구약 성경 이사야 51장을 소개합니다.

1 Hør på meg, dere som jager etter rettferd, dere som søker Herren! Se på fjellet dere er hogd ut av, på steinbruddet dere er tatt fra. 

의를 좇으며 여호와를 찾아 구하는 너희는 나를 들을찌어다 너희를 떠낸 반석과 너희를 파낸 우묵한 구덩이를 생각하여 보라

2 Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere! Han var bare én da jeg kalte ham, men jeg velsignet ham og gav ham en tallrik ætt. 

너희 조상 아브라함과 너희를 생산한 사라를 생각하여 보라 아브라함이 혈혈단신으로 있을 때에 내가 부르고 그에게 복을 주어 창성케 하였느니라

3 Ja, Herren skal trøste Sion, trøste alle øde steder i landet. Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Der skal være fryd og glede, takkesang og strengespill.

대저 나 여호와가 시온을 위로하되 그 모든 황폐한 곳을 위로하여 그 광야로 에덴 같고 그 사막으로 여호와의 동산 같게 하였나니 그 가운데 기뻐함과 즐거워함과 감사함과 창화하는 소리가 있으리라

4 Lytt til meg, mitt folk, vend øret til, du min folkeætt! For lov går ut fra meg, min rett blir til lys for folkene. 

내 백성이여 내게 주의하라 내 나라여 내게 귀를 기울이라 이는 율법이 내게서부터 발할 것임이라 내가 내 공의를 만민의 빛으로 세우리라

5 Min rettferd nærmer seg, min frelse bryter fram, mine armer skal hjelpe folkene så de får sin rett. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min sterke arm.

내 의가 가깝고 내 구원이 나갔은즉 내 팔이 만민을 심판하리니 섬들이 나를 앙망하여 내 팔에 의지하리라

6 Løft øynene mot himmelen, og se på jorden her nede! Himmelen skal forsvinne som røk, jorden skal slites ut som klær, og de som bor der, skal dø som mygg. Men min frelse skal vare evig, min rettferd skal aldri få ende.

너희는 하늘로 눈을 들며 그 아래의 땅을 살피라 하늘이 연기 같이 사라지고 땅이 옷 같이 해어지며 거기 거한 자들이 하루살이 같이 죽으려니와 나의 구원은 영원히 있고 나의 의는 폐하여지지 아니하리라

7 Hør på meg, dere som har kjennskap til rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd for menneskers hån, bli ikke skremt av deres spottende ord! 

의를 아는 자들아, 마음에 내 율법이 있는 백성들아, 너희는 나를 듣고 사람의 훼방을 두려워 말라 사람의 비방에 놀라지 말라

8 De skal bli som møllspiste klær, lik ulltøy som er fortært av mott. Men min rettferd skal vare evig, min frelse fra slekt til slekt. 

그들은 옷 같이 좀에게 먹힐 것이며 그들은 양털 같이 벌레에게 먹힐 것이로되 나의 의는 영원히 있겠고 나의 구원은 세세에 미치리라

Gud skal hjelpe Sion som i gamle dager

9 Våkn opp, du Herrens arm, våkn opp og kle deg i kraft! Våkn opp som i gamle dager, som i svunne tider! Var det ikke du som felte Rahab og gjennomboret draken? 

여호와의 팔이여 깨소서 깨소서 능력을 베푸소서 옛날 옛시대에 깨신것 같이 하소서 라합을 저미시고 용을 찌르신이가 어찌 주가 아니시며

10 Var det ikke du som tørrla sjøen, som tørket ut vannet i det store dyp og gjorde sjøbunnen til en vei, så de utfridde kunne gå over? 

바다를, 넓고 깊은 물을 말리시고 바다 깊은 곳에 길을 내어 구속 얻은 자들로 건너게 하신이가 어찌 주가 아니시니이까

11 Nå skal de vende tilbake, de som Herren fridde ut. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal nå dem igjen, sorg og sukk skal flykte. 

여호와께 구속된 자들이 돌아와서 노래하며 시온으로 들어와서 그 머리 위에 영영한 기쁨을 쓰고 즐거움과 기쁨을 얻으리니 슬픔과 탄식이 달아나리이다

12 Jeg er den som trøster dere. Hvem er da du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? 

가라사대 너희를 위로하는 자는 나여늘 나여늘 너는 어떠한 자이기에 죽을 사람을 두려워하며 풀같이 될 인자를 두려워하느냐

13 Hvorfor glemmer du Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll? Hvorfor skjelver du stadig, dagen lang, for undertrykkerens raseri når han sikter på å ødelegge deg? Hvor blir det vel av hans raseri? 

하늘을 펴고 땅의 기초를 정하고 너를 지은 자 여호와를 어찌하여 잊어버렸느냐 너를 멸하려고 예비하는 저 학대자의 분노를 어찌하여 항상 종일 두려워하느냐 학대자의 분노가 어디 있느냐

14 Snart skal den lenkebundne slippe fri; han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød.

결박된 포로가 속히 놓일 것이니 죽지도 아니할 것이요 구덩이로 내려가지도 아니할 것이며 그 양식이 핍절하지도 아니하리라

15 Jeg er Herren din Gud som setter havet i opprør, så bølgene bruser, Herren, Allhærs Gud, er hans navn. 

나는 네 하나님 여호와라 바다를 저어서 그 물결로 흉용케 하는 자니 내 이름은 만군의 여호와니라

16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd. Jeg som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll, sier til Sion: «Du er mitt folk.» 

내가 내 말을 네 입에 두고 내 손 그늘로 너를 덮었나니 이는 내가 하늘을 펴며 땅의 기초를 정하며 시온에게 이르기를 너는 내 백성이라 하려 하였음이니라

Våkn opp, Jerusalem!

17 Våkn opp, våkn opp og reis deg, Jerusalem, du som måtte drikke vredens beger fra Herrens hånd og tømme helt til bunns den skålen som gjorde deg ør! 

여호와의 손에서 그 분노의 잔을 마신 예루살렘이여 깰찌어다 깰찌어다 일어설찌어다 네가 이미 비틀걸음 치게 하는 큰 잔을 마셔 다하였도다

18 Av alle sønnene hun fikk, var det ingen som ville leie henne. Av alle de barna hun fostret, var det ikke én som tok henne i hånden.

네가 낳은 모든 아들 중에 너를 인도할 자가 없고 너의 양육한 모든 아들 중에 그 손으로 너를 이끌 자도 없도다

19 Ulykker rammet deg dobbelt opp – hvem syntes synd på deg? – herjing og ødeleggelse, sult og sverd – hvem var det som trøstet deg? 

이 두가지 일이 네게 당하였으니 누가 너를 위하여 슬퍼하랴 곧 황폐와 멸망이요 기근과 칼이라 내가 어떻게 너를 위로하랴

20 Maktesløse lå dine sønner på alle gatehjørner, som antilopen i garnet, rammet av Herrens brennende vrede, av trusselen fra din Gud.

네 아들들이 곤비하여 그물에 걸린 영양 같이 온 거리 모퉁이에 누웠으니 그들에게 여호와의 분노와 네 하나님의 견책이 가득하였도다

21 Så hør nå dette, du stakkar, du som er drukken, men ikke av vin! 

그러므로 너 곤고하며 포도주가 아니라도 취한 자여 이 말을 들으라

22 Så sier Herren, din Herre og Gud, som strider for sitt folk: Se, nå tar jeg ut av din hånd den skålen som gjorde deg ør; aldri mer skal du drikke av min brennende vredes beger. 

네 주 여호와, 그 백성을 신원하시는 네 하나님이 이같이 말씀하시되 보라 내가 비틀걸음 치게 하는 잔 곧 나의 분노의 큰 잔을 네 손에서 거두어서 너로 다시는 마시지 않게 하고

23 Jeg rekker det til dem som plaget deg, til dem som sa: «Legg deg ned, så vi kan gå over deg!» Du måtte gjøre din rygg lik flat mark, lik en vei som de drog fram på. 

그 잔을 너를 곤고케 하던 자들의 손에 두리라 그들은 일찌기 네게 이르기를 엎드리라 우리가 넘어가리라 하던 자들이라 너를 넘어가려는 그들의 앞에 네가 네 허리를 펴서 땅 같게, 거리 같게 하였느니라 하시니라