1 Hør, hvordan visdommen roper og forstanden hever sin røst! 지혜가 부르지 아니하느냐 명철이 소리를 높이지 아니하느냐 2 Den står på bakketoppen ved veien, nettopp der hvor stiene møtes. 그가 길 가의 높은 곳과 사거리에 서며 3 Ved portene som fører inn i byen, ved inngangen til portene roper den høyt: 성문 곁과 문 어귀와 여러 출입하는 문에서 불러 가로되 4 Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst. 사람들아 내가 너희를 부르며 내가 인자들에게 소리를 높이노라 5 Lær klokskap, dere uerfarne, få nå forstand, dere dårer! 어리석은 자들아 너희는 명철할찌니라 미련한 자들아 너희는 마음이 밝을찌니라 너희는 들을찌어다 6 Hør! Viktige ting vil jeg tale om, fra min munn kommer rettvise ord. 내가 가장 선한 것을 말하리라 내 입술을 열어 정직을 내리라 7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr det onde. 내 입은 진리를 말하며 내 입술은 악을 미워하느니라 8 Hvert ord fra min munn er rett, det er ikke noe galt eller vrangt i dem. 내 입의 말은 다 의로운즉 그 가운데 굽은 것과 패역한 것이 없나니 9 De er enkle for den forstandige, lette å skjønne for dem som har kunnskap. 이는 다 총명 있는 자의 밝히 아는바요 지식 얻은 자의 정직히 여기는바니라 10 Ta imot min advarsel heller enn sølv, den kunnskap jeg gir, framfor utsøkt...
댓글
댓글 쓰기