구약 성경 예레미야 4장을 소개합니다.

1 Israel, dersom du vender om, så vend deg til meg, lyder ordet fra Herren. Tar du bort dine avskyelige guder, så jeg aldri ser dem mer, skal du slippe å flakke hjemløs omkring. 

여호와께서 가라사대 이스라엘아 네가 돌아오려거든 내게로 돌아 오라 네가 만일 나의 목전에서 가증한 것을 버리고 마음이 요동치 아니하며

2 Og sverger du ærlig, rett og redelig «så sant Herren lever», skal folkene bli velsignet i ham og prise seg lykkelige i ham.

진실과 공평과 정의로 여호와의 삶을 가리켜 맹세하면 열방이 나로 인하여 스스로 복을 빌며 나로 인하여 자랑하리라

3 Så sier Herren til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Bryt dere nytt land, og så ikke mer blant torner! 

나 여호와가 유다와 예루살렘 사람에게 이같이 이르노라 너희 묵은 땅을 갈고 가시덤불 속에 파종하지 말라

4 Omskjær dere for Herren og ta bort hjertets forhud, dere menn i Juda og folk i Jerusalem. Ellers flammer min harme opp som ild og brenner uten at noen slokker, fordi dere har gjort det onde.

유다인과 예루살렘 거민들아 너희는 스스로 할례를 행하여 너희 마음 가죽을 베고 나 여호와께 속하라 그렇지 아니하면 너희 행악을 인하여 나의 분노가 불 같이 발하여 사르리니 그것을 끌 자가 없으리라

Ulykken fra nord

5 Kunngjør dette i Juda, rop det ut i Jerusalem: La hornet gjalle i landet, og rop av full hals: Kom sammen og la oss gå inn i festningsbyene! 

너희는 유다에 선포하며 예루살렘에 공포하여 이르기를 이 땅에서 나팔을 불라 하며 또 크게 외쳐 이르기를 너희는 모이라 우리가 견고한 성으로 들어가자 하고

6 Løft banneret og før det til Sion! Berg dere, bli ikke stående! For jeg sender en ulykke fra nord, en veldig ødeleggelse.

시온을 향하여 기호를 세우라, 도피하라, 지체하지 말라, 내가 북방에서 재앙과 큰 멸망으로 이르게 할 것임이니라

7 En løve stiger opp fra krattet. En som herjer blant folkene, bryter opp og drar ut fra sitt sted for å gjøre ditt land til en ørken. Byene dine skal legges i grus, så ingen kan bo der lenger.

사자가 그 수풀에서 올라왔으며 열방을 멸하는 자가 나아 왔으되 네 땅을 황폐케 하려고 이미 그 처소를 떠나 나왔은즉 네 성읍들이 황폐하여 거민이 없게 되리니

8 Bind derfor sørgeplagg om livet, sett i med klagerop og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

이를 인하여 너희는 굵은 베를 두르고 애곡하라 대저 여호와의 맹렬한 노가 아직 너희에게서 돌이키지 아니하였음이니라

9 Den dagen, lyder ordet fra Herren, skal kongen og høvdingene miste motet. Prestene skal stivne av skrekk og profetene stå som lamslått.

나 여호와가 말하노라 그 날에 왕과 방백들은 실심할 것이며 제사장들은 놀랄 것이며 선지자들은 깜짝 놀라리라

10 Jeg utbrøt: Å Herre Gud, du har sannelig sviktet dette folket og Jerusalem da du sa: «Dere skal ha fred», og så sitter sverdet i strupen på oss.

내가 가로되 슬프도소이다 주 여호와여 주께서 진실로 이 백성과 예루살렘을 크게 속이셨나이다 이르시기를 너희에게 평강이 있으리라 하시더니 칼이 생명에 미쳤나이다

11 På den tid skal det bli meldt til dette folket og til Jerusalem: En vind som dirrer av hete, er på vei mot mitt folk fra de snaue høydene i ørkenen, ikke som når en kaster og renser korn, 

그 때에 이 백성과 예루살렘에 이를 자 있어서 뜨거운 바람이 광야 자산에서 내 딸 백성에게 불어온다 하리라 이는 키질하기 위함도 아니요 정결케 하려함도 아니며

12 nei, en sterkere storm kommer hit på mitt bud. Nå vil jeg også felle dom over dem.

이보다 더 강한 바람이 나를 위하여 오리니 이제 내가 그들에게 심판을 베풀 것이라

13 Som uværsskyer stiger fienden opp, hans vogner er som en virvelvind, hans hester er raskere enn ørner. Ve oss, nå er det ute med oss!

보라 그가 구름 같이 올라 오나니 그 병거는 회리바람 같고 그 말들은 독수리보다 빠르도다 우리에게 화 있도다 우리는 멸망하도다 하리라

14 Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så skal du bli berget. Hvor lenge vil du gi rom for onde tanker i ditt sinn?

예루살렘아 네 마음의 악을 씻어 버리라 그리하면 구원을 얻으리라 네 악한 생각이 네 속에 얼마나 오래 머물겠느냐

15 Hør, det kommer et bud fra Dan, en ulykkesmelding fra Efraim-fjellene.

단에서 소리를 선포하며 에브라임 산에서 재앙을 공포하는도다

16 Si fra til folk: Der er de! Rop det ut over Jerusalem! Fiender kommer fra fjerne land, de setter i hærrop mot byene i Juda.

너희는 열방에 고하며 또 예루살렘에 알게 하기를 에워싸고 치는 자들이 먼 땅에서부터 와서 유다 성읍들을 향하여 소리를 지른다 하라

17 Som vaktmenn på en åker omringer de landet fordi det viste trass mot meg, lyder ordet fra Herren.

그들이 밭을 지키는 자 같이 예루살렘을 에워싸나니 이는 그가 나를 거역한 연고니라 여호와의 말이니라

18 Din atferd og dine gjerninger har ført dette over deg. Det er den beske frukt av din ondskap; nå gjelder det ditt liv. 

네 길과 행사가 이 일들을 부르게 하였나니 이는 너의 악함이라 그 고통이 네 마음에까지 미치느니라

Jeg så –

19 Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte. Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie. Jeg hører lyden av horn og hærrop.

슬프고 아프다 내 마음 속이 아프고 내 마음이 답답하여 잠잠할 수 없으니 이는 나의 심령 네가 나팔소리와 전쟁의 경보를 들음이로다

20 Sammenbrudd på sammenbrudd blir meldt, ja, hele landet er herjet. Mine telt blir plutselig ødelagt, mine teltduker revner brått.

패망에 패망이 연속하여 온 땅이 탈취를 당하니 나의 천막은 홀연히 파멸되며 나의 휘장은 잠시간에 열파되도다

21 Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?

내가 저 기호를 보며 나팔소리 듣기를 어느때까지 할꼬

22 Ja, mitt folk er uforstandig, de kjenner ikke meg. De er uvettige sønner og skjønner ingen ting. De forstår seg på å gjøre ondt, men har ikke vett til å gjøre det gode.

내 백성은 나를 알지 못하는 우준한 자요 지각이 없는 미련한 자식이라 악을 행하기에는 지각이 있으나 선을 행하기에는 무지하도다

23 Jeg så på jorden – den var øde og tom, og på himmelen – dens lys var borte.

내가 땅을 본즉 혼돈하고 공허하며 하늘들을 우러른즉 거기 빛이 없으며

24 Jeg så på fjellene – de skalv, og alle haugene bevet.

내가 산들을 본즉 다 진동하며 작은 산들도 요동하며

25 Jeg så – det fantes ikke et menneske, og alle fugler under himmelen var fløyet.

내가 본즉 사람이 없으며 공중의 새가 다 날아갔으며

26 Jeg så – det fruktbare land var blitt ørken, og alle byene var revet ned. Det var Herren som hadde gjort det i sin brennende vrede. 

내가 본즉 좋은 땅이 황무지가 되었으며 그 모든 성읍이 여호와의 앞 그 맹렬한 진노 앞에 무너졌으니

Herrens plan

27 Så sier Herren: Hele landet skal bli til ørken, men jeg gjør ikke ende på det.

이는 여호와의 말씀에 이 온 땅이 황폐할 것이나 내가 진멸하지는 아니할 것이며

28 Derfor sørger jorden, og himmelen over den mørkner. For jeg har talt og lagt min plan, jeg endrer den ikke og tar den ikke tilbake.

이로 인하여 땅이 슬퍼할 것이며 위의 하늘이 흑암할 것이라 내가 이미 말하였으며 작정하였고 후회하지 아니하였은즉 또한 돌이키지 아니하리라 하셨음이로다

29 Ved lyden av hestfolk og bueskyttere er hver eneste by på flukt. De gjemmer seg i tettskogen og klatrer opp på fjellknauser. Alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem. 

기병과 활쏘는 자의 훤화로 인하여 모든 성읍이 도망하여 수풀에 들어가고 바위에 기어오르며 각 성읍이 버림을 당하여 거기 거하는 사람이 없나니

Sion pynter seg til ingen nytte

30 Du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du kler deg i skarlagen og pynter deg med smykker av gull, om du gjør øynene store med sminke, gjør du deg fin til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de står deg etter livet.

멸망을 당한 자여 네가 어떻게 하려느냐 네가 붉은 옷을 입고 금장식으로 단장하고 눈을 그려 꾸밀찌라도 너의 화장한 것이 헛된 일이라 연인들이 너를 멸시하여 네 생명을 찾느니라

31 Jeg hører stønn som av en kvinne i veer, skrik som når hun føder for første gang. Det er Sions datter som roper og gisper etter luft, strekker hendene ut og sier: «Ve meg, avmektig siger jeg om i hendene på mordere!» 

내가 소리를 들은즉 여인의 해산하는 소리 같고 초산하는 자의 고통하는 소리 같으니 이는 딸 시온의 소리라 그가 헐떡이며 그 손을 펴고 이르기를 내게 화 있도다 살륙하는 자를 인하여 나의 심령이 피곤하도다 하는도다