구약 성경 이사야 40장을 소개합니다.

1 Trøst, ja, trøst mitt folk!sier deres Gud. 

너희 하나님이 가라사대 너희는 위로하라 내 백성을 위로하라


2 Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder. 

너희는 정다이 예루살렘에 말하며 그것에게 외쳐 고하라 그 복역의 때가 끝났고 그 죄악의 사함을 입었느니라 그 모든 죄를 인하여 여호와의 손에서 배나 받았느니라 할찌니라


Rydd vei for Herren!


3 Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen! 

외치는 자의 소리여 가로되 너희는 광야에서 여호와의 길을 예비하라 사막에서 우리 하나님의 대로를 평탄케 하라


4 Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug skal jevnes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. 

골짜기마다 돋우어지며 산마다, 작은 산마다 낮아지며 고르지 않은 곳이 평탄케 되며 험한 곳이 평지가 될 것이요


5 Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet fra Herrens munn. 

여호와의 영광이 나타나고 모든 육체가 그것을 함께 보리라 대저 여호와의 입이 말씀하셨느니라


Guds ord står fast


6 Hør, det er en som roper: «Forkynn!» Jeg spør: «Hva skal jeg forkynne?» «Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet som blomster på marken. 

말하는 자의 소리여 가로되 외치라 대답하되 내가 무엇이라 외치리이까 가로되 모든 육체는 풀이요 그 모든 아름다움은 들의 꽃 같으니


7 Gresset tørker bort, og blomstene visner når Herrens ånde blåser på dem; ja, sannelig, folket er som gress. 

풀은 마르고 꽃은 시듦은 여호와의 기운이 그 위에 붊이라 이 백성은 실로 풀이로다


8 Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 

풀은 마르고 꽃은 시드나 우리 하나님의 말씀은 영영히 서리라 하라


Herren fører folket hjem


9 Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!»

아름다운 소식을 시온에 전하는 자여 너는 높은 산에 오르라 아름다운 소식을 예루살렘에 전하는 자여 너는 힘써 소리를 높이라 두려워 말고 소리를 높여 유다의 성읍들에 이르기를 너희 하나님을 보라 하라


10 Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham. 

보라 주 여호와께서 장차 강한 자로 임하실 것이요 친히 그 팔로 다스리실 것이라 보라 상급이 그에게 있고 보응이 그 앞에 있으며


11 Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. 

그는 목자 같이 양무리를 먹이시며 어린 양을 그 팔로 모아 품에 안으시며 젖먹이는 암컷들을 온순히 인도하시리로다


Ingen er som Gud


12 Hvem har målt havet med sin hule hånd og himmelen med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålvekt? 

누가 손바닥으로 바다 물을 헤아렸으며 뼘으로 하늘을 재었으며 땅의 티끌을 되에 담아 보았으며 명칭으로 산들을, 간칭으로 작은 산들을 달아 보았으랴


13 Hvem har rettledet Herrens Ånd, hvem har lært ham og gitt ham råd? 

누가 여호와의 신을 지도하였으며 그의 모사가 되어 그를 가르쳤으랴


14 Hvem har han bedt om råd så han kunne gi ham forstand, lære ham å gjøre det rette, gi ham kunnskap og vise ham den vei som gir innsikt?

그가 누구로 더불어 의논하셨으며 누가 그를 교훈하였으며 그에게 공평의 도로 가르쳤으며 지식을 가르쳤으며 통달의 도를 보여 주었느뇨


15 Se, folkene er som en dråpe i et spann, som støvgrann på vektskål er de å regne; selv kystene veier ikke mer enn støv. 

보라 그에게는 열방은 통의 한 방울 물 같고 저울의 적은 티끌 같으며 섬들은 떠오르는 먼지 같으니


16 Libanon har ikke brensel nok og ikke nok dyr til brennoffer. 

레바논 짐승들은 번제 소용에도 부족하겠고 그 삼림은 그 화목 소용에도 부족할 것이라


17 For Herren er alle folk som ingen ting, de gjelder ikke det grann for ham. 

그 앞에는 모든 열방이 아무 것도 아니라 그는 그들을 없는 것 같이, 빈 것 같이 여기시느니라


18 Hvem vil dere da ligne Gud med, hva kan dere nevne som har likhet med ham?

그런즉 너희가 하나님을 누구와 같다 하겠으며 무슨 형상에 비기겠느냐


19 Et gudebilde blir støpt av en mester, en gullsmed kler det så med gull og lager sølvkjeder til det. 

우상은 장인이 부어 만들었고 장색이 금으로 입혔고 또 위하여 은사슬을 만든 것이니라


20 Den som skal lage et gudebilde, velger tre som ikke morkner, og søker seg en dyktig mester til å fremstille et bilde som står støtt.

궁핍하여 이런 것을 드리지 못하는 자는 썩지 않는 나무를 택하고 공교한 장인을 구하여 우상을 만들어서 흔들리지 않도록 세우느니라


21 Vet dere ikke, har dere ikke hørt det? Er det ikke kunngjort dere fra først av? Har dere ikke forstått det fra jordens grunnvoll ble lagt: 

너희가 알지 못하였느냐 너희가 듣지 못하였느냐 태초부터 너희에게 전하지 아니하였느냐 땅의 기초가 창조될 때부터 너희가 깨닫지 못하였느냐


22 Herren troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i. 

그는 땅 위 궁창에 앉으시나니 땅의 거민들은 메뚜기 같으니라 그가 하늘을 차일 같이 펴셨으며 거할 천막 같이 베푸셨고


23 Han lar fyrster gå til grunne og utsletter herskere på jorden. 

귀인들을 폐하시며 세상의 사사들을 헛되게 하시나니


24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, så blåser han på dem, så de visner, og stormen virvler dem bort som halmstrå. 

그들은 겨우 심기웠고 겨우 뿌리웠고 그 줄기가 겨우 땅에 뿌리를 박자 곧 하나님의 부심을 받고 말라 회리바람에 불려가는 초개 같도다


25 «Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?» sier Den Hellige. 

거룩하신 자가 가라사대 그런즉 너희가 나를 누구에게 비기며 나로 그와 동등이 되게 하겠느냐 하시느니라


26 Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.

너희는 눈을 높이 들어 누가 이 모든 것을 창조하였나 보라 주께서는 수효대로 만상을 이끌어 내시고 각각 그 이름을 부르시나니 그의 권세가 크고 그의 능력이 강하므로 하나도 빠짐이 없느니라


27 Jakob, hvorfor taler du slik? Israel, hvorfor sier du: «Min livsvei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett»? 

야곱아 네가 어찌하여 말하며 이스라엘아 네가 어찌하여 이르기를 내 사정은 여호와께 숨겨졌으며 원통한 것은 내 하나님에게서 수리하심을 받지 못한다 하느냐


28 Vet du det ikke, har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet, uransakelig er hans forstand. 

너는 알지 못하였느냐 듣지 못하였느냐 영원하신 하나님 여호와, 땅 끝까지 창조하신 자는 피곤치 아니하시며 곤비치 아니하시며 명철이 한이 없으시며


29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. 

피곤한 자에게는 능력을 주시며 무능한 자에게는 힘을 더하시나니


30 Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle. 

소년이라도 피곤하며 곤비하며 장정이라도 넘어지며 자빠지되


31 Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette. 

오직 여호와를 앙망하는 자는 새 힘을 얻으리니 독수리의 날개치며 올라감 같을 것이요 달음박질하여도 곤비치 아니하겠고 걸어가도 피곤치 아니하리로다


댓글

이 블로그의 인기 게시물

구약 성경 잠언 14장을 소개합니다.

구약 성경 잠언 15장을 소개합니다.