구약 성경 이사야 41장을 소개합니다.

1 Vær stille, fjerne kyster, og hør på meg,  la folkene samle nye krefter.  La dem komme og tale sin sak! Sammen vil vi tre fram for retten.

섬들아 내 앞에 잠잠하라 민족들아 힘을 새롭게 하라 가까이 나아오라 그리하고 말하라 우리가 가까이 하여 서로 변론하자

2 Hvem har vakt opp den mannen fra øst som møter seier hvor han går? Hvem gir folkeslag i hans makt og lar ham herske over konger? Med sverdet gjør han dem lik støv, med buen lik fykende halmstrå.

누가 동방에서 사람을 일으키며 의로 불러서 자기 발 앞에 이르게 하였느뇨 열국으로 그 앞에 굴복케 하며 그로 왕들을 치리하게 하되 그들로 그의 칼에 티끌 같게, 그의 활에 불리는 초개 같게 하매

3 Han forfølger dem, og trygt går han fram, han berører knapt nok veien med foten. 

그가 그들을 쫓아서 그 발로 가 보지 못한 길을 안전히 지났나니

4 Hvem var det som satte dette i verk? Han som helt fra begynnelsen kalte slektene fram. Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.

이 일을 누가 행하였느냐 누가 이루었느냐 누가 태초부터 만대를 명정하였느냐 나 여호와라 태초에도 나요 나중 있을 자에게도 내가 곧 그니라

5 Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender skjelver av redsel. Nå nærmer de seg, de kommer. 

섬들이 보고 두려워하며 땅 끝이 무서워 떨며 함께 모여 와서

Gudebilder er laget av mennesker

6 Den ene hjelper den andre og sier til ham: «Ta freidig fatt!» 

각기 이웃을 도우며 그 형제에게 이르기를 너는 담대하라 하고

7 Mesteren setter mot i gullsmeden; den som banker metallet til med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.» Så fester de bildet med nagler, for at det skal stå støtt.

목공은 금장색을 장려하며 마치로 고르게 하는 자는 메질군을 장려하며 가로되 땜이 잘 된다 하며 못을 단단히 박아 우상으로 흔들리지 않게 하는도다

Herren er med Israel

8 Men Israel, du min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, du ætling av Abraham, min venn! 

그러나 나의 종 너 이스라엘아 나의 택한 야곱아 나의 벗 아브라함의 자손아

9 Jeg hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort.»

내가 땅 끝에서부터 너를 붙들며 땅 모퉁이에서부터 너를 부르고 네게 이르기를 너는 나의 종이라 내가 너를 택하고 싫어버리지 아니하였다 하였노라

10 Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd.

두려워 말라 내가 너와 함께 함이니라 놀라지 말라 나는 네 하나님이 됨이니라 내가 너를 굳세게 하리라 참으로 너를 도와 주리라 참으로 나의 의로운 오른손으로 너를 붙들리라

11 Se, alle som er harme på deg, blir til spott og skam. De som setter seg opp mot deg, går til grunne og blir borte. 

보라 네게 노하던 자들이 수치와 욕을 당할 것이요 너와 다투는 자들이 아무 것도 아닌 것 같이 될 것이며 멸망할 것이라

12 Dine motstandere finner du ikke om du leter etter dem. De som går til strid mot deg, skal gå helt til grunne. 

네가 찾아도 너와 싸우던 자들을 만나지 못할 것이요 너를 치는 자들은 아무 것도 아닌 것 같이, 허무한 것 같이 되리니

13 For jeg er Herren din Gud; jeg har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Det er jeg som hjelper deg.»

이는 나 여호와 너의 하나님이 네 오른손을 붙들고 네게 이르기를 두려워 말라 내가 너를 도우리라 할 것임이니라

14 Frykt ikke, Jakob, du arme kryp, og dere, Israels menn! Jeg hjelper deg, lyder ordet fra Herren, Israels Hellige er din forløser. 

지렁이 같은 너 야곱아, 너희 이스라엘 사람들아 두려워 말라 나 여호와가 말하노니 내가 너를 도울 것이라 네 구속자는 이스라엘의 거룩한 자니라

15 Se, jeg gjør deg til en treskeslede, kvass og ny, med mange tagger! Du skal treske fjell og knuse dem og gjøre hauger lik agner. 

보라 내가 너로 이가 날카로운 새 타작 기계를 삼으리니 네가 산들을 쳐서 부스러기를 만들 것이며 작은 산들로 겨 같게 할 것이라

16 Du skal kaste dem i været så vinden tar dem, og stormen sprer dem vidt omkring. Men selv skal du juble i Herren og rose deg av Israels Hellige. 

네가 그들을 까부른즉 바람이 그것을 날리겠고 회리바람이 그것을 흩어버릴 것이로되 너는 여호와로 인하여 즐거워하겠고 이스라엘의 거룩한 자로 인하여 자랑하리라

Herren gjør under i ødemarken

17 De arme og fattige leter etter vann, men forgjeves; tungen brenner av tørst. Jeg, Herren, vil høre deres bønn, Israels Gud forlater dem ikke. 

가련하고 빈핍한 자가 물을 구하되 물이 없어서 갈증으로 그들의 혀가 마를 때에 나 여호와가 그들에게 응답하겠고 나 이스라엘의 하나님이 그들을 버리지 아니할 것이라

18 Jeg lar elver renne fram på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken til sivgrodd tjern og det tørre land til kildevell. 

내가 자산에 강을 열며 골짜기 가운데 샘이 나게 하며 광야로 못이 되게 하며 마른 땅으로 샘 근원이 되게 할 것이며

19 Jeg lar sedrer vokse i ørkenen, akasier, myrter og oliventrær. Jeg planter sypresser i ødemarken sammen med gran og buksbom, 

내가 광야에는 백향목과 싯딤나무와 화석류와 들 감람나무를 심고 사막에는 잣나무와 소나무와 황양목을 함께 두리니

20 så alle kan se og vite at Herrens hånd har utført dette, legge seg på hjerte og skjønne at Israels Hellige har skapt det. 

무리가 그것을 보고 여호와의 손이 지은 바요 이스라엘의 거룩한 자가 창조한 바인줄 알며 헤아리며 깨달으리라

Herren eller avgudene

21 Legg saken fram! sier Herren. Kom med bevisene! sier Jakobs konge. 

나 여호와가 말하노니 너희 우상들은 소송을 일으키라 야곱의 왕이 말하노니 너희는 확실한 증거를 보이라

22 La dem komme og kunngjøre oss det som siden skal skje. Fortell oss hva som før har hendt, så vi kan merke oss det! Eller la oss få høre hva som skal komme, så vi kan vite hva utgangen blir! 

장차 당할 일을 우리에게 진술하라 또 이전 일의 어떠한 것도 고하라 우리가 연구하여 그 결국을 알리라 혹 장래사를 보이며

23 Kunngjør det som en gang skal hende, så vi kan skjønne at dere er guder! Gjør bare noe, godt eller ondt, så vi alle kan se det og undres! 

후래사를 진술하라 너희의 신 됨을 우리가 알리라 또 복을 내리든지 화를 내리라 우리가 함께 보고 놀라리라

24 Se, dere er slett ingenting, og det dere gjør, er ingenting verd. Avskyelig er det å velge dere. 

과연 너희는 아무 것도 아니며 너희 일은 허망하며 너희를 택한 자는 가증하니라

25 Jeg har vakt opp en mann fra nord, og han kommer, fra et land i øst; han skal påkalle mitt navn. Styresmenn tråkker han ned som søle, likesom pottemakeren stamper leire.

내가 한 사람을 일으켜 북방에서 오게 하며 내 이름을 부르는 자를 해 돋는 곳에서 오게 하였나니 그가 이르러 방백들을 회삼물 같이, 토기장이의 진흙을 밟음 같이 밟을 것이니

26 Hvem kunngjorde dette fra først av, så vi kunne vite det? Hvem forkynte det i gammel tid, så vi kunne si: «Det er rett»? Ingen har kunngjort det eller fortalt det, ingen har hørt et ord fra dere. 

누가 처음부터 이 일을 우리에게 고하여 알게 하였느뇨 누가 이전부터 우리에게 고하여 이가 옳다고 말하게 하였느뇨 능히 고하는 자도 없고 보이는 자도 없고 너희 말을 듣는 자도 없도다

27 Jeg er den første som sier til Sion: «Se, der er de!» og sender gledesbud til Jerusalem. 

내가 비로소 시온에 이르기를 너희는 보라 그들을 보라 하였노라 내가 기쁜 소식 전할 자를 예루살렘에 주리라

28 Jeg ser meg om, men det finnes ingen, ikke én som kan gi råd, så jeg kunne spørre dem og få svar. 

내가 본즉 한 사람도 없으며 내가 물어도 그들 가운데 한 말도 능히 대답할 모사가 없도다

29 Nei, alle sammen er ingenting, og det de gjør, er ingenting verd. Gagnløse er deres støpte bilder. 

과연 그들의 모든 행사는 공허하며 허무하며 그들의 부어만든 우상은 바람이요 허탄한 것 뿐이니라