1 Gå omkring i Jerusalems gater og legg merke til hva dere ser, let på torg og plasser om dere kan finne noen, om det finnes en eneste som gjør rett og legger vinn på trofasthet, så jeg kan tilgi folket i byen.
너희는 예루살렘 거리로 빨리 왕래하며 그 넓은 거리에서 찾아보고 알라 너희가 만일 공의를 행하며 진리를 구하는 자를 한 사람이라도 찾으면 내가 이 성을 사하리라
2 De sier nok «så sant Herren lever», likevel sverger de falskt.
그들이 여호와의 사심으로 맹세할찌라도 실상은 거짓 맹세니라
3 Herre, du ser jo etter trofasthet. Om du slår dem, kjenner de ingen smerte, om du nesten gjør ende på dem, vil de ikke ta imot tukt. De gjør ansiktet hardere enn stein og nekter å vende om.
여호와여 주의 눈이 성실을 돌아보지 아니하시나이까 주께서 그들을 치셨을찌라도 그들이 아픈줄을 알지 못하며 그들을 거의 멸하셨을찌라도 그들이 징계를 받지 아니하고 그 얼굴을 반석보다 굳게 하여 돌아오기를 싫어하므로
4 Jeg tenkte: Det er bare småkårsfolk, de bærer seg tåpelig at; for de kjenner ikke Herrens vei, den rett deres Gud krever.
내가 말하기를 이 무리는 비천하고 우준한 것 뿐이라 여호와의 길, 자기 하나님의 법을 알지 못하니
5 Nå vil jeg gå til de store og tale med dem; de kjenner jo Herrens vei, den rett deres Gud krever. Men de har alle brutt åket og slitt lenkene i stykker.
내가 귀인들에게 가서 그들에게 말하리라 그들은 여호와의 길, 자기 하나님의 법을 안다 하였더니 그들도 일제히 그 멍에를 꺾고 결박을 끊은지라
6 Derfor skal løven fra skogen slå dem ned, steppeulven skal herje blant dem; ved byene ligger leoparden på lur, alle som går ut, blir revet i hjel. For tallrike er deres overtredelser, gang på gang har de falt fra.
그러므로 수풀에서 나오는 사자가 그들을 죽이며 사막의 이리가 그들을 멸하며 표범이 성읍들을 엿보온즉 그리로 나오는 자마다 찢기오리니 이는 그들의 허물이 많고 패역이 심함이니이다
7 Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine sønner har forlatt meg og sverget ved guder som ikke er til. Jeg gav dem det de trengte, men de drev hor, og samlet seg i horehuset.
내가 어찌 너를 사하겠느냐 네 자녀가 나를 버리고 신이 아닌 것들로 맹세하였으며 내가 그들을 배불리 먹인즉 그들이 행음하며 창기의 집에 허다히 모이며
8 De er brunstige, velnærte hester, hver mann vrinsker etter naboens kone.
그들은 살찌고 두루 다니는 수 말 같이 각기 이웃의 아내를 따라 부르짖는도다
9 Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette? lyder ordet fra Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et folk som dette?
나 여호와가 이르노라 내가 어찌 이 일들을 인하여 벌하지 아니하겠으며 내 마음이 이런 나라에 보수하지 않겠느냐
10 Stig opp på byens terrasser, ødelegg dem, men ikke helt! Ta bort vinrankene der, for de hører ikke Herren til.
너희는 그 성벽에 올라가 훼파하되 다 훼파하지 말고 그 가지만 꺾어버리라 여호와의 것이 아님이니라
11 Ja, de har vært troløse mot meg, både Israels og Judas ætt, lyder ordet fra Herren.
나 여호와가 말하노라 이스라엘 족속과 유다 족속이 내게 심히 패역하였느니라
12 De fornekter Herren og sier: «Han gjør ingen ting; ulykken kommer ikke over oss, sverd og sult skal vi ikke se.
그들이 여호와를 인정치 아니하며 말하기를 여호와는 계신 것이 아닌즉 재앙이 우리에게 임하지 않을 것이요 우리가 칼과 기근을 보지 아니할 것이며
13 Profetene skal bli til vind; Herrens ord er ikke i dem, derfor skal det gå dem slik.»
선지자들은 바람이라 말씀이 그들의 속에 있지 아니한즉 그같이 그들이 당하리라 하느니라
14 Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord i din munn til ild og dette folket til ved som ilden skal fortære.
그러므로 만군의 하나님 여호와가 이같이 말하노라 그들이 이 말을 하였은즉 볼찌어다 내가 네 입에 있는 나의 말로 불이 되게 하고 이 백성으로 나무가 되게 하리니 그 불이 그들을 사르리라
Fienden eter opp alt
15 Nå sender jeg mot dere, Israels ætt, et folk som kommer langt bortefra, lyder ordet fra Herren. Det er et uovervinnelig folk, et folk fra gammel tid. Du kjenner ikke deres språk og skjønner ikke hva de sier.
나 여호와가 말하노라 이스라엘 족속아 보라 내가 한 나라를 원방에서 너희에게로 오게 하리니 곧 강하고 오랜 나라이라 그 방언을 네가 알지 못하며 그 말을 네가 깨닫지 못하느니라
16 Deres pilekogger er som en åpen grav, kjemper er de alle sammen.
그 전통은 열린 묘실이요 그 사람들은 다 용사라
17 De eter opp ditt korn og brød, de eter dine sønner og døtre, de eter opp ditt småfe og storfe, de eter dine vintrær og fikentrær. Dine festningsbyer som du stoler på, skal de ødelegge med sverd.
그들이 네 자녀들의 먹을 추수 곡물과 양식을 먹으며 네 양떼와 소떼를 먹으며 네 포도나무와 무화과나무 열매를 먹으며 네가 의뢰하는 견고한 성들을 칼로 파멸하리라
18 Men selv i de dager, lyder ordet fra Herren, vil jeg ikke helt gjøre ende på dere.
나 여호와가 말하노라 그 때에도 내가 너희를 진멸치는 아니하리라
19 Og når dere spør: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» da skal du svare dem: «Likesom dere forlot meg og dyrket fremmede guder i deres eget land, skal dere nå tjene fremmede i et land som ikke tilhører dere.»
그들이 만일 이르기를 우리 하나님 여호와께서 어찌하여 이 모든 일을 우리에게 행하셨느뇨 하거든 너는 그들에게 이르기를 너희가 여호와를 버리고 너희 땅에서 이방 신들을 섬겼은즉 이와 같이 너희 것이 아닌 땅에서 이방인들을 섬기리라 하라
Vil dere ikke ha age for meg?
20 Kunngjør dette i Jakobs ætt, og rop det ut i Juda:
너는 이를 야곱 집에 선포하며 유다에 공포하여 이르기를
21 Hør dette, du uvettige folk som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, og ører, men ikke hører.
우준하여 지각이 없으며 눈이 있어도 보지 못하며 귀가 있어도 듣지 못하는 백성이여 이를 들을찌어다
22 Vil dere ikke ha age for meg eller skjelve for mitt ansikt? lyder ordet fra Herren, jeg som gav havet en sandstrand til grense, en evig ordning som det ikke kan krenke. Om det bryter på, har det ingen makt, om bølgene bruser, når de ikke over.
여호와께서 말씀하시되 너희가 나를 두려워 아니하느냐 내 앞에서 떨지 아니하겠느냐 내가 모래를 두어 바다의 계한을 삼되 그것으로 영원한 계한을 삼고 지나치지 못하게 하였으므로 파도가 흉용하나 그것을 이기지 못하며 뛰노나 그것을 넘지 못하느니라
23 Men dette folket har et trassig og gjenstridig sinn, de har veket av og gått sin vei.
그러나 너희 백성은 배반하며 패역하는 마음이 있어서 이미 배반하고 갔으며
24 De sier ikke med seg selv: «La oss frykte Herren vår Gud, han som sender regn i rette tid, både høstregn og vårregn, og sørger for at vi kan høste inn i de ukene som er fastsatt til det.»
또 너희 마음으로 우리에게 이른 비와 늦은 비를 때를 따라 주시며 우리를 위하여 추수 기한을 정하시는 우리 하나님 여호와를 경외하자 말하지도 아니하니
25 Men fordi dere har gjort ondt, er dette kommet ut av lage; det er syndene deres som holder disse godene borte.
너희 허물이 이러한 일들을 물리쳤고 너희 죄가 너희에게 오는 좋은 것을 막았느니라
26 For det finnes ugudelige menn i mitt folk. De ligger på lur som når fuglefangerne dukker seg ned, setter farlige snarer og fanger mennesker.
내 백성 너희 중에 악인이 있어서 새 사냥군의 매복함 같이 지키며 덫을 놓아 사람을 잡으며
27 Likesom et bur er fullt av fugler, er husene deres fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike,
조롱에 새들이 가득함 같이 너희 집들에 속임이 가득하도다 그러므로 너희가 창대하고 거부가 되어
28 tykke og fete er de. Det flyter over med onde ord. De dømmer ikke rett, tar seg ikke av farløses sak, så den kan lykkes for dem, og sørger ikke for de fattige, så de får sin rett.
살찌고 윤택하며 또 행위가 심히 악하여 자기 이익을 얻으려고 송사 곧 고아의 송사를 공정히 하지 아니하며 빈민의 송사를 공평히 판결치 아니하니
29 Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette? lyder ordet fra Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et folk som dette?
내가 이 일들을 인하여 벌하지 아니하겠으며 내 마음이 이같은 나라에 보수하지 않겠느냐 여호와의 말이니라
30 Det er fæle, ja, grufulle ting som foregår i landet.
이 땅에 기괴하고 놀라운 일이 있도다
31 Profetene spår ved Løgnen, prestene styrer og rår som de vil, og mitt folk vil ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?
선지자들은 거짓을 예언하며 제사장들은 자기 권력으로 다스리며 내 백성은 그것을 좋게 여기니 그 결국에는 너희가 어찌 하려느냐
댓글
댓글 쓰기