1 Se, Herrens hånd er ikke så kortat han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre.
여호와의 손이 짧아 구원치 못하심도 아니요 귀가 둔하여 듣지 못하심도 아니라
2 Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.
오직 너희 죄악이 너희와 너희 하나님 사이를 내었고 너희 죄가 그 얼굴을 가리워서 너희를 듣지 않으시게 함이니
3 Hendene deres er tilsølt med blod og fingrene flekket med skyld, leppene taler løgn, og tungen mumler svikefulle ord.
이는 너희 손이 피에, 너희 손가락이 죄악에 더러웠으며 너희 입술은 거짓을 말하며 너희 혀는 악독을 발함이라
4 Ingen stevner en annen med rette, og ingen fører sak på ærlig vis. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger urett og føder ondskap.
공의대로 소송하는 자도 없고 진리대로 판결하는 자도 없으며 허망한 것을 의뢰하며 거짓을 말하며 잔해를 잉태하여 죄악을 생산하며
5 De klekker ut orme-egg og vever spindelvev. Den som eter av eggene, må dø; knuser du et, kommer det fram en orm.
독사의 알을 품으며 거미줄을 짜나니 그 알을 먹는 자는 죽을 것이요 그 알이 밟힌즉 터져서 독사가 나올 것이니라
6 Det de vever, duger ikke til klær, ingen kan kle seg med det de lager. Det de gjør, er ondskaps gjerning, fra deres hender kommer voldsverk.
그 짠 것으로는 옷을 이룰 수 없을 것이요 그 행위로는 자기를 가리울 수 없을 것이며 그 행위는 죄악의 행위라 그 손에는 강포한 행습이 있으며
7 De er raske på foten til det som er ondt, og snare til å utøse uskyldig blod. De tenker bare onde tanker, der de ferdes, er herjing og ødeleggelse.
그 발은 행악하기에 빠르고 무죄한 피를 흘리기에 신속하며 그 사상은 죄악의 사상이라 황폐와 파멸이 그 길에 끼쳐졌으며
8 De kjenner ikke fredens vei, det fins ingen rett i deres spor. De går krokveier, og den som ferdes der, kjenner ikke fred.
그들은 평강의 길을 알지 못하며 그들의 행하는 곳에는 공의가 없으며 굽은 길을 스스로 만드나니 무릇 이 길을 밟는 자는 평강을 알지 못하느니라
9 Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørkt, på lysning, men vi går i stummende mørke.
그러므로 공평이 우리에게서 멀고 의가 우리에게 미치지 못한즉 우리가 빛을 바라나 어두움 뿐이요 밝은 것을 바라나 캄캄한 가운데 행하므로
10 Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som folk uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen, i vår beste alder er vi som døde.
우리가 소경 같이 담을 더듬으며 눈 없는 자 같이 두루 더듬으며 낮에도 황혼때 같이 넘어지니 우리는 강장한 자 중에서도 죽은 자 같은지라
11 Vi brummer alle som bjørner, vi klynker og klager som duer. Vi venter på rettferd, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
우리가 곰 같이 부르짖으며 비둘기 같이 슬피 울며 공평을 바라나 없고 구원을 바라나 우리에게서 멀도다
12 Du ser at våre synder er mange, våre overtredelser vitner imot oss. Ja, våre synder vet vi om, våre misgjerninger kjenner vi:
대저 우리의 허물이 주의 앞에 심히 많으며 우리의 죄가 우리를 쳐서 증거하오니 이는 우리의 허물이 우리와 함께 있음이라 우리의 죄악을 우리가 아나이다
13 Vi har gjort opprør mot Herren, har fornektet ham og vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om vold og frafall, og mumlet svikefulle ord som var avlet i hjertet.
우리가 여호와를 배반하고 인정치 아니하며 우리 하나님을 좇는데서 돌이켜 포학과 패역을 말하며 거짓말을 마음에 잉태하여 발하니
14 Derfor er retten drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. På torget er sannheten falt, og det som er rett, kommer ingen vei.
공평이 뒤로 물리침이 되고 의가 멀리 섰으며 성실이 거리에 엎드러지고 정직이 들어가지 못하는도다
15 Troskapen er blitt borte, og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt i hans øyne – at det ikke var retten som rådde.
성실이 없어지므로 악을 떠나는 자가 탈취를 당하는도다 여호와께서 이를 감찰하시고 그 공평이 없은 것을 기뻐 아니하시고
16 Han så at ikke én trådte fram, og undret seg over at ingen førte hans sak. Da var det hans egen arm som hjalp ham, hans egen rettferd som støttet ham.
사람이 없음을 보시며 중재자 없음을 이상히 여기셨으므로 자기 팔로 스스로 구원을 베푸시며 자기의 의를 스스로 의지하사
17 Han tok rettferd på seg som brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Så kledde han seg i hevnens drakt og hyllet seg i brennende iver som en kappe.
의로 호심경을 삼으시며 구원을 그 머리에 써서 투구를 삼으시며 보수로 속옷을 삼으시며 열심을 입어 겉옷을 삼으시고
18 Han gjengjelder folk etter det de har gjort, med harme mot uvenner, hevn over fiender, selv mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.
그들의 행위대로 갚으시되 그 대적에게 분노하시며 그 원수에게 보응하시며 섬들에게 보복하실 것이라
19 De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst. For den kommer lik en veldig flom som drives fram av Herrens storm.
서방에서 여호와의 이름을 두려워하겠고 해돋는 편에서 그의 영광을 두려워할 것은 여호와께서 그 기운에 몰려 급히 흐르는 하수 같이 오실 것임이로다
20 Han kommer til Sion som forløser, til alle dem av Jakobs ætt som vender om fra synd, lyder ordet fra Herren.
여호와께서 가라사대 구속자가 시온에 임하며 야곱 중에 죄과를 떠나는 자에게 임하리라
21 Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.
여호와께서 또 가라사대 내가 그들과 세운 나의 언약이 이러하니 곧 네 위에 있는 나의 신과 네 입에 둔 나의 말이 이제부터 영영토록 네 입에서와 네 후손의 입에서와 네 후손의 후손의 입에서 떠나지 아니하리라 하시니라 여호와의 말씀이니라
댓글
댓글 쓰기