1 Til korlederen. Etter «Den åttende». En Davids-salme.
2 Redd meg, Herre! De fromme er borte, det fins ikke trofaste mennesker mer.
여호와여 도우소서 경건한 자가 끊어지며 충실한 자가 인생 중에 없어지도소이다
3 Hver mann taler løgn med sin neste, har falske lepper og tvedelt sinn.
저희가 이웃에게 각기 거짓을 말함이여 아첨하는 입술과 두 마음으로 말하는도다
4 Måtte Herren utrydde alle dem som har falskhet på leppene og store ord på tungen!
여호와께서 모든 아첨하는 입술과 자랑하는 혀를 끊으시리니
5 De sier: «Tungen gir oss styrke, og vi har leppene med oss. Hvem kan da mestre oss?»
저희가 말하기를 우리의 혀로 이길찌라 우리 입술은 우리 것이니 우리를 주관할 자 누구리요 함이로다
6 «Fordi vergeløse undertrykkes, og fattige stønner, vil jeg reise meg nå,» sier Herren. «Jeg vil frelse dem som lengter etter hjelp.»
여호와의 말씀에 가련한 자의 눌림과 궁핍한 자의 탄식을 인하여 내가 이제 일어나 저를 그 원하는 안전 지대에 두리라 하시도다
7 Herrens ord er rene ord, lik sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset.
여호와의 말씀은 순결함이여 흙 도가니에 일곱번 단련한 은 같도다
8 Herre, du vil bevare oss, alltid verne oss mot denne slekt,
여호와여 저희를 지키사 이 세대로부터 영영토록 보존하시리이다
9 når gudløse mennesker farer omkring, og usseldom får makten blant folk.
비루함이 인생 중에 높아지는 때에 악인이 처처에 횡행하는도다
댓글
댓글 쓰기