1 Hvem er han som kommer fra Edom, fra Bosra i blodrøde klær, han som er så prektig kledd og skrider fram i sin store kraft? «Det er jeg, jeg som taler i rettferd, jeg som har makt til å frelse.»
에돔에서 오며 홍의를 입고 보스라에서 오는 자가 누구뇨 그 화려한 의복 큰 능력으로 걷는 자가 누구뇨 그는 내니 의를 말하는 자요 구원하기에 능한 자니라
2 Hvorfor er din kappe så rød, lik klærne til en som tråkker druer?
어찌하여 네 의복이 붉으며 네 옷이 포도즙 틀을 밟는 자 같으뇨
3 «Alene tråkket jeg i vinpressen, av folkene var ingen med meg. Jeg tråkket på dem i min vrede og trampet dem ned i min harme. Da sprutet deres blod på mine klær, hele min drakt ble tilsølt.
만민 중에 나와 함께한 자가 없이 내가 홀로 포도즙틀을 밟았는데 내가 노함을 인하여 무리를 밟았고 분함을 인하여 짓밟았으므로 그들의 선혈이 내 옷에 뛰어 내 의복을 다 더럽혔음이니
4 For jeg hadde gjengjeldelsens dag i tanken, mitt utløsnings-år var kommet.
이는 내 원수 갚는 날이 내 마음에 있고 내 구속할 해가 왔으나
5 Jeg så meg om, det var ingen som hjalp, jeg ble forferdet, men fikk ingen støtte. Da var det min egen arm som hjalp meg, min harme som støttet meg.
내가 본즉 도와주는 자도 없고 붙들어 주는 자도 없으므로 이상히 여겨 내 팔이 나를 구원하며 내 분이 나를 붙들었음이라
6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede og knuste dem i min harme; deres blod lot jeg renne til jorden.»
내가 노함을 인하여 만민을 밟았으며 내가 분함을 인하여 그들을 취케 하고 그들의 선혈로 땅에 쏟아지게 하였느니라
Folket angrer og ber om frelse
7 Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og prise ham for hans storverk, for alt det Herren har gjort for oss, for den store godhet som han i all sin nåde og miskunn har vist mot Israels ætt.
내가 여호와께서 우리에게 베푸신 모든 자비와 그 찬송을 말하며 그 긍휼을 따라, 그 많은 자비를 따라 이스라엘 집에 베푸신 큰 은총을 말하리라
8 Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, sønner som aldri sviker.» Og han ble en frelser for dem.
여호와께서 말씀하시되 그들은 실로 나의 백성이요 거짓을 행치 아니하는 자녀라 하시고 그들의 구원자가 되사
9 I all deres trengsel var det ingen trengsel. Hans egen engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av.
그들의 모든 환난에 동참하사 자기 앞의 사자로 그들을 구원하시며 그 사랑과 그 긍휼로 그들을 구속하시고 옛적 모든 날에 그들을 드시며 안으셨으나
10 Men de viste bare trass og krenket hans Hellige Ånd. Så snudde han om og ble deres fiende, han kjempet selv imot dem.
그들이 반역하여 주의 성신을 근심케 하였으므로 그가 돌이켜 그들의 대적이 되사 친히 그들을 치셨더니
11 Da tenkte de på gamle dager, på Moses, som var hans tjener: Hvor er han som tok opp fra vannet ham som ble hyrden over hans hjord? Hvor er han som gav ham sin Hellige Ånd i hjertet?
백성이 옛적 모세의 날을 추억하여 가로되 백성과 양무리의 목자를 바다에서 올라오게 하신 자가 이제 어디 계시뇨 그들 중에 성신을 두신 자가 이제 어디 계시뇨
12 Han lot sin herlige arm gå fram på høyre side av Moses og kløvde vannet foran folket for å skape seg et evig navn.
그 영광의 팔을 모세의 오른손과 함께하시며 그 이름을 영영케 하려 하사 그들 앞에서 물로 갈라지게 하시고
13 Han lot dem gå gjennom dypet som hesten på steppen, og de snublet ikke.
그들을 깊음으로 인도하시되 말이 광야에 행함과 같이 넘어지지 않게 하신 자가 이제 어디 계시뇨
14 Som når en buskap går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
여호와의 신이 그들로 골짜기로 내려가는 가축 같이 편히 쉬게 하셨도다 주께서 이같이 주의 백성을 인도하사 이름을 영화롭게 하셨나이다 하였느니라
15 Se ned fra himmelen, ja, se fra din hellige, herlige bolig! Hvor er din brennende iver og din kraft? Du holder tilbake fra meg din inderlige medynk og miskunn.
주여 하늘에서 굽어 살피시며 주의 거룩하고 영화로운 처소에서 보옵소서 주의 열성과 주의 능하신 행동이 이제 어디 있나이까 주의 베푸시던 간곡한 자비와 긍휼이 내게 그쳤나이다
16 Du er da likevel vår far! Abraham kjenner oss ikke, og Israel vet ikke om oss. Men du, Herre, er vår far, fra gammel tid er ditt navn vår forløser.
주는 우리 아버지시라 아브라함은 우리를 모르고 이스라엘은 우리를 인정치 아니할찌라도 여호와여 주는 우리의 아버지시라 상고부터 주의 이름을 우리의 구속자라 하셨거늘
17 Herre, hvorfor fører du oss bort fra dine veier? Hvorfor gjør du oss hardhjertet, så vi ikke frykter deg? Vend om for dine tjeneres skyld, de stammer som er din eiendom!
여호와여 어찌하여 우리로 주의 길에서 떠나게 하시며 우리의 마음을 강퍅케 하사 주를 경외하지 않게 하시나이까 원컨대 주의 종들 곧 주의 산업인 지파들을 위하사 돌아오시옵소서
18 En kort tid fikk folket eie ditt tempel, så trampet våre fiender din helligdom ned.
주의 거룩한 백성이 땅을 차지한지 오래지 아니하여서 우리의 대적이 주의 성소를 유린하였사오니
19 Det er blitt med oss som om du aldri hadde rådd over oss, som om ditt navn ikke var nevnt over oss.
우리는 주의 다스림을 받지 못하는 자 같으며 주의 이름으로 칭함을 받지 못하는 자 같이 되었나이다
댓글
댓글 쓰기