구약 성경 예레미야 8장을 소개합니다.

1 På den tid, lyder ordet fra Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene og deres høvdinger, knoklene av prestene og profetene og innbyggerne i Jerusalem ut av gravene 

나 여호와가 말하노라 그 때에 사람들이 유다 왕들의 뼈와 그 방백들의 뼈와 제사장들의 뼈와 선지자들의 뼈와 예루살렘 거민의 뼈를 그 묘실에서 끌어내어

2 og strø dem ut for solen, månen og hele himmelens hær, som de elsket, dyrket og holdt seg til, og som de spurte til råds og bøyde seg for i tilbedelse. De skal ikke bli samlet og gravlagt; til gjødsel på marken skal de bli. 

그들의 사랑하며 섬기며 순복하며 구하며 경배하던 해와 달과 하늘의 뭇 별 아래 쬐리니 그 뼈가 거두이거나 묻히지 못하여 지면에서 분토 같을 것이며

3 Likevel skal alle som blir igjen av denne onde ætt, på alle de stedene jeg driver dem bort til, velge døden framfor livet, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

이 악한 족속의 남아 있는 자, 무릇 내게 쫓겨나서 각처에 남아 있는 자가 사는 것보다 죽는 것을 원하리라 만군의 여호와의 말이니라

Israel kjenner ikke Herrens lov

4 Du skal tale til dem: Så sier Herren: Hvem er det som faller og ikke står opp, går bort og ikke vender tilbake? 

너는 또 그들에게 말하기를 여호와의 말씀에 사람이 엎드러지면 어찌 일어나지 아니하겠으며 사람이 떠나갔으면 어찌 돌아오지 아니하겠느냐

5 Hvorfor skal dette folket i Jerusalem stadig falle fra? De holder fast ved sitt svik og vil slett ikke vende om. 

이 예루살렘 백성이 항상 나를 떠나 물러감은 어찜이뇨 그들이 거짓을 고집하고 돌아오기를 거절하도다

6 Jeg har lyttet og hørt etter. Det er ikke sant, det de sier. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort!» Alle løper vilt av sted som en hest stormer fram i strid. 

내가 귀를 기울여 들은즉 그들이 정직을 말하지 아니하며 그 악을 뉘우쳐서 나의 행한 것이 무엇인고 말하는 자가 없고 전장을 향하여 달리는 말 같이 각각 그 길로 행하도다

7 Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider; turtelduen, svalen og trosten passer tiden da de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke den rett som Herren krever.

공중의 학은 그 정한 시기를 알고 반구와 제비와 두루미는 그 올 때를 지키거늘 내 백성은 여호와의 규례를 알지 못하도다 하셨다 하라

8 Hvordan kan dere si: «Vi er vise, vi har Herrens lov hos oss»? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel. 

너희가 어찌 우리는 지혜가 있고 우리에게는 여호와의 율법이 있다 말하겠느뇨 참으로 서기관의 거짓 붓이 거짓되게 하였나니

9 De vise skal stå der med skam, de blir slått av skrekk og fanges i snaren. De har forkastet Herrens ord. Hva hjelper da deres visdom? 

지혜롭다 하는 자들은 수욕을 받으며 경황 중에 잡히리라 보라 그들이 나 여호와의 말을 버렸으니 그들에게 무슨 지혜가 있으랴

10 Derfor gir jeg deres koner til andre, deres marker til nye eiere. For alle sammen, små og store, søker urett vinning. Profeter og prester farer alle med svik. 

그러므로 내가 그들의 아내를 타인에게 주겠고 그들의 전지를 그 차지할 자들에게 주리니 그들은 가장 작은 자로부터 큰 자까지 다 탐남하며 선지자로부터 제사장까지 다 거짓을 행함이라

11 Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» – og så er det ingen fred. 

그들이 딸 내 백성의 상처를 심상히 고쳐주며 말하기를 평강하다, 평강하다 하나 평강이 없도다

12 De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. Likevel skjemmes de ikke, de eier ikke skam i livet. Derfor skal de falle som de andre; på den tid jeg krever dem til regnskap, skal de stupe, sier Herren.

그들이 가증한 일을 행할 때에 부끄러워하였느냐 아니라 조금도 부끄러워 아니할뿐 아니라 얼굴도 붉어지지 아니하였느니라 그러므로 그들이 엎드러질 자와 함께 엎드러질 것이라 내가 그들을 벌할 때에 그들이 거꾸러지리라 여호와의 말이니라

13 Nå vil jeg høste dem inn, lyder ordet fra Herren. Men det er ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet; bladene er visnet. Jeg vil gi dem igjen etter den frukt de bærer. 

여호와께서 말씀하시되 내가 그들을 진멸하리니 포도나무에 포도가 없을 것이며 무화과나무에 무화과가 없을 것이며 그 잎사귀가 마를 것이라 내가 그들에게 준 것이 없어지리라 하셨나니

Fienden kommer

14 Hvorfor sitter vi stille? Kom sammen! La oss heller dra inn i befestede byer og gå til grunne der!   For Herren vår Gud lar oss gå til grunne, han lar oss drikke giftig vann; for vi har syndet mot Herren. 

우리가 어찌 가만히 앉았으랴 모일찌어다 우리가 견고한 성읍들로나 들어가서 거기서 멸망하자 우리가 여호와께 범죄하였으므로 우리 하나님 여호와께서 우리를 멸하시며 우리에게 독한 물을 마시우심이니라

15 Vi håpet på fred og lykke, men det kommer ikke noe godt; vi ventet en tid med legedom, men se, det er redsel som rår. 

우리가 평강을 바라나 좋은 것이 없으며 고치심을 입을 때를 바라나 놀라움 뿐이로다

16 Lyden av fiendens fnysende hester høres helt fra Dan. Når hans hingster vrinsker, skjelver hele landet. De kommer og eter opp landet, og alt som er i det, byen og dem som bor der. 

그 말의 부르짖음이 단에서부터 들리고 그 준마들의 우는 소리에 온 땅이 진동하며 그들이 이르러 이 땅과 그 소유와 성읍과 그 중의 거민을 삼켰도다

17 Ja, jeg sender mot dere slanger, giftige ormer som ingen kan mane bort. De skal bite dere, lyder ordet fra Herren. 

여호와께서 말씀하시되 내가 술법으로도 제어할 수 없는 뱀과 독사를 너희 중에 보내리니 그것들이 너희를 물리라 하시도다

Profeten lider med sitt folk

18 Jeg er tynget av ulegelig sorg,  mitt hjerte er sykt. 

슬프다 나의 근심이여 어떻게 위로를 얻을 수 있을까 나의 중심이 번뇌하도다

19 Hør nødropet fra mitt folk rundt omkring i landet! Er ikke Herren på Sion, er ikke byens konge der? Hvorfor har de krenket meg med sine gudebilder, med fremmede guder som ingenting er? 

딸 내 백성의 심히 먼 땅에서 부르짖는 소리로다 이르기를 여호와께서 시온에 계시지 아니한가, 그 왕이 그 중에 계시지 아니한가 그러나 여호와께서는 이르시기를 그들이 어찌하여 그 조각한 신상과 이방의 헛된 것들로 나를 격노케 하였는고 하시니

20 Skurden er over, sommeren slutt, men vi er ikke blitt berget. 

추수할 때가 지나고 여름이 다하였으나 우리는 구원을 얻지 못한다 하는도다

21 Jeg er nedbrutt fordi mitt folk er knekket; jeg har sorg, og gru har grepet meg. 

딸 내 백성이 상하였으므로 나도 상하여 슬퍼하며 놀라움에 잡혔도다

22 Finnes det ikke balsam i Gilead, er det ingen lege der? Hvorfor gror da ikke såret som mitt folk har fått? 

길르앗에는 유향이 있지 아니한가 그곳에는 의사가 있지 아니한가 딸 내 백성이 치료를 받지 못함은 어찜인고