구약 성경 전도서 1장을 소개합니다.

1 Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.

다윗의 아들 예루살렘 왕 전도자의 말씀이라

2 Alt er tomhet, sier Forkynneren, ja, alt er bare tomhet.

전도자가 가로되 헛되고 헛되며 헛되고 헛되니 모든 것이 헛되도다

3 Hva har menneskene igjen for sitt strev, av alt de sliter med under solen? 

사람이 해 아래서 수고하는 모든 수고가 자기에게 무엇이 유익한고

4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden står alltid ved lag. 

한 세대는 가고 한 세대는 오되 땅은 영원히 있도다

5 Solen går opp, og solen går ned, så skynder den seg tilbake til stedet der den går opp. 

해는 떴다가 지며 그 떴던 곳으로 빨리 돌아가고

6 Vinden blåser mot sør, så dreier den mot nord; stadig snur og skifter den og tar fatt på samme rundgang igjen. 

바람은 남으로 불다가 북으로 돌이키며 이리 돌며 저리 돌아 불던 곳으로 돌아가고

7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. 

모든 강물은 다 바다로 흐르되 바다를 채우지 못하며 어느 곳으로 흐르든지 그리로 연하여 흐르느니라

8 Mannen blir trett av å tale og får ikke sagt det han vil. Øyet blir ikke mett av å se, og øret får aldri nok av å høre. 

만물의 피곤함을 사람이 말로 다 할 수 없나니 눈은 보아도 족함이 없고 귀는 들어도 차지 아니하는도다

9 Det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje. Det fins ikke noe nytt under solen. 

이미 있던 것이 후에 다시 있겠고 이미 한 일을 후에 다시 할찌라 해 아래는 새 것이 없나니

10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel vært der før, helt fra eldgammel tid. 

무엇을 가리켜 이르기를 보라 이것이 새 것이라 할 것이 있으랴 우리 오래 전 세대에도 이미 있었느니라

11 Ingen tenker på slekter som var; og slekter som en gang kommer, vil heller ikke leve i minnet hos dem som siden skal følge. 

이전 세대를 기억함이 없으니 장래 세대도 그 후 세대가 기억함이 없으리라

Forkynneren vil granske livet

12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel, i Jerusalem.

나 전도자는 예루살렘에서 이스라엘 왕이 되어

13 Jeg satte meg fore å granske og utforske med visdom alt det som skjer under himmelen. Det er et plagsomt strev Gud har gitt menneskene.

마음을 다하며 지혜를 써서 하늘 아래서 행하는 모든 일을 궁구하며 살핀즉 이는 괴로운 것이니 하나님이 인생들에게 주사 수고하게 하신 것이라

14 Jeg så på alt som hender, det som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.

내가 해 아래서 행하는 모든 일을 본즉 다 헛되어 바람을 잡으려는 것이로다

15 Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.

구부러진 것을 곧게 할 수 없고 이지러진 것을 셀 수 없도다

16 Jeg sa i mitt stille sinn: Se, jeg har fått større og rikere visdom enn noen annen som har hersket i Jerusalem før meg. Mye har jeg lært å kjenne av visdom og kunnskap.

내가 마음 가운데 말하여 이르기를 내가 큰 지혜를 많이 얻었으므로 나보다 먼저 예루살렘에 있던 자보다 낫다 하였나니 곧 내 마음이 지혜와 지식을 많이 만나 보았음이로다

17 Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne, å få kjennskap til uforstand og dårskap. Men jeg fant at også det er jag etter vind.

내가 다시 지혜를 알고자 하며 미친 것과 미련한 것을 알고자 하여 마음을 썼으나 이것도 바람을 잡으려는 것인줄을 깨달았도다

18 For med stor visdom følger mange kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte. 

지혜가 많으면 번뇌도 많으니 지식을 더하는 자는 근심을 더하느니라