구약 성경 전도서 3장을 소개합니다.

1 Alt har sin faste tid,alt som skjer under himmelen, har sin tid:

천하에 범사가 기한이 있고 모든 목적이 이룰 때가 있나니

2 en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; 

날 때가 있고 죽을 때가 있으며 심을 때가 있고 심은 것을 뽑을 때가 있으며

3 en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; 

죽일 때가 있고 치료 시킬 때가 있으며 헐 때가 있고 세울 때가 있으며

4 en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; 

울 때가 있고 웃을 때가 있으며 슬퍼할 때가 있고 춤출 때가 있으며

5 en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; 

돌을 던져 버릴 때가 있고 돌을 거둘 때가 있으며 안을 때가 있고 안는 일을 멀리 할 때가 있으며

6 en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste; 

찾을 때가 있고 잃을 때가 있으며 지킬 때가 있고 버릴 때가 있으며

7 en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; 

찢을 때가 있고 꿰맬 때가 있으며 잠잠할 때가 있고 말할 때가 있으며

8 en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred. 

사랑할 때가 있고 미워할 때가 있으며 전쟁할 때가 있고 평화할 때가 있느니라

Tid og evighet

9 Hva har den som arbeider, igjen for alt sitt strev? 

일하는 자가 그 수고로 말미암아 무슨 이익이 있으랴

10 Jeg så det plagsomme strev som Gud har gitt menneskene. 

하나님이 인생들에게 노고를 주사 애쓰게 하신 것을 내가 보았노라

11 Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist. 

하나님이 모든 것을 지으시되 때를 따라 아름답게 하셨고 또 사람에게 영원을 사모하는 마음을 주셨느니라 그러나 하나님의 하시는 일의 시종을 사람으로 측량할 수 없게 하셨도다

12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. 

사람이 사는 동안에 기뻐하며 선을 행하는 것보다 나은 것이 없는 줄을 내가 알았고

13 Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud. 

사람마다 먹고 마시는 것과 수고함으로 낙을 누리는 것이 하나님의 선물인 줄을 또한 알았도다

14 Jeg skjønte at alt det Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har laget det så for at menneskene skal ha age for ham. 

무릇 하나님의 행하시는 것은 영원히 있을 것이라 더 할 수도 없고 덜 할 수도 없나니 하나님이 이같이 행하심은 사람으로 그 앞에서 경외하게 하려 하심인 줄을 내가 알았도다

15 Det som er, har en gang vært, og det som skal hende, har hendt før. Gud tar fram igjen det som svant.

이제 있는 것이 옛적에 있었고 장래에 있을 것도 옛적에 있었나니 하나님은 이미 지난 것을 다시 찾으시느니라

16 Videre så jeg under solen: Der retten skulle rå, var det ondskap, på rettferds sted var det gudløshet. 

내가 해 아래서 또 보건대 재판하는 곳에 악이 있고 공의를 행하는 곳에도 악이 있도다

17 Da sa jeg i mitt stille sinn: Det er Gud som skal dømme de rettferdige og de onde. Han har fastsatt en tid for alle ting og for alt som blir gjort. 

내가 심중에 이르기를 의인과 악인을 하나님이 심판하시리니 이는 모든 목적과 모든 일이 이룰 때가 있음이라 하였으며

Mennesker og dyr har samme lagnad

18 Jeg tenkte med meg selv om menneskene: Gud prøver dem så de kan se at de i seg selv ikke er mer enn dyr. 

내가 심중에 이르기를 인생의 일에 대하여 하나님이 저희를 시험하시리니 저희로 자기가 짐승보다 다름이 없는 줄을 깨닫게 하려 하심이라 하였노라

19 Den samme lagnad venter både mennesker og dyr. Den ene skal dø som den andre, samme livsånde har de alle. Mennesker har ingen fortrinn framfor dyr. For alt er tomhet. 

인생에게 임하는 일이 짐승에게도 임하나니 이 둘에게 임하는 일이 일반이라 다 동일한 호흡이 있어서 이의 죽음 같이 저도 죽으니 사람이 짐승보다 뛰어남이 없음은 모든것이 헛됨이로다

20 Alle går til det samme sted. Alle er kommet av jord og skal bli til jord igjen. 

다 흙으로 말미암았으므로 다 흙으로 돌아가나니 다 한 곳으로 가거니와

21 Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd farer ned i jorden? 

인생의 혼은 위로 올라가고 짐승의 혼은 아래 곧 땅으로 내려가는 줄을 누가 알랴

22 Jeg så at det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid; det er den lodd han har fått. For hvem lar ham se det som siden skal komme? 

그러므로 내 소견에는 사람이 자기 일에 즐거워하는 것보다 나은 것이 없나니 이는 그의 분복이라 그 신후사를 보게 하려고 저를 도로 데리고 올 자가 누구이랴