구약 성경 예레미야 9장을 소개합니다.

1 Å, om mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de falne i mitt folk. 

어찌하면 내 머리는 물이 되고 내 눈은 눈물 근원이 될꼬 그렇게 되면 살륙 당한 딸 내 백성을 위하여 주야로 곡읍하리로다

Klage over folkets synd

2 Å, om jeg i ødemarken fant nattely for vandringsmenn! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem. For de er alle ekteskapsbrytere, en flokk av troløse menn. 

어찌하면 내가 광야에서 나그네의 유할 곳을 얻을꼬 그렇게 되면 내 백성을 떠나 가리니 그들은 다 행음하는 자요 패역한 자의 무리가 됨이로다

3 De spenner sin tunge som en bue. Ikke på ærlig vis, men ved løgn er de blitt herrer i landet. De går fra ondskap til ondskap, og de kjenner ikke meg, lyder ordet fra Herren.

여호와께서 말씀하시되 그들이 활을 당김 같이 그 혀를 놀려 거짓을 말하며 그들이 이 땅에서 강성하나 진실하지 아니하고 악에서 악으로 진행하며 또 나를 알지 아니하느니라

4 Vokt dere for hverandre, stol ikke engang på en bror! Bror bruker list mot bror, venn går rundt og baktaler venn. 

너희는 각기 이웃을 삼가며 아무 형제든지 믿지 말라 형제마다 온전히 속이며 이웃마다 다니며 비방함이니라

5 De bedrar hverandre, og ingen taler sannhet. De har vendt sin tunge til å tale løgn, de bærer seg ille at og vil ikke vende om. 

그들은 각기 이웃을 속이며 진실을 말하지 아니하며 그 혀로 거짓말 하기를 가르치며 악을 행하기에 수고하거늘

6 Vold følger på vold og svik på svik, og meg vil de ikke kjennes ved, lyder ordet fra Herren.

네 처소는 궤휼 가운데 있도다 그들은 궤휼로 인하여 나 알기를 싫어하느니라 나 여호와의 말이니라 하시니라

7 Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Jeg vil smelte dem og prøve dem. Hva kan jeg ellers gjøre for mitt folk? 

만군의 여호와께서 이같이 말씀하시되 보라 내가 내 딸 백성을 어떻게 처치할꼬 그들을 녹이고 연단하리라

8 Deres tunge er en drepende pil, i deres munn er svikefulle ord. De taler vennlig til sin neste, men i tankene setter de feller for ham. 

그들의 혀는 죽이는 살이라 거짓을 말하며 입으로는 그 이웃에게 평화를 말하나 중심에는 해를 도모하는도다

9 Skulle jeg ikke straffe dem for slikt? lyder ordet fra Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et folk som dette? 

내가 이 일들을 인하여 그들에게 벌하지 아니하겠으며 내 마음이 이런 나라에 보수하지 않겠느냐 여호와의 말이니라

Hvorfor er landet lagt øde?

10 Jeg bryter ut i gråt og klage over fjellene, jeg stemmer i en klagesang over beitene på steppen. De er avsvidd, så ingen ferdes der; det høres ingen rautende buskap. Både himmelens fugler og markens dyr har flyktet og er borte. 

내가 산들을 위하여 곡하며 부르짖으며 광야 목장을 위하여 슬퍼하나니 이는 그것들이 불에 탔으므로 지나는 자가 없으며 거기서 가축의 소리가 들리지 아니하며 공중의 새도 짐승도 다 도망하여 없어졌음이니라

11 Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys, et tilholdssted for sjakaler. Judas byer gjør jeg til ørken, hvor ingen kan bo.

내가 예루살렘으로 무더기를 만들며 시랑의 굴혈이 되게 하겠고 유다 성읍들로 황폐케 하여 거민이 없게 하리라

12 Hvem er så vis at han fatter dette og kan kunngjøre det Herren har talt til ham? Hvorfor er landet lagt øde, avsvidd som en ødemark, så ingen ferdes der?

지혜가 있어서 이 일을 깨달을만한 자가 누구며 여호와의 입의 말씀을 받아서 광포할 자가 누구인고 이 땅이 어찌하여 멸망하여 광야 같이 타서 지나는 자가 없게 되었느뇨

13 Herren svarte: Fordi de sviktet min lov   som jeg la fram for dem, fordi de ikke adlød meg og ikke levde etter loven, 

여호와께서 말씀하시되 이는 그들이 내가 그들의 앞에 세운 나의 법을 버리고 내 목소리를 청종치 아니하며 그대로 행치 아니하고

14 men fulgte sitt harde hjerte og holdt seg til Ba’al-gudene, slik deres fedre hadde lært dem.

그 마음의 강퍅함을 따라 그 열조가 자기에게 가르친 바알들을 좇았음이라

15 Derfor sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Jeg lar dette folket spise malurt og drikke giftig vann. 

그러므로 만군의 여호와 이스라엘의 하나님 내가 말하노라 보라 내가 그들 곧 이 백성에게 쑥을 먹이며 독한 물을 마시우고

16 Jeg sprer dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre kjente, og sender sverdet etter dem til jeg får gjort ende på dem. 

그들과 그들의 조상이 알지 못하던 열국 중에 그들을 헤치고 진멸되기까지 그 뒤로 칼을 보내리라 하셨느니라

Klagerop fra Sion

17 Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi akt! Send bud på klagekonene, så de kommer hit. Kall på de kyndige koner! 

만군의 여호와께서 이같이 말씀하시되 너희는 잘 생각하고 곡하는 부녀를 불러오며 또 보내어 지혜로운 부녀를 불러오되

18 La dem skynde seg å komme og synge klagesang over oss til øynene våre fylles av gråt og tårene drypper fra øyelokkene.

그들로 빨리 와서 우리를 위하여 애곡하게 하여 우리의 눈에서 눈물이 떨어지게 하며 우리 눈꺼풀에서 물이 쏟아지게 하라

19 Hør, klageropet lyder fra Sion: «Å, hvor vi er herjet! Vi må skamme oss dypt, for vi må forlate landet, siden de har lagt våre hjem i grus.»

이는 시온에서 호곡하는 소리가 들려 이르기를 우리가 아주 망하였구나 우리가 크게 수욕을 당하였구나 우리가 그 땅을 떠난 것은 그들이 우리 주택을 헐었음이로다 함이로다

20 Ja, kvinner, hør Herrens ord, lukk øret opp for ordet han taler! Lær deres døtre klagesanger, og lær hverandre sørgesanger: 

부녀들이여 여호와의 말씀을 들으라 너희 귀에 그 입의 말씀을 받으라 너희 딸들에게 애곡을 가르치며 각기 이웃에게 애가를 가르치라

21 «Døden steg inn gjennom vinduene og trengte inn i våre borger. Den rev småbarn bort fra gaten og unge menn fra torgene.»

대저 사망이 우리 창문에 올라오며 우리 궁실에 들어오며 밖에서는 자녀와 거리에서는 청년들을 멸절하려 하느니라

22 Tal således, sier Herren: Lik av mennesker skal ligge som gjødsel ut over marken, som kornband etter høstfolkene; det er ingen som samler dem opp. 

너는 이같이 이르라 여호와의 말씀에 사람의 시체가 분토 같이 들에 떨어질 것이며 추수하는 자의 뒤에 떨어지고 거두지 못한 뭇 같이 되리라 하셨느니라

Den rette ros

23 Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom. 

여호와께서 이같이 말씀하시되 지혜로운 자는 그 지혜를 자랑치 말라 용사는 그 용맹을 자랑치 말라 부자는 그 부함을 자랑치 말라

24 Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, vet at jeg er Herren, som viser miskunn og øver rett og rettferd på jorden. For det er slik jeg vil ha det, lyder ordet fra Herren. 

자랑하는 자는 이것으로 자랑할찌니 곧 명철하여 나를 아는 것과 나 여호와는 인애와 공평과 정직을 땅에 행하는 자인줄 깨닫는 것이라 나는 이 일을 기뻐하노라 여호와의 말이니라

Uomskårne hjerter

25 Dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg vil hjemsøke alle disse som er omskåret: 

여호와께서 말씀하시되 날이 이르면 할례 받은 자와 할례 받지 못한 자를 내가 다 벌하리니

26 Egypt, Juda, Edom, Ammon, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle de andre folkene er uomskåret på kroppen, men hele Israels ætt er uomskåret på hjertet. 

곧 애굽과 유다와 에돔과 암몬 자손과 모압과 및 광야에 거하여 그 머리털을 모지게 깎은 자들에게라 대저 열방은 할례를 받지 못하였고 이스라엘은 마음에 할례를 받지 못하였느니라 하셨느니라