1 Ja, alt dette la jeg meg på sinne for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite noe om alt det som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat.
내가 마음을 다하여 이 모든 일을 궁구하며 살펴 본즉 의인과 지혜자나 그들의 행하는 일이나 다 하나님의 손에 있으니 사랑을 받을는지 미움을 받을는지 사람이 알지 못하는 것은 모두 그 미래임이니라
2 En og samme lagnad møter alle, både rettferdige og onde, den gode og rene og den som er uren, den som ofrer, og den som ikke ofrer. Det går likt med den gode og synderen, likt med den som sverger, og den som er redd for å sverge.
모든 사람에게 임하는 모든 것이 일반이라 의인과 악인이며 선하고 깨끗한 자와 깨끗지 않은 자며 제사를 드리는 자와 제사를 드리지 아니하는 자의 결국이 일반이니 선인과 죄인이며 맹세하는 자와 맹세하기를 무서워 하는 자가 일반이로다
3 Det er det vonde med alt som skjer under solen, at alle får samme lagnad. Så lenge menneskene lever, er deres hjerte fullt av ondskap og uforstand. Og siden må de gå til de døde.
모든 사람의 결국이 일반인 그것은 해 아래서 모든 일 중에 악한 것이니 곧 인생의 마음에 악이 가득하여 평생에 미친 마음을 품다가 후에는 죽은 자에게로 돌아가는 것이라
4 Det er håp for den som hører til blant alle de levende. Det er bedre å være en levende hund enn en død løve.
모든 산 자 중에 참예한 자가 소망이 있음은 산 개가 죽은 사자보다 나음이니라
5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.
무릇 산 자는 죽을 줄을 알되 죽은 자는 아무 것도 모르며 다시는 상도 받지 못하는 것은 그 이름이 잊어버린바 됨이라
6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen.
그 사랑함과 미워함과 시기함이 없어진지 오래니 해 아래서 행하는 모든 일에 저희가 다시는 영영히 분복이 없느니라
7 Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har jo for lenge siden samtykket i det du gjør.
너는 가서 기쁨으로 네 식물을 먹고 즐거운 마음으로 네 포도주를 마실찌어다 이는 하나님이 너의 하는 일을 벌써 기쁘게 받으셨음이니라
8 La alltid dine klær være hvite, og la det aldri mangle olje på ditt hode!
네 의복을 항상 희게하며 네 머리에 향 기름을 그치지 않게 할찌니라
9 Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle dager i ditt tomme liv som Gud har gitt deg under solen. For dette er din lodd i livet, midt i alt det strev og slit som du har under solen.
네 헛된 평생의 모든 날 곧 하나님이 해 아래서 네게 주신 모든 헛된 날에 사랑하는 아내와 함께 즐겁게 살찌어다 이는 네가 일평생에 해 아래서 수고하고 얻은 분복이니라
10 Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.
무릇 네 손이 일을 당하는대로 힘을 다하여 할찌어다 네가 장차 들어갈 음부에는 일도 없고 계획도 없고 지식도 없고 지혜도 없음이니라
11 Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, og ikke de tapre som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden møter dem alle.
내가 돌이켜 해 아래서 보니 빠른 경주자라고 선착하는 것이 아니며 유력자라고 전쟁에 승리하는 것이 아니며 지혜자라고 식물을 얻는 것이 아니며 명철자라고 재물을 얻는 것이 아니며 기능자라고 은총을 입는 것이 아니니 이는 시기와 우연이 이 모든 자에게 임함이라
12 For mennesket kjenner ikke sin tid. Lik fisk som er fanget i det onde garn, lik fugl som har gått i snaren, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når ulykken brått kommer over dem.
대저 사람은 자기의 시기를 알지 못하나니 물고기가 재앙의 그물에 걸리고 새가 올무에 걸림 같이 인생도 재앙의 날이 홀연히 임하면 거기 걸리느니라
Den fattiges visdom blir foraktet
13 Jeg har også sett hvordan det går med visdommen her under solen, enda den syntes meg så stor:
내가 또 해 아래서 지혜를 보고 크게 여긴 것이 이러하니
14 Det var en liten by, og i den var det noen få menn. Da kom det en mektig konge mot den. Han kringsatte byen og bygde store bolverk mot den.
곧 어떤 작고 인구가 많지 않은 성읍에 큰 임금이 와서 에워싸고 큰 흉벽을 쌓고 치고자 할 때에
15 Det fantes der i byen en mann som var fattig, men vis. Han kunne ha berget byen med sin visdom, men ikke et menneske tenkte på denne fattige mannen.
그 성읍 가운데 가난한 지혜자가 있어서 그 지혜로 그 성읍을 건진 것이라 그러나 이 가난한 자를 기억하는 사람이 없었도다
16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom blir foraktet, og ingen hører på det han sier.
그러므로 내가 이르기를 지혜가 힘보다 낫다마는 가난한 자의 지혜가 멸시를 받고 그 말이 신청되지 아니한다 하였노라
17 Vismenns ord som høres i ro, er bedre enn høvdingens rop blant dårer.
종용히 들리는 지혜자의 말이 우매자의 어른의 호령보다 나으니라
18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men én synder kan ødelegge mye godt.
지혜가 병기보다 나으니라 그러나 한 죄인이 많은 선을 패궤케 하느니라
댓글
댓글 쓰기