구약 성경 잠언 8장을 소개합니다.

1 Hør, hvordan visdommen roper og forstanden hever sin røst!

지혜가 부르지 아니하느냐 명철이 소리를 높이지 아니하느냐

2 Den står på bakketoppen ved veien, nettopp der hvor stiene møtes.

그가 길 가의 높은 곳과 사거리에 서며

3 Ved portene som fører inn i byen, ved inngangen til portene roper den høyt:

성문 곁과 문 어귀와 여러 출입하는 문에서 불러 가로되

4 Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst.

사람들아 내가 너희를 부르며 내가 인자들에게 소리를 높이노라

5 Lær klokskap, dere uerfarne, få nå forstand, dere dårer!

어리석은 자들아 너희는 명철할찌니라 미련한 자들아 너희는 마음이 밝을찌니라 너희는 들을찌어다

6 Hør! Viktige ting vil jeg tale om, fra min munn kommer rettvise ord.

내가 가장 선한 것을 말하리라 내 입술을 열어 정직을 내리라

7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr det onde.

내 입은 진리를 말하며 내 입술은 악을 미워하느니라

8 Hvert ord fra min munn er rett, det er ikke noe galt eller vrangt i dem.

내 입의 말은 다 의로운즉 그 가운데 굽은 것과 패역한 것이 없나니

9 De er enkle for den forstandige, lette å skjønne for dem som har kunnskap.

이는 다 총명 있는 자의 밝히 아는바요 지식 얻은 자의 정직히 여기는바니라

10 Ta imot min advarsel heller enn sølv, den kunnskap jeg gir, framfor utsøkt gull.

너희가 은을 받지 말고 나의 훈계를 받으며 정금보다 지식을 얻으라

11 For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den. 

대저 지혜는 진주보다 나으므로 무릇 원하는 것을 이에 비교할 수 없음이니라

Visdommens frukt

12 Jeg, visdommen, har klokskap til granne, jeg har kunnskap og gir gode råd.

나 지혜는 명철로 주소를 삼으며 지식과 근신을 찾아 얻나니

13 Frykt for Herren er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, dårlig atferd og løgnaktig tale.

여호와를 경외하는 것은 악을 미워하는 것이라 나는 교만과 거만과 악한 행실과 패역한 입을 미워하느니라

14 Jeg gir råd og hjelp til fremgang, jeg har forstand og styrke.

내게는 도략과 참 지식이 있으며 나는 명철이라 내게 능력이 있으므로

15 Ved meg kan konger herske og fyrster fastsette hva som er rett.

나로 말미암아 왕들이 치리하며 방백들이 공의를 세우며

16 Ved meg kan stormenn styre og alle høvdinger dømme rettferdig.

나로 말미암아 재상과 존귀한 자 곧 세상의 모든 재판관들이 다스리느니라

17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, finner meg.

나를 사랑하는 자들이 나의 사랑을 입으며 나를 간절히 찾는 자가 나를 만날 것이니라

18 Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettmessig vinning.

부귀가 내게 있고 장구한 재물과 의도 그러하니라

19 Min frukt er bedre enn det fineste gull, min vinning bedre enn utsøkt sølv.

내 열매는 금이나 정금보다 나으며 내 소득은 천은보다 나으니라

20 Jeg går på rettferdighetens vei, holder meg midt på de rette stier.

나는 의로운 길로 행하며 공평한 길 가운데로 다니나니

21 Så gir jeg rikdom til dem som elsker meg, og fyller deres forrådsrom. 

이는 나를 사랑하는 자로 재물을 얻어서 그 곳간에 채우게 하려함이니라

Visdommens opphav

22 Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid.

여호와께서 그 조화의 시작 곧 태초에 일하시기 전에 나를 가지셨으며

23 I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.

만세전부터, 상고부터, 땅이 생기기 전부터 내가 세움을 입었나니

24 Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann.

아직 바다가 생기지 아니하였고 큰 샘들이 있기 전에 내가 이미 났으며

25 Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født,

산이 세우심을 입기 전에, 언덕이 생기기 전에 내가 이미 났으니

26 før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden.

하나님이 아직 땅도, 들도, 세상 진토의 근원도 짓지 아니하셨을 때에라

27 Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet,

그가 하늘을 지으시며 궁창으로 해면에 두르실 때에 내가 거기 있었고

28 da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder strømme sterkt.

그가 위로 구름 하늘을 견고하게 하시며 바다의 샘들을 힘 있게 하시며

29 Da han satte en grense for havet, så vannet stanset der han bød, og han la jordens grunnvoll,

바다의 한계를 정하여 물로 명령을 거스리지 못하게 하시며 또 땅의 기초를 정하실 때에

30 da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.

내가 그 곁에 있어서 창조자가 되어 날마다 그 기뻐하신바가 되었으며 항상 그 앞에서 즐거워하였으며

31 Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna.

사람이 거처할 땅에서 즐거워하며 인자들을 기뻐하였었느니라

32 Så hør nå på meg, mine barn! Sæle er de som følger mine veier.

아들들아 이제 내게 들으라 내 도를 지키는 자가 복이 있느니라

33 Hør på min formaning, og slå ikke vrak på den! Så skal dere bli vise.

훈계를 들어서 지혜를 얻으라 그것을 버리지 말라

34 Sæl er den som hører på meg, som daglig våker ved mine dører og holder vakt ved mine porter.

누구든지 내게 들으며 날마다 내 문 곁에서 기다리며 문설주 옆에서 기다리는 자는 복이 있나니

35 For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.

대저 나를 얻는 자는 생명을 얻고 여호와께 은총을 얻을 것임이니라

36 Men den som ikke finner meg, skader seg selv, alle som hater meg, elsker døden. 

그러나 나를 잃는 자는 자기의 영혼을 해하는 자라 무릇 나를 미워하는 자는 사망을 사랑하느니라