끝이 가깝고 우리의 날이 다하였고 우리의 마지막이 이르렀도다

19 De som forfulgte oss, var raskere enn ørner i flukt under himmelen. Over fjellene jaget de oss, i ødemarken lurte de på oss.

우리를 쫓는 자가 공중의 독수리보다 빠름이여 산꼭대기에서도 쫓고 광야에도 매복하였도다

20 Vår livsånde, Herrens salvede, ble fanget i deres fallgraver. Det var om ham vi tenkte: «I ly av ham skal vi leve blant folkene.»

우리의 콧김 곧 여호와의 기름 부으신 자가 저희 함정에 빠졌음이여 우리가 저를 가리키며 전에 이르기를 우리가 저의 그늘 아래서 열국 중에 살겠다 하던 자로다

21 Fryd og gled deg, Edoms datter, du som bor i landet Us. Også til deg skal det rekkes et beger; du skal bli drukken og kle deg naken.

우스 땅에 거하는 처녀 에돔아 즐거워하며 기뻐하려무나 잔이 네게도 이를찌니 네가 취하여 벌거벗으리라

22 Din skyld er betalt, du Sions datter, han vil ikke føre deg bort igjen. Men din misgjerning straffer han, Edom, dine synder avslører han. 

처녀 시온아 네 죄악의 형벌이 다하였으니 주께서 다시는 너로 사로잡혀 가지 않게 하시리로다 처녀 에돔아 주께서 네 죄악을 벌하시며 네 허물을 드러내시리로다