1 Den dagen skal de synge denne sangen i Juda:
그 날에 유다 땅에서 이 노래를 부르리라 우리에게 견고한 성읍이 있음이여 여호와께서 구원으로 성과 곽을 삼으시리로다
2 Vi har en sterk by. Til vern for oss er det reist murer og festningsvoller.Lukk portene opp, så det rettferdige folk kan dra inn, det som holder fast ved sin troskap.
너희는 문들을 열고 신을 지키는 의로운 나라로 들어오게 할찌어다
3 Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg.
주께서 심지가 견고한 자를 평강에 평강으로 지키시리니 이는 그가 주를 의뢰함이니이다
4 Stol da alltid på Herren, for Herren er en evig klippe.
너희는 여호와를 영원히 의뢰하라 주 여호와는 영원한 반석이심이로다
5 Han støter ned dem som bor høyt oppe i en utilgjengelig by. Han jevner byen med jorden og styrter den i støvet.
높은데 거하는 자를 낮추시며 솟은 성을 헐어 땅에 엎으시되 진토에 미치게 하셨도다
6 Den skal tråkkes under fot av de hjelpeløse og fattige.
발이 그것을 밟으리니 곧 빈궁한 자의 발과 곤핍한 자의 걸음이리로다
Lengsel og tillit i nøden
7 De rettferdiges sti er jevn, for de rettskafne baner du vei.
의인의 길은 정직함이여 정직하신 주께서 의인의 첩경을 평탄케 하시도다
8 Herre, vi venter på deg og følger den vei du har påbudt. Vi lengter inderlig etter deg og ditt navn.
여호와여 주의 심판하시는 길에서 우리가 주를 기다렸사오며 주의 이름 곧 주의 기념 이름을 우리 영혼이 사모하나이다
9 Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden.
밤에 내 영혼이 주를 사모하였사온즉 내 중심이 주를 간절히 구하오리니 이는 주께서 땅에서 심판하시는 때에 세계의 거민이 의를 배움이니이다
10 Når den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde.
악인은 은총을 입을찌라도 의를 배우지 아니하며 정직한 땅에서 불의를 행하고 여호와의 위엄을 돌아보지 아니하는도다
11 Herre, din hånd er løftet, men det er ingen som ser det. La dem skamme seg når de får se din brennende iver for folket. La ild fortære dine motstandere!
여호와여 주의 손이 높이 들릴찌라도 그들이 보지 아니하나이다마는 백성을 위하시는 주의 열성을 보면 부끄러워할 것이라 불이 주의 대적을 사르리이다
12 Herre, du hjelper oss til fred. For alt det vi har gjort, også det har du gjort for oss.
여호와여 주께서 우리를 위하여 평강을 베푸시오리니 주께서 우리 모든 일을 우리를 위하여 이루심이니이다
13 Herre, vår Gud! Andre enn du har hatt herredømme over oss. Men bare deg og ditt navn vil vi prise.
여호와 우리 하나님이시여 주 외에 다른 주들이 우리를 관할하였사오나 우리가 주만 의뢰하고 주의 이름을 부르리이다
14 De døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp igjen. Du har krevd dem til regnskap, gjort ende på dem og utslettet hvert minne om dem.
그들은 죽었은즉 다시 살지 못하겠고 사망하였은즉 일어나지 못할 것이니 이는 주께서 벌하여 멸하사 그 모든 기억을 멸절하셨음이니이다
15 Herre, du har gjort folket større, gjort det større og vist din guddomsmakt; du utvidet alle landets grenser.
여호와여 주께서 이 나라를 더 크게 하셨고 이 나라를 더 크게 하셨나이다 스스로 영광을 얻으시고 이 땅의 모든 경계를 확장하셨나이다
16 Herre, de søkte deg i nøden og hvisket fram bønner da du tuktet dem.
여호와여 백성이 환난 중에 주를 앙모하였사오며 주의 징벌이 그들에게 임할 때에 그들이 간절히 주께 기도하였나이다
17 Som kvinnen har det når hun skal føde, når hun vrir seg og skriker under veene, slik har du laget det for oss, Herre.
여호와여 잉태한 여인이 산기가 임박하여 구로하며 부르짖음 같이 우리가 주의 앞에 이러하니이다
18 Vi er som svangre og vrir oss i smerte, men det er som om vi føder vind. Vi har ikke brakt landet fred og frelse, ingen blir født til å bo på jorden.
우리가 잉태하고 고통하였을찌라도 낳은 것은 바람 같아서 땅에 구원을 베풀지 못하였고 세계의 거민을 생산치 못하였나이다
19 Dine døde skal bli levende, de døde legemer som tilhører meg, de skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet! For din dugg er en lysende dugg, og jorden gir døde tilbake til livet.
주의 죽은 자들은 살아나고 우리의 시체들은 일어나리이다 티끌에 거하는 자들아 너희는 깨어 노래하라 주의 이슬은 빛난 이슬이니 땅이 죽은 자를 내어 놓으리로다
20 Gå inn i kamrene dine, mitt folk, lukk dørene etter deg! Hold deg skjult en liten stund, til vreden er gått over!
내 백성아 갈찌어다 네 밀실에 들어가서 네 문을 닫고 분노가 지나기까지 잠간 숨을찌어다
21 Se, Herren går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld. Da skal jorden la det komme for dagen, det blod som er utøst der, og ikke lenger skjule de drepte.
보라 여호와께서 그 처소에서 나오사 땅의 거민의 죄악을 벌하실 것이라 땅이 그 위에 잦았던 피를 드러내고 그 살해 당한 자를 다시는 가리우지 아니하리라
댓글
댓글 쓰기