구약 성경 전도서 2장을 소개합니다.

1 Jeg sa i mitt stille sinn:Nå vil jeg prøve gleden og nyte det som er godt! Men også dette var tomhet.

나는 내 마음에 이르기를 자, 내가 시험적으로 너를 즐겁게 하리니 너는 낙을 누리라 하였으나 본즉 이것도 헛되도다

2 Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig», og om gleden: «Hva skal den tjene til?»

내가 웃음을 논하여 이르기를 미친 것이라 하였고 희락을 논하여 이르기를 저가 무엇을 하는가 하였노라

3 Da kom jeg på den tanken at jeg skulle kvikke meg opp med vin, men la forstanden styre meg med visdom. Jeg ville holde meg til dårskapen inntil jeg fikk se hva som er best for menneskene under himmelen den korte tiden livet varer.

내 마음에 궁구하기를 내가 어떻게 하여야 내 마음에 지혜로 다스림을 받으면서 술로 내 육신을 즐겁게 할까 또 어떻게 하여야 어리석음을 취하여서 천하 인생의 종신토록 생활함에 어떤 것이 쾌락인지 알까 하여

4 Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vingårder,

나의 사업을 크게 하였노라 내가 나를 위하여 집들을 지으며 포도원을 심으며

5 anla hager og parker og plantet alle slags frukttrær i dem. 

여러 동산과 과원을 만들고 그 가운데 각종 과목을 심었으며

6 Jeg bygde dammer for å vanne en skog med voksende trær. 

수목을 기르는 삼림에 물주기 위하여 못을 팠으며

7 Jeg kjøpte treller og trellkvinner, og andre treller ble født i mitt hus. Storfe og småfe fikk jeg også, i større mengde enn noen annen som levde i Jerusalem før meg. 

노비는 사기도 하였고 집에서 나게도 하였으며 나보다 먼저 예루살렘에 있던 모든 자보다도 소와 양떼의 소유를 많게 하였으며

8 Jeg samlet meg også sølv og gull og rikdom fra andre konger og land. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner.

은금과 왕들의 보배와 여러 도의 보배를 쌓고 또 노래하는 남녀와 인생들의 기뻐하는 처와 첩들을 많이 두었노라

9 Jeg ble stor, ja, større enn noen som levde i Jerusalem før meg. Men min visdom beholdt jeg. 

내가 이같이 창성하여 나보다 먼저 예루살렘에 있던 모든 자보다 지나고 내 지혜도 내게 여전하여

10 Alt det mine øyne begjærte, lot jeg dem få; jeg nektet meg ingen glede. Hjertet gledet seg over alt mitt strev, og det var lønnen for all min møye.

무엇이든지 내 눈이 원하는 것을 내가 금하지 아니하며 무엇이든지 내 마음이 즐거워하는 것을 내가 막지 아니하였으니 이는 나의 모든 수고를 내 마음이 기뻐하였음이라 이것이 나의 모든 수고로 말미암아 얻은 분복이로다

11 Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen. 

그 후에 본즉 내 손으로 한 모든 일과 수고한 모든 수고가 다 헛되어 바람을 잡으려는 것이며 해 아래서 무익한 것이로다

Visdom og dårskap

12 Jeg gav meg til å tenke over visdom, uforstand og dårskap. Hva skal vel kongens ettermann gjøre? Det som andre har gjort for lenge siden.

내가 돌이켜 지혜와 망령됨과 어리석음을 보았나니 왕의 뒤에 오는 자는 무슨 일을 행할꼬 행한지 오랜 일일 뿐이리라

13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, likesom lyset er bedre enn mørket. 

내가 보건대 지혜가 우매보다 뛰어남이 빛이 어두움보다 뛰어남 같도다

14 Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke. Men jeg skjønte også at samme lagnad møter dem begge. 

지혜자는 눈이 밝고 우매자는 어두움에 다니거니와 이들의 당하는 일이 일반인 줄을 내가 깨닫고

15 Da sa jeg i mitt stille sinn: Slik det går dåren, skal det gå meg. Hva skal all min visdom tjene til? Jeg svarte i mitt stille sinn: Også dette er tomhet. 

심중에 이르기를 우매자의 당한 것을 나도 당하리니 내가 어찌하여 지혜가 더하였던고 이에 내가 심중에 이르기를 이것도 헛되도다

16 For minnet om den vise lever ikke lenger enn minnet om dåren. I dager som kommer, er alt for lenge siden glemt. Ja, den vise må dø, han likesom dåren.

지혜자나 우매자나 영원토록 기억함을 얻지 못하나니 후일에는 다 잊어버린지 오랠 것임이라 오호라 지혜자의 죽음이 우매자의 죽음과 일반이로다

17 Da ble jeg lei av livet, for jeg mislikte det som skjer under solen. Alt er tomhet og jag etter vind. 

이러므로 내가 사는 것을 한하였노니 이는 해 아래서 하는 일이 내게 괴로움이요 다 헛되어 바람을 잡으려는 것임이로다

18 Jeg ble lei av alt mitt strev, alt slitet jeg har hatt under solen. Jeg må jo overlate alt til den som kommer etter meg. 

내가 해 아래서 나의 수고한 모든 수고를 한하였노니 이는 내 뒤를 이을 자에게 끼치게 됨이라

19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre som skal rå over det jeg har vunnet med mitt strev og min visdom under solen. Også dette er tomhet.

그 사람이 지혜자일찌 우매자일찌야 누가 알랴마는 내가 해 아래서 내 지혜를 나타내어 수고한 모든 결과를 저가 다 관리하리니 이것도 헛되도다

20 Da ble jeg grepet av fortvilelse over alt det strev jeg har hatt under solen. 

이러므로 내가 해 아래서 수고한 모든 수고에 대하여 도리어 마음으로 실망케 하였도다

21 Det hender jo at et menneske strever med visdom, kunnskap og dyktighet og må gi det i arv til en annen som ikke har hatt noe bry med det. Også det er tomhet, en stor ulykke. 

어떤 사람은 그 지혜와 지식과 재주를 써서 수고하였어도 그 얻은 것을 수고하지 아니한 자에게 업으로 끼치리니 이것도 헛된 것이라 큰 해로다

22 Hva har da mennesket igjen for alt sitt slit og strev som han har plaget seg med under solen? 

사람이 해 아래서 수고하는 모든 수고와 마음에 애쓰는 것으로 소득이 무엇이랴

23 Alle hans dager er fulle av smerte, og alt det han driver med, bringer sorg. Ikke engang om natten faller hans hjerte til ro. Også dette er tomhet. 

일평생에 근심하며 수고하는 것이 슬픔 뿐이라 그 마음이 밤에도 쉬지 못하나니 이것도 헛되도다

Alt er en gave fra Gud

24 Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd. 

사람이 먹고 마시며 수고하는 가운데서 심령으로 낙을 누리게 하는 것보다 나은 것이 없나니 내가 이것도 본즉 하나님의 손에서 나는 것이로다

25 For hvem kan spise og være glad uavhengig av ham? 

먹고 즐거워하는 일에 누가 나보다 승하랴

26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede  til de mennesker han synes om. Men syndere gir han strevet med å samle og sanke, og siden må de gi alt sammen til dem som Gud synes om. Også dette er tomhet, jag etter vind. 

하나님이 그 기뻐하시는 자에게는 지혜와 지식과 희락을 주시나 죄인에게는 노고를 주시고 저로 모아 쌓게 하사 하나님을 기뻐하는 자에게 주게 하시나니 이것도 헛되어 바람을 잡으려는 것이로다