구약 성경 이사야 17장을 소개합니다.

1 Domsord mot Damaskus. Se, nå er det ute med Damaskus! Byen skal bli til en ruinhaug. 

다메섹에 관한 경고라 보라 다메섹이 장차 성읍 모양을 이루지 못하고 무너진 무더기가 될 것이라

2 Byene omkring Aroer blir forlatt; buskaper kan roe seg der uten at noen skremmer dem bort.

아로엘의 성읍들이 버림을 당하리니 양 무리를 치는 곳이 되어 양이 눕되 놀라게 할 자가 없을 것이며

3 Efraim skal miste sin faste borg og Damaskus sitt kongedømme. Resten av Aram skal ikke ha større ære enn Israel, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

에브라임의 요새와 다메섹 나라와 아람의 남은 백성이 멸절하여 이스라엘 자손의 영광 같이 되리라 만군의 여호와의 말씀이니라

4 Den dagen svinner Jakobs herlighet, han som er i så godt hold, skal tæres bort. 

그 날에 야곱의 영광이 쇠하고 그 살찐 몸이 파리하리니

5 Det går som når onnefolkene samler kornet med armen og skjærer aksene av; det blir som når en sanker aks nede i Refa’im-dalen.

마치 추수하는 자가 곡식을 거두어 가지고 그 손으로 이삭을 벤 것 같고 르바임 골짜기에서 이삭을 주운 것 같으리라

6 Bare en etterhøst blir igjen, som når en slår ned olivenfrukter: to – tre finnes øverst i treet og fire – fem på grenene, lyder ordet fra Herren, Israels Gud.

그러나 오히려 주울 것이 남으리니 감람나무를 흔들 때에 가장 높은 가지 꼭대기에 실과 이 삼개가 남음 같겠고 무성한 나무의 가장 먼 가지에 사 오개가 남음 같으리라 이스라엘의 하나님 여호와의 말씀이니라

7 Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper, rette blikket mot Israels Hellige. 

그 날에 사람이 자기를 지으신 자를 쳐다보겠으며 그 눈이 이스라엘의 거룩하신 자를 바라보겠고

8 De skal ikke vende seg mot altrene, som er et verk av deres egne hender, eller se på det deres fingrer har laget, Asjera-pælene og røkelsesaltrene.

자기 손으로 만든 단을 쳐다보지 아니하며 자기 손가락으로 지은 아세라나 태양상을 바라보지 아니할 것이며

9 Den dagen skal deres befestede byer ligge øde likesom de steder hevittene og amorittene forlot da israelittene kom; landet skal bli til en ørken. 

그 날에 그 견고한 성읍들이 옛적에 이스라엘 자손 앞에서 버린 바 된 수풀 속의 처소와 작은 산꼭대기의 처소 같아서 황폐하리니

10 For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket klippen, din tilflukt. Derfor, om du planter den fineste hage og setter fremmede vinranker i den,

이는 네가 자기의 구원의 하나님을 잊어버리며 자기의 능력의 반석을 마음에 두지 않은 까닭이라 그러므로 네가 기뻐하는 식물을 심으며 이방의 가지도 이종하고

11 og om du får dem til å vokse den dagen du planter dem, og spire den morgenen du sår, blir frukten borte når sykdommen kommer, en skade som ikke kan leges. 

네가 심는 날에 울타리로 두르고 아침에 너의 씨로 잘 발육하도록 하였으나 근심과 심한 슬픔의 날에 농작물이 없어지리라

Den lagnad ransmennene får

12 Ve oss! Hør larmen av mange folk! Det larmer som når havet bruser. Bulderet av folkestammer er som drønnet av veldige bølger, 

슬프다 많은 민족이 소동하였으되 바다 파도의 뛰노는 소리 같이 그들이 소동하였고 열방이 충돌하였으되 큰 물의 몰려옴 같이 그들도 충돌하였도다

13 ja, som drønnet av veldige bølger. Men når Herren truer dem, flykter de langt av sted. De jages som agner for vinden på haugene, som den virvlende tistel for stormen. 

열방이 충돌하기를 많은 물의 몰려옴과 같이 하나 주께서 그들을 꾸짖으시리니 그들이 멀리 도망함이 산에 겨가 바람 앞에 흩어짐 같겠고 폭풍 앞에 떠도는 티끌 같을 것이라

14 Ved kveldstid er det redsel som rår, men før morgenen gryr, er de borte. Slik går det med dem som plyndrer oss, slik lagnad får de som raner oss. 

보라 저녁에 두려움을 당하고 아침 전에 그들이 없어졌나니 이는 우리를 노략한 자의 분깃이요 우리를 강탈한 자의 보응이니라